Legemiddelmangel

• — Ønskelig og lovlig handel
  — Parallellhandel er både politisk ønskelig og fullt lovlig. Det som er ulovlig er å legge hindringer i veien for parallellhandel, og det egentlige problemet i denne saken ligger i leverandørenes praksis med kvotering av legemidler, sier Øystein Askim, juridisk direktør i Apokjeden og styre­leder i Legemiddelgrossistforeningen. Denne kvoteringspraksisen er, etter vår oppfatning, i de fleste tilfeller direkte ulovlig, fortsetter han.
• — Problemene med parallelleksport er overdrevet
  Statens legemiddelverk jobber aktivt med informasjon og veiledning når legemiddelmangel oppstår. Hvordan beskrives situasjonen sett fra deres ståsted?
• — Strukturelle endringer må til
  Administrerende direktør Andreas Berg i MSD peker på at det foregår en omvendt harryhandel med legemidler. Verken selger eller kjøper kan lastes for dette, ifølge direktøren, det må gjøres strukturelle grep hvis man ønsker å ytterligere sikre landets legemiddelforsyning.
• Problemer med pris og parallelleksport
  — For å få bukt med ­legemiddel­mangel trenger vi en politisk ansvarliggjøring og et fokus på kvalitet og verdsetting av medisinske fremskritt i behandlingen i stedet for at legemidler utelukkende skal ha lavest mulig pris, mener ­administrerende direktør Karita Bekkemellem i Legemiddelindustriforeningen (LMI).
• Legemiddelmangel – resultat av feilslått legemiddelpolitikk?
  Nasjonal politikk forverrer norske brukeres tilgang til legemidler. Det hevder NFF-leder Tove Ytterbø, som mener det er aktørene på markedet og myndighetene som har et felles ansvar for å rydde opp.
• Steile fronter om årsaken til legemiddelmangel
  Legemiddelmangel kan potensielt få fatale følger for norske pasienter. Leveringsproblemer fra industrien, og grossistenes utnytting av mulighetene som ligger i parallelleksport, utgjør potensielle trusler for forsyningssikkerheten. Mangelen på en samlet norsk legemiddelpolitikk gis mye av skylden fra sentrale aktører.