Motivasjon og informasjon

Ifølge Legemiddelverkets «Bivirkningsrapport 2007» har antallet bivirkningsmeldinger fra farmasøyter sunket det siste året - en tendens som begynte alt i 2006. I en studie utført i forbindelse med en hovedfagsoppgave ved Universitetet i Tromsø, oppgir apotekfarmasøyter mangel på tid og ressurser som begrensende faktorer i meldingsarbeidet. Samtidig svarer de at bivirkningsrapportering bidrar til å gjøre jobben mer interessant.

Apotekfarmasøyter har etter hvert fått svært mange oppgaver som skal presses inn i en hektisk hverdag. Det er bare en naturlig konsekvens at noe må nedprioriteres, i alle fall periodevis. Men er det ikke synd å kutte ned på oppgaver som beriker yrkesutøvelsen?

For at spontanrapporteringssystemet skal bli mest mulig smidig, bør helsemyndighetene sørge for å gjøre bivirkningsrapportering skikkelig kjent blant publikum. Informasjon er og blir nøkkelen til suksess. Det er spesielt viktig å nå ut til folk som benytter natur(lege)midler, da disse produktene gjerne anses som «ufarlige» av brukerne. Opplyste kunder vil være langt lettere for apotekfarmasøyten å «håndtere», og dermed vil motivasjonen til meldearbeidet trolig stige.

Nasjonalt folkehelseinstitutt og Mattilsynet er i ferd med å opprette et register for kosmetikkbivirkninger. Enda en ny oppgave står altså for døren i apotek - å rapportere tilfeller av bivirkninger ved bruk av kosmetiske produkter. Igjen gjelder det å markedsføre tiltaket overfor publikum, og igjen gjelder det å motivere arbeidstakerne som skal levere rapportene. Det finnes ingen vei utenom, hvis myndighetene vil ha et godt resultat.

(Publisert i NFT nr. 7-8/2008, s. 5)