- Norge tømmes for medisin

- Myndighetenes overfokus på pris har resultert i at parallelleksporten fra Norge er stor og økende. Den er i dag større en parallellimporten, forteller rådgiver Tor Frostelid i Legemiddelindustriforeningen (LMI).

- Dette kan lett skade legemiddelforsyningen i et så lite marked som det norske. I ytterste konsekvens kan vi gå tom for enkelte legemidler, advarer han.

- Tredobling

Men skaden har allerede skjedd:

- Vi har opplevd å gå tom for et mindre produkt, sier kommunikasjonsdirektør Mona Strøm Arnøy i AstraZeneca.

- Økt parallelleksport fra norske grossister utfordrer leveringsdyktigheten vår. Det synes vi er beklagelig, sier hun.

Selskapet hennes er ikke alene om denne utfordringen.

- Vi har også vært farlig nær å gå tom for legemidler - opptil flere ganger bare i år, forteller Victor Hoff, direktør for Avdeling for samfunnskontakt i GlaxoSmithKline (GSK).

- Parallelleksporten av våre produkter er tredoblet det siste året. Samtidig har parallellimporten falt nesten helt bort, ifølge Hoff.

- Situasjonen har blitt uforutsigbar, sier han.

Også Sykehusapotekene ANS har registrert økningen.

- Vi er kjent med at leveringssituasjonen for enkelte produkter til tider har vært anstrengt på grunn av lave grossistlagre, sier fagdirektør Hans Petter H. Johannessen i Sykehusapotekene.

- Men svikt i leveringsplikten kan ha flere årsaker, understreker han.

Fikk ikke cellegift

GSK benytter alle de tre norske grossistene og opplever parallelleksport blant de fleste legemidlene sine. Det samme gjør Roche, som sliter spesielt på kreftsiden.

- For vår del kan økt parallelleksport resultere i at vi ikke får levert tilstrekkelig kreftlegemidler til norske pasienter, noe vi allerede har sett tendensen til det siste halvåret, sier Elin Sagbakken, External Affairs Manager i Roche.

For nettopp kreftlegemidler skal være blant de mest utsatte legemidlene for parallelleksport. Dette har Sykehusapoteket ved Radiumhospitalet fått merke.

- I vinter har vi hatt problemer med å skaffe to av cellegiftene vi bruker, det ene har grossisten hatt problemer med å levere i lengre tid, forteller Elisabeth Bring, avdelingsleder ved apotekets publikumsavdeling.

- Hva som er årsaken til leveringsproblemene, vet jeg ikke, men vi er ikke fornøyde med situasjonen, sier hun.

- Dette kan få veldig store konsekvenser, særlig for pasienter som bruker cellegift sammen med strålebehandling. I disse tilfellene ville vi måtte legge om hele behandlingsregimet. Hittil har vi klart å unngå den situasjonen fordi andre styrker av samme legemiddel har vært tilgjengelig, men vi frykter følgene den dagen så ikke er tilfelle, sier Bring.

Lang leveringstid

Et produkt som har vært utsatt hos AstraZeneca i år, er Meronem, et bredspektret penicillin som brukes til pasienter med alvorlige infeksjoner.

- Som produsent prøver vi å beregne produksjonen til det norske markedet så nøyaktig som mulig, men slik situasjonen er nå er det ikke alltid vi treffer like bra, sier Strøm Arnøy.

Roche sliter spesielt med at flere av legemidlene deres er biologiske produkter, noe som gjør produksjonsprosessene kompliserte.

- I tillegg går flere av produktene våre på de samme produksjonslinjene, og hvert enkelt land får levert varer i henhold til sine salgsestimater flere måneder i forveien. For legemidler i vekst er ledetiden, det vil si tiden fra man legger inn en bestilling til man mottar varen på lager, lang og det er små buffere å gå på utover estimert behov i den norske markedet, sier Sagbakken.

Det er legemidler der økonomiske insentiver er til stede, det vil si legemidler med høy verdi og lavt volum, som er spesielt utsatt for parallelleksport.

- Både myndighetene og de tre grossistene må være oppmerksomme på denne utfordringen, sier Victor Hoff i GSK.

- Grossistene og apotekene er forpliktet til å hele tiden være klare for en beredskapssituasjon, understreker han.

- Hva skjer dersom en pandemisituasjon skulle oppstå når enkelte legemiddellagre er så marginale som nå? undres han.

Vil avregistrere legemidler

Stabilt lave, norske priser på legemidler forklarer økningen i parallelleksporten. Flere i bransjen spør seg om det er rimelig at høykostlandet Norge skal ha de billigste legemidlene i Vest-Europa.

- Ja, mener departementet.

- Nei, mener Tor Frostelid i LMI, som ber myndighetene revurdere målsettingene med norsk legemiddelpolitikk.

Han er redd produsentene vil vende Norge ryggen. Situasjonen er allerede så ugunstig at GSK vurderer å avregistrere enkelte av sine produkter og ta de ut av det norske markedet i sin helhet.

- Enkelte produkter med lavt volum gir rett og slett ingen lønnsomhet. Vi taper faktisk penger på noen pakninger. Lavt prisnivå og for høy årlig registreringssum er årsakene. Vi kommer til å ta kontakt med Statens legemiddelverk for å høre om de mener alvor med å ville beholde noen av våre produkter på markedet. Da må det i tilfelle skje noe, opplyser Victor Hoff.

Statssekretær Kari Henriksen (Ap) i HOD synes imidlertid ikke dette eller anstrengt legemiddelforsyning er grunn nok til å endre politikken.

- Vi ser ingen grunn til endring av kurs nå og vil holde fast på hovedmålsettingene for norsk pris- og refusjonspolitikk inntil videre, sier hun.

Les mer om en ny prisundersøkelse som grundig dokumenterer kostnadsnivået på norske legemidler i neste nummer av Norsk Farmaceutisk Tidsskrift.