Vil programfeste legemiddelsamtaler med eldre
Hvis det blir som Bærum Arbeiderparti og Gunvor Solheim foreslår, vil Arbeiderpartiet sentralt programfeste legemiddelsamtaler med farmasøyt for eldre både hjemme og på institusjon.
Hvis det blir som Bærum Arbeiderparti og Gunvor Solheim foreslår, vil Arbeiderpartiet sentralt programfeste legemiddelsamtaler med farmasøyt for eldre både hjemme og på institusjon.
La belle epoque – den vakre epoken – kalles ofte de siste tiårene før verdenskrigen brøt løs i 1914. Tro på vitenskapen, demokratisering, gode kommunikasjoner og økt levestandard ga grunn til optimisme. Også innen farmasi og medisin var dette en vekstperiode. Men i storpolitikken rådet nasjonalisme, imperialisme og opprustning.
— Helsestyresmaktene si kaving for å oppnå lågast mogleg pris på legemiddel er ikkje nødvendigvis samfunnsmessig lønsamt, hevdar helseøkonom og farmasøyt Jan Anders Istad. — Stykkprisfinansiering aukar effektiviteten, men kva med kvalitetskrav? Og kva med forskingsstimulans som sikrar framtida? spør han.
Erik Pomp gir her et svar på kommentarene som kom til artikkelen hans i NFT nr. 2/2008, «Farmasøyten: Korrekturleser eller bidragsyter til riktigere legemiddelbruk?»
Denne artikkelen er ikke nødvendigvis først og fremst farmasihistorisk. Det er mer en oppsummering av hva jeg har funnet at Henrik Ibsen kan ha blitt påvirket av i apotektiden – og hva dette kan ha betydd for forfatterskapet hans.
Eldre over 65 år bruker nesten halvparten av alle legemidlene i Norge og minst 33 prosent av alle medisinene som virker på nervesystemet. Men det finnes ikke god dokumentasjon på at psykofarmaka virker på gamle mennesker. Derimot er det dokumentert store bivirkninger.
For andre året på rad sank i fjor antallet bivirkningsmeldinger. Ikke fordi norske pasienter har færre bivirkninger, men fordi apotekfarmasøyter melder mindre – blant annet på grunn av tidspress og manglende motivasjon. Legemiddelmyndighetene er bekymret, NFF-lederen skuffet.
Redaktøren har ordet, NFT nr. 5/2008.
Ho veit meir om naturmiddel og plantebaserte varer enn nordmenn flest. Nettopp difor er ho nok òg reddare enn oss andre. Ikkje minst er ho alvorleg dedisert til å hindre flest mogleg «grøne vidunderterapiar» i å kome på marknaden. Slikt vert ein ikkje populær av.
Industrialisering, massepolitikk og kulturbrytninger kjennetegner disse årene. Reformer som allmenn stemmerett for menn og bedre sosiallovgivning førte til gjennomgripende endringer. Et nytt kvinnebilde vokste frem. Innen farmasi og medisin var serumterapien det største fremskrittet. Også i fagpolitikken tok utviklingen en ny retning.
Svein Haavik og Anders Ekedahl kommenterer her Erik Pomps artikkel «Farmasøyten: Korrekturleser eller bidragsyter til riktig legemiddelbruk?»
1. februar 2008 var det 25 år siden Sykehusapoteket i Bærum åpnet i sykehusets nye bygg.
Legemiddelverket vil la apotekene reklamere prisene sine. — Kjempefint! Det åpner for priskonkurranse, sier samfunnsøkonom Kurt Brekke. Apoteker Bror-Lennart Mentzoni er skeptisk.