Viktige saker for NFF

  • Apotekvesenet som del av helsevesenet.
  • Internasjonale etiske regler for farmasøyter.
  • Felles farmasøytisk tidsskrift – som avvises av landsstyret.
  • Innføring av arbeidsmiljøloven. OFA – opplæringsrådet for arbeidsmiljøloven opprettes.
  • Politisk streik i protest mot at organisasjoner utenfor LO kan miste sin rett til frie og reelle forhandlinger (1988).
  • Apotekenes Opplysnings- og Utviklingsfond (OU-fondet) – nyskapning i 1977 etter initiativ av NFF.
  • Innstilling om samfunnsfarmasi fra NFF.
  • Innstilling om behovet for farmasøytisk arbeidskraft.
  • Normeringsplan for farmasøytisk arbeidskraft i apotek.
  • Sikring av vaktpersonale.
  • Rådgivende utvalg for forsøksvirksomhet i apotek.
  • Rastad Bråten-utvalgets innstilling – «Apotekdriftens ­organisasjon og funksjoner». Uravstemning blant NFFs ­medlemmer, 51,3 % ga sin støtte til flertallets forslag om ­omorganisering av apotekvesenet til selskapsdrift. Over 63 % av medlemmene deltok.
  • Innstilling om samarbeidsmåter for leger og apotek for ­ riktigere legemiddelbruk fra utvalg med representanter for NAF, NFF og Den norske lægeforening.
  • Befordringsprinsipper – «Utvelgelse av apotekere bør skje etter en totalvurdering av søkernes kvalifikasjoner, der det ­legges vekt på faglige kunnskaper, allsidig yrkeserfaring, leder- og samarbeidsevner med mer».
  • Lønnsansiennitetsmessig likestilling av praksis i og utenom apotek.
  • Videreutdanning av reseptarer.
  • Landsplan for apotekdekning.
  • Lønnsforhold forsykehusfarmasøyter. Avtale med kommunene kommer på plass i 1984.
  • Håndbok for tillitsrepresentanter (1985).
  • Innstilling om spesialistutdanning for farmasøyter (1985).
  • Innstilling fra Nervik-utvalget om den ujevne fordelingen av farmasøytisk arbeidskraft i landet – årsaker og forslag til tiltak for å sikre rimelig minstebemanning.
  • Dokumentet Farmasien mot år 2000 (1988).

Internasjonalt

Den ideologiske og maktpolitiske balansen mellom øst og vest så lenge ut til å være urokkelig, inntil den endret seg totalt i løpet av noen dramatiske måneder høsten 1989. I Moskva hadde Mikhail Gorbatsjov blitt valgt til partileder i 1985. Han ville modernisere og liberalisere Sovjet­unionen, og annonserte reformer, glasnost, perestrojka og et friere debattklima. For å få penger til sivile formål, søkte han av­spenning med Vesten. Til statene innenfor østblokken signaliserte han at de måtte ta ansvaret for sin egen utvikling. Dette satte i gang krefter som han verken ønsket eller kunne forutse, og da prosessen først var i gang, fantes det ingen motkrefter som kunne stoppe den. Det hele endte med kommu­nismens undergang og oppløsning av Sovjetunionen. Den kalde krigen var over.

I Vest-Europa var hovedtendensen å skape integrasjon og samarbeid i større enheter (EF). Den vestlige markedsmodellen, som baserte seg på høyteknologi og tjeneste­produksjon, ble også forbilde for de tidligere planøkonomiene. Flere nye nasjonalstater ble dannet ut fra etniske identiteter.

Ronald Reagan og Margaret Thatcher ledet sine land gjennom mesteparten av 80-tallet. De stod for høyrepolitikk og neo­liberalisme. Thatcher skar kraftig ned på offentlige ut­gifter for å demme opp for inflasjonen, noe som resulterte i sterkt nedsatt produksjon og mer enn tre millioner arbeidsløse. Store deler av den engelske ungdomskulturen i 1980-årene oppstod som protest mot hennes politikk.

Globalisering og raske kommunikasjoner gjorde det enklere å bryte opp og reise til andre deler av verden for å skaffe seg bedre levekår. Mot­takerlandene fikk tilført arbeidskraft, men måtte også forholde seg til ­etniske og religiøse minoriteter.

Økonomisk gikk utviklingen fra høy­konjunktur til lavkonjunktur. «Den svarte mandagen» på Wall Street i 1987 kom ­børskrakket som satte en stopper for den kolossale kursstigningen i de fem fore­gående årene. Hovedårsaken lå trolig i den amerikanske økonomien.

I Norge

Norske skipsredere hadde overinvestert på 70-tallet. Regjeringen grep inn med milliardbeløp for å forhindre sammenbrudd i skipsfart og verftsindustri. Utover 80-tallet ble det flere og flere arbeidsløse (80 000 i 1984). Hovedmålet om arbeid for alle måtte oppgis. Fra nå av måtte permanent arbeidsløshet godtas som virkemiddel for å holde lønnene nede og begrense prisstigning.

Arbeider­partiets styringssystem ble avviklet, og den borgerlige regjeringen som fulgte, førte en ny politikk med avregulering, privatisering og styrking av det frie markedet. Men låne­finansiert børsspekulasjon og forbruksvekst førte etter hvert til bankkonkurser og Norges største finanskrise siden 1931. Takket være de store olje- og gassinntektene kunne staten overta bankene og hindre et større sammenbrudd i økonomien.

Interessen for design økte sterkt i 1980-årene. Fremskritt innen datateknologien gjorde det mulig å kombinere bilder og tekst på nye måter, og grafisk design ble utviklet. Den postmoderne bevegelsen tok i bruk et mangfold av farger, utsmykninger og stilarter fra ­forskjellige perioder. «Jappene», den nye generasjonen av smidige, unge karriere­jegere, var raskt med på de nyeste motene, og mobiltelefoner og designmerker ble statussymboler i et tiår da folk var overopptatt av penger.

Det bleklart for mange at langvarig ut­bytting av naturressursene uten noen form for kontroll satte Jorden i fare. Natur­ressurser var ødelagt eller truet – de ­tro­piske regnskogene, ozonlaget, selve klimaet. Mot slutten av 80-årene begynte for­brukerne selv å ta initiativ til gjenvinning og resirkulering og bruke sin kjøpekraft til å velge miljøvennlige varer.

I farmasien

NFT-årgangene fra 1975 til 1990 gir bilder av den faglige utviklingen: opiatreseptorer, AIDS, farmakokinetikk, avanserte lege­middelformer og TPN. Andre tema er klinisk farmasi, utfordringer når terapi flyttes fra sykehus til primærhelsetjeneste, sentral ­tilsetningstjeneste for infusjonsvæsker og cytostatika, apotekstyrt legemiddellager i sykehus og utforming av Cosmica-reklame.

Farmasøyter engasjerte seg i diskusjonene om håndtering av kliniske utprøvninger, ­risikovurdering, sprøytesalg, naturmedisin, terapimagneter, kvakksalverparagrafen, ­antibiotikapolitikk, fluor eller ikke fluor, legespaltene i ukeblader, legemidler i fiskeoppdrett, sikkerhet ved legemiddelbruk, noncompliance og kvalitet av legemidler til u-land. Ideen om et informasjons- og pressekontor i faglig regi ble lansert.

Pasientorientert farmasi var et område i utvikling, med blant annet doseringsesker, medisinkort, egnede legemiddelformer (f.eks. bærbare infusjonspumper) og pasientopplæring. Statens legemiddelkontroll utga brosjyrer som kunne ­brukes i informasjons­arbeidet.

Curacit-saken i Orkdal i 1981 ble en ­vekker og reiste spørsmålet: Hvor langt strekker det farmasøytiske ansvaret seg? Farmasøytiske tjenester i sykehjem fikk ny aktualitet.

Vigdis Christies «Apoteket
– helse eller handel var en mye omdiskutert bok i 1982.

Norsk legemiddelhåndbok kom i 1. utgave i 1984. Norsk Medisinaldepot begynte å publisere oversikter over legemiddelforbruket i Norge fra 1975. Norske Syke­husfarmasøyters Forening utarbeidet «Innstilling om mål­setting for sykehusfarmasien» i 1980. Forsøksvirksomhet med nye apotektyper og strukturer ble satt i gang, som Nord-Gudbrandsdal-modellen, lokalt apotek­samarbeid og GMP-apotek. Et mye omtalt emne var EDB. Selvvalg og direkte­reseptur ble gradvis innført. I 1986 ble Farmasiens dag utvidet til Farmasidagene. Farmasiutdanning i Tromsø var på trappene. Et prøveprosjekt innen diagnose-resept­statistikk ble startet i 1988.

BEGIVENHETER

1975:
Norsk akademi for naturmedisin opprettes.
Fredsprisen tildeles Andrej Sakharov.

1976:
Innvandringsstopp innføres.
ABBA har stor suksess med Dancing Queen.
Konica lanserer verdens første autofokuskamera.

1977:
SI-systemet innføres (Système International de l’Unités).
Stortingsmelding om ansattes medbestemmelse i offentlig virksomhet.
Stortingsmelding om helsemessig opplysningsvirksomhet.
Nordiske retningslinjer for merking av farmasøytiske ­ spesialpreparater.
Arbeidsmiljøloven innføres.
Star Wars kommer på kino.
Nerdrum maler Mordet på Andreas Baader.

1978:
Forskrifter om kjemiske desinfeksjonsmidlertil teknisk bruk i helse og sykepleie innføres.
Dr.scient.-studiet opprettes.
EFA – Etterutdannelsesutvalget for apotekteknikere – ­ starter virksomheten.
Stortinget vedtar selvbestemt abort innen de 12 første svangerskapsukene.
18-års stemmerett innføres.
Likestillingsloven vedtas.
Musikken fra Saturday Night Fever og Grease topper ­ hitlistene.
Aerosolspray forbys i Sverige.
WHO kunngjør at sykdommen kopper er utryddet.
Første prøverørsbarn blir født i Storbritannia.

1979:
NAF lanserer GEPA – God ekspedisjonspraksis i apoteket, NFF og NATF får etter hvert uttale seg om forslagene.
Ayatollah Khomeini blir leder i Iran etter revolusjonen.
Rubiks kube blir en stor salgssuksess.
Walkman lanseres av Sony.
Digitalt plateopptak foretas av Wien filharmoniske orkester.
Elton John reiser som første vestlige artist på turné i Sovjetunionen.
Saddam Hussein blir president i Irak.

1980:
123 arbeidere drukner i Alexander Kielland-ulykken i Nordsjøen.
CNN (Cable News Network) åpner 24-timers nyhetskanal.
CD lanseres som avløser for LP-platen av Philips og Sony.
Fagorganisasjonen Solidaritet opprettes.
Pink Floyd, The Wall, ligger øverst på hitlistene.

1981:
Gro Harlem Brundtland blir Nordens første kvinnelige ­ statsminister.
Egenandel innføres ved kjøp av legemidler på blå resept (kr 40 per resept).
Merking av trafikkfarlige legemidler med varselstrekant blir påbudt.
MTV begynner å sende musikk døgnet rundt. Heretter må markedsføring av popmusikk inkludere en musikkvideo.

1982:
Mindre pakninger av paracetamoltabletter fritas fra reseptplikt.
Vigdis Christie utgir boken Apoteket – handel eller helse?.
Kabelfjernsyn innføres i Norge.
Første kunstig hjerteoperasjon gjennomføres i Utah, USA.
Spillet Trivial Persuit lanseres.
Magasinet Time velger datamaskinen til «machine of the year» ­istedenfor å velge en tradisjonell «man of the year».
NFF støtter SMON-appellen (SMON er subakutt myelo­- optikoneuropati, en bivirkning av oksykinolinpreparater).

1983:
Fredsprisen tildeles Lech Walesa.
Miljøstiftelsen Bellona opprettes.
HIV oppdages som årsak til AIDS, og første dødsfall pga. AIDS skjer i Norge.

1984:
Nyco – Nyegaard & Co – kåres til Årets bedrift pga. resultatrik innsats i forskning, produksjon og eksport av legemidler.
Apple lanserer en datamaskin med «mus».
Jerne, Milstein og Köhler får nobelprisen i medisin og fysio- ­ logi for ­oppdagelser om produksjon av monoklonale ­ antistoffer.

1985:
Britiske forskere oppdager et hull i ozonlaget over Antarktis.
Første Live Aid-konsert holdes på Wembley stadion, Status Quo synger Rocking All Over The World.
De første mobiltelefonene markedsføres.

1986:
Tsjernobyl-ulykken sprer høye doser av radioaktivitet over Norge.
Olof Palme myrdes på åpen gate i Stockholm.
Første kombinerte hjerte- oglungetransplantasjon foretas i Storbritannia.
Engangskameraet lanseres.
Nuffield-rapporten kommer ut i Storbritannia, med ­ vurdering av strukturen innen grenene av farmasien, dens potensielle bidrag til helsetjenesten og ­mål for under­- visningen.

1987:
Største lockout siden 1931.
Harlem Brundtlands regjering avløser Willochs og gjennom- fører mer omfattende innstramminger enn noen annen regjering siden krigen.
Insulin får ny styrke (fra 40 til 100 enheter per ml.).
Telefaksresepter blir lovlige.
Brundtland-kommisjonen, oppnevnt av FN i 1983, avgir ­ rapport om bærekraftig utvikling for i- og u-land forutsatt bruk av ny teknologi som kan redusere ressursforbruket.
Landsforeningen mot AIDS opprettes.
Dag Solstad gir ut Roman 1987 om en desillusjonert AKP (ml)-er som etter å ha mistet sitt politiske ståsted har ­ havnet i et eksistensielt vakuum.
En amatørflyger lander foran Kreml.

1988:
Brønnøysundregistrene opprettes.
Ronald Reagan besøker Sovjetunionen.
Black, Elion og Hitchings får nobelprisen i medisin og ­ fysiologi for nyvinninger innen legemiddelterapi.

1989:
Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) dannes.
Berlinmuren faller, men frihetsbevegelsen i Kina knuses på Den himmelske freds plass.
Forskere i Toronto identifiserer genet som forårsaker ­ cystisk fibrose.

1990:
Fredsprisen tildeles Mikhail Gorbatsjov.
Kronen knyttes til EUs valutasystem (EMF).
Tyskland samles.

Rubiks kube.

(Publisert i NFT nr. 11/2008 side 31–33.)