Hvem er du, og hva betyr etikk for deg? Hvilket forhold har du til etikk i arbeidshverdagen?

— Jeg heter Sofie Gangsø og går siste året på masterprogammet i Farmasi på Oslomet. Jeg valgte å gå 3 + 2-løpet på Oslomet, og jobber ved siden av studiet som reseptarfarmasøyt på henholdsvis Sykehusapoteket Oslo, Aker, Sykehusapoteket Tønsberg og Bayer. Ellers er jeg veldig engasjert i ulike studentforeninger, og med vervet mitt i NoPSA (Norwegian Pharmaceutical Students’ Association) som kontaktperson i IPSF (International Pharmaceutical Students’ Federation) er jeg også veldig engasjert i det internasjonale farmasistudentmiljøet.

For meg betyr etikk veldig enkelt og greit læren om hva som er rett og galt. Men hva som er rett og galt er også et utrolig komplekst spørsmål. Heldigvis opplever jeg at vi som farmasøyter har mange fine hjelpemidler rundt oss for å kunne gjøre faglige etiske vurderinger. Vi har eksempelvis klare lover, regelverk og retningslinjer. Jeg tror også at etiske refleksjoner bør diskuteres med kolleger, da man som eksempelvis nyutdannet ikke sitter med den største bagasjen av erfaringer. Som nyutdannet har jeg vært utrolig heldig og fått muligheten til å jobbe i veldig dyktige fagmiljø, der det også har vært rom, tid og trygt å ta opp etiske refleksjoner. Dette har vært helt essensielt for meg som ny utdannet farmasøyt.

I Oslo jobber jeg på et døgnåpent sykehusapotek ved siden av legevakten, så etiske refleksjoner er en stor del av min jobbhverdag: Lørdag kveld og pasienten er tom for medisiner og mangler resept, eller pasienter som har blitt hentet av ambulansen uten legitimasjon. Utenlandske pasienter uten engelskkunnskaper der språkbarrieren er så stor at man som farmasøyt er usikker på om de har forstått hva du har sagt godt nok til at det er forsvarlig å utlevere legemiddelet. Listen er lang.

Les hva andre farmasøyter tenker om etikk her. 

Kan du nevne et etisk dilemma du har opplevd i ditt arbeid og si litt om hvordan du løste situasjonen?

— Jeg jobber som regel annenhver helg, og da ofte søndag kveld. Det hadde vært mye å gjøre den kveldsvakten, og vi hadde fått høre at køen inn til legevakten var veldig lang. Det kommer en forelder bærende med et barn som er 1–2 år gammelt og skal få antibiotikamikstur. Barnet gråter, og forelderen forklarer til barnet at de straks skal dra hjem, og da skal hun få spise og legge seg. Han beklager at barnet gråter, og forklarer at de har vært på legevakten i flere timer. Klokken er nå 23.00, langt over barnets leggetid.

Jeg forsøker å legge inn en innsats i å være så effektiv som mulig, slik at forelderen og barnet kan komme seg hjem. Som farmasøyt på et legevaktsapotek forsøker vi alltid å være så effektive som mulige, fordi vi vet at en pasient som kommer fra legevakten, kan ha sittet i kø i flere timer. Jeg spør om barnets vekt, og far svarer. Når jeg ser på Felleskatalogen, er dosering altfor høy. Jeg sjekker antibiotikaveilederen, fortsatt for høy. Går så inn på Koble, fortsatt for høy dosering. Jeg ser på Koble at dosering er innenfor maksdose per døgn, men at den er veldig nærme. Typiske bivirkninger av antibiotika er løs mage, kvalme og utslett. Og det er en liten jente som skal ha denne altfor høye doseringen. Et lite barn, som kanskje nettopp har begynt å kunne uttrykke seg med ord, greier i alle fall ikke å uttrykke at hun får smerter i magen av medisinen sin.

Jeg spør kollegaen min, men fra kl. 23.00 er vi kun to farmasøyter på jobb, og vi har pasienter på vent. Han ser på doseringen og svarer at det går jo innenfor maksdosering. Jeg svarer at jeg tror jeg skal ringe legen og dobbeltsjekke; han minner meg på at legevakten er overfylt og at det kan ta langt tid å nå frem. Det er en tanke som jeg sier meg enig i, fordi doseringen er ikke farlig. Om jeg gir den ut, kommer far og barn seg raskere hjem, og jeg slipper å forstyrre legevakten. Samtidig ser jeg for meg den lille jenta med vondt i magen, kvalme og diaré, som ikke greier å uttrykke dette annet enn i gråt.

Jeg forklarer far at doseringen er for høy og spør om legen nevnte noe til det. Jeg spør også om legen hadde spurt om vekten til barnet. Han svarer at han ikke helt husker alt, men at han ikke tror det ble nevnt at doseringen trengte å være noe høyere enn vanlig. Jeg forklarer videre at jeg ønsker å ringe legen, fordi jeg ikke helt ser hensikten med å gi en så stor dose antibiotika. Jeg er også veldig bevisst på hvordan jeg omtaler legen, som farmasøyter har vi et ansvar for å snakke profesjonelt om helsepersonell rundt oss. Jeg legger på en kommentar om at jeg vet at det har vært mye å gjøre for legene i kveld, og at det kan være at doseringen er preget av at det har gått litt fort i svingene. Far sier seg enig i at det virket som at legen hadde hatt mye å gjøre, men at inntrykket av legen var at han var veldig dyktig. Jeg nikker og sier meg enig i at legene på legevakten er dyktige.

Jeg forklarer videre at barnet kan oppleve mer bivirkninger som kvalme og diaré ved høyere doser. I tillegg smaker ikke miksturen så godt, så med høyere dosering vil det kanskje være vanskeligere for barnet å få ned alt. Far er enig, og takker for at jeg hadde tenkt på dette.

Jeg ringer legen som overraskende nok tar telefonen med en gang. Jeg forklarer situasjonen, og han var helt enig. Han takket for at jeg ringte, og for at vi var nøye da det hadde vært mye å gjøre gjennom hele vakten hans. Så på noen doseringer hadde det gått litt fort i svingene, dessverre. Jeg får tillatelse til å endre doseringen, og gjør dette. Jeg leverer ut antibiotika, og far til barnet er utrolig fornøyd. Han sier at som far er det betryggende at han kan komme hit og hente legemidler for barnet sitt, og vite at det blir gjort en nøye vurdering av flere helsepersonell.

Hva forventer/trenger du av Etikkrådet for farmasøyter i Norge? Hvordan kan Etikkrådet bidra til å løfte etisk bevissthet for farmasøytprofesjonen?

— Jeg forventer at Etikkrådet tar opp relevante etiske problemer etter hva som er tidsrelevant. Vi bygger apotek etter apotek, nyutdannede står som alene farmasøyter, studenter med lisens står som alenefarmasøyter, 10–15 pasienter på vent; er dette fagmiljø som tilrettelegger for gode faglige etiske vurderinger? Hvordan tilrettelegger vi for at fagmiljøene kan ha gode faglige etiske vurderinger?

Som student tenker jeg at Etikkrådet kan øke etisk bevissthet rundt farmasøytprofesjonen, for eksempel ved å være mer synlig blant studenter. Det er jo som student man bygger grunnlaget som farmasøyt, og da er det viktig at etisk vurdering er en del av dette. Jeg hadde heldigvis en utrolig dyktig foreleser på Oslomet under praksis, som var kjempedyktig på å sette fokus på etisk refleksjon. Likevel kunne det vært interessant om Etikkrådet eksempelvis var mer deltakende i undervisningen på alle universitet eller hadde en digital fagkveld i året for studenter.

(Publisert i NFT nr. 4/2025 side 25-26.)