Kontakte hjemmetjenesten uten pasientens samtykke?
Kan jeg som farmasøyt kontakte hjemmesykepleie uten pasientens tillatelse, særlig med tanke på at dette er en elektiv pasient som ikke er innlagt ennå?

SPØRSMÅL FRA INNSENDER:
Jeg jobber som sykehusfarmasøyt og har blant annet elektiv legemiddelsamstemming som en av mine arbeidsoppgaver. Da ringer jeg til pasienter som er planlagt inn til operasjon og innhenter opplysninger om legemiddelbruk, samt informerer om eventuelle legemidler som må pauses i forkant av operasjon.
Jeg hadde nylig et tilfelle der jeg skulle snakke med en pasient, og i tidligere journalnotat så det ut som at pasient får omfattende hjelp til legemiddelhåndtering av hjemmesykepleie, der de er innom flere ganger daglig og leverer hver enkel dose til pasient. Planen min var å først ringe til pasient for å avklare om det var greit at jeg kontaktet hjemmesykepleie for å innhente legemiddelopplysninger, dette med tanke på personvern. Den aktuelle pasienten brukte i tillegg to legemidler som skulle pauses i forkant av operasjon, og jeg tenkte det var viktig å informere pasient og/eller hjemmesykepleie om dette. Jeg kom imidlertid ikke gjennom til pasienten på telefon etter flere forsøk, og jeg har begrenset tid per pasient når jeg gjør elektiv legemiddelsamstemming.
Mitt spørsmål er: Kan jeg som farmasøyt kontakte hjemmesykepleie uten pasientens tillatelse, særlig med tanke på at dette er en elektiv pasient som ikke er innlagt ennå?
ETIKKRÅDETS VURDERINGER:
Når Etikkrådet skal behandle en innsendt case, er første trinn alltid å undersøke hva som kan anses å være det etiske dilemmaet i saken. I Etikkrådets behandling av dette innsendte spørsmålet ble vår konklusjon at dette ikke er et etisk dilemma, men et spørsmål som kan avklares med henvisning til lovverket. Siden spørsmål knyttet til samtykkeregler, samarbeid med annet helsepersonell og deling av person- og helseopplysninger er forhold som mange farmasøyter opplever som vanskelige, valgte Etikkrådet likevel å diskutere den innsendte problemstillingen.
Etikkrådets vurderer spørsmålet slik:
- Spørsmålet som reises, er knyttet til en planlagt operasjon. I denne saken må vi derfor forutsette at pasienten er kjent med at det skal gjennomføres en operasjon.
- Farmasøyten visste at hjemmesykepleien hadde overtatt ansvaret for legemiddelhåndteringen.
- Når hjemmesykepleien har ansvaret for legemiddelhåndteringen, må det være hjemmesykepleien som skal kontaktes i saker som vedrører pasientens legemiddelbruk
- Å pause to legemidler før pasientens planlagte operasjon må i dette tilfellet være hjemmesykepleiens ansvar.
- Pasienten skal likevel involveres i saken. Etikkrådets vurdering er at dette er hjemmesykepleiens ansvar, ikke sykehusfarmasøytens.
Etikkrådets vurdering er at helsepersonelloven § 25. Opplysninger til samarbeidende personell regulerer det aktuelle forholdet. Denne bestemmelsen sier:
Med mindre pasienten motsetter seg det, kan taushetsbelagte opplysninger gis til samarbeidende personell når dette er nødvendig for å kunne gi forsvarlig helsehjelp.
Helsedirektoratet skriver blant annet følgende i sine kommentarer til § 25:
Bestemmelsen er et unntak fra taushetsplikten og åpner for å gi helseopplysninger til samarbeidende personell når dette er nødvendig for å kunne gi forsvarlig helsehjelp. Bestemmelsen må ses i sammenheng med helsepersonelloven § 45. Helsepersonelloven § 25 regulerer de situasjoner der helsepersonell samarbeider om helsehjelpen til en pasient uavhengig av om dette skjer innenfor eller på tvers av virksomheter, mens helsepersonellloven § 45 regulerer plikten til å gi helseopplysninger til andre som yter eller skal yte helsehjelp til samme pasient.
Formålet med bestemmelsen er å ivareta pasientens behov for oppfølging og for å bidra til forsvarlige, rasjonelle og hensiktsmessig behandling og oppfølgning av den enkelte pasient i helse- og omsorgstjenesten.
Etikkrådets vurdering er at sykehusfarmasøyten må regnes som en del av et team med farmasøyt, lege og hjemmesykepleier som sammen skal sikre en faglig forsvarlig operasjon. I denne konkrete situasjonen må farmasøyten, som gjør en legemiddelsamstemming i forkant av en planlagt operasjon, utvilsomt anses som samarbeidende helsepersonell med hjemmesykepleier som ivaretar legemiddelansvaret for den aktuelle pasienten.
Å ikke informere hjemmesykepleien ville eventuelt medføre at operasjonen ikke kunne gjennomføres som planlagt. En slik situasjon ville være både faglig og etisk problematisk.
De etiske prinsippene Tillit, Respekt for individet og Fremme av helse har relevans for hvordan farmasøyten kan tenke omkring spørsmålet, selv om spørsmålet i seg selv kan avklares juridisk.
Etikkrådet
Etikkrådet for farmasøyter i Norge er det faste organet i spørsmål som angår farmasøytisk yrkesetikk. Det gjelder både i forhold til enkeltsaker og spørsmål av generell karakter. Rådet arbeider for at alle farmasøyter skal ha yrkesetiske holdninger i sin profesjonelle yrkesutøvelse. Etikkrådet består av følgende medlemmer:
- Tore Reinholdt, Apotekforeningen
- Marianne Klausen, GSK
- Anne Røv-Johnsen, Vitusapotek Stovner
- Janne Erikke Mjelle, UiT Norges arktiske universitet
- Frank Jørgensen, Sjukehusapoteket i Bergen
Dessuten deltar Hedda Elise Sande som studentobservatør fra NoPSA (Norwegian Pharmaceutical Students’ Association), og Hege Helm, daglig leder i NFS (Norsk Farmasøytisk Selskap), fungerer som rådets sekretær.
(Publisert i NFT nr. 5/2025 side 40-41.)