Skal rekvirentens identitet også vernes?

SPØRSMÅL FRA INNSENDER:

Opplever det støtt og stadig at vi farmasøyter gjerne diskuterer og deler erfaringer med hverandre som er fantastisk!

Da kan det være kjekt med ekte resepter fra den virkelige verdenen. Kanskje det var en resept som var så absurd at den måtte deles med en tidligere kollega? «Kan du tro at dette faktisk skjer i 2024?» Eller etiketten ble litt uheldig fra legens side og ble mer artig enn den skulle bli. Som igjen fører til et Facebook-innlegg på Farmasi-siden med flere tusen medlemmer. I disse casene ser jeg at folk er veldig flinke på personvern for pasienten. Pasientens navn er ofte klippet av etiketten eller sladdet på bildet.

Så spørsmålet mitt er altså: Skal rekvirentens identitet også vernes?

Rekvirentens identitet kan man ofte finne igjen på både etiketter og resepter som deles med kolleger, venner og i Facebook-grupper. Disse er ofte delt for en latter i arbeidshverdagen eller av faglig interesse, men kan fra rekvirenten føles som å bli hengt ut. Spesielt når dette skjer uten samtykke. Samtidig som at det å henge ut rekvirenten på ingen måte var intensjonen. Som farmasøyt ser man navnet på mer enn 100 resepter daglig uten at det er noe man studerer. «Hvilken interesse har jeg for et navn på en lege i Sogn?»

Tenker selv at slik identifiserbar informasjon av rekvirent også bør skjules, men at kolleger ikke nødvendigvis deler samme oppfatning av problemstillingen. Ville derfor høre hvordan Etikkrådet stiller seg til dette.

ETIKKRÅDETS VURDERINGER:

Etikkrådet bruker SME-modellen (Senter for medisinsk etikk-modellen) som er en systematisk modell for etikkrefleksjon (1), med sekstrinnsmodellen som utgangspunkt.

Hva er det etiske dilemmaet?
Mange farmasøyter deler saker fra apotek hverdagen med andre. Det kan dreie seg om deling med kolleger, venner, deling i sosiale medier eller på andre måter. Ofte deles tekster fra resepter som apotek skal ekspedere. Bruksområde eller doseringsanvisning kan inneholde stavefeil, eller tekstene kan inneholde grove feil som vil kunne medføre pasientskade dersom ikke farmasøyten «rydder opp».

«Farmasi», som er en lukket Facebook-gruppe for farmasøyter, er et eksempel på en plattform som brukes til slik deling. Farmasøytens motiv kan være å vise frem noe som oppleves som en morsomhet. Andre ganger kan motivet være å opplyse om faglige utfordringer eller faglige feil eller problemstillinger som andre kan lære av.

I enkelte tilfeller kan deling av teksteksempler fra resepter sette rekvirenten i et dårlig lys når rekvirentens navn/identitet deles åpent. Har det noen interesse eller relevans å dele rekvirentens identitet med andre i slike tilfeller? Bør rekvirentens navn skjules når slike tekster deles med andre, på samme måte som vi skjuler pasientens navn?

Etikkrådet kom frem til følgende dilemma som ble diskutert videre: 
Bør jeg som farmasøyt dele rekvirentens navn/identitet, når jeg deler saker fra apotekhverdagen med kolleger, venner eller i sosiale medier?

Hva er fakta i saken?
En av apotekfarmasøytens arbeidsoppgaver er å sørge for at teksten på apoteketiketter er utformet i henhold til bransjestandard, er faglig korrekt og gir pasienten god veiledning i hvordan legemiddelet skal brukes.

Farmasøyter deler av og til eksempler på resepter eller etiketter som er morsomme eller har faglige feil, med kolleger, venner eller i sosiale medier.

Apotekfarmasøyter er godt trent i å ikke dele pasienters person- og helseopplysninger med andre, unntatt når det er tjenstlig behov for dele slike opplysninger.

Hvem er de berørte parter, og hva er deres syn og interesser?
Farmasøyten: Ønsker å dele morsomme resepter og etiketter med faglige problemstillinger eller feil.

Rekvirent: Rekvirentens navn/identitet blir delt uten at hen vet om det, og rekvirenten kan bli satt i et dårlig lys. Dette kan skje på apotekets pauserom, i grupper i sosiale medier eller i andre fora. Typisk blir slike saker delt i fora der rekvirenten ikke er til stede eller har tilgang. Det betyr at rekvirenten verken kan forklare seg eller forsvare seg.

Farmasøytkolleger vil kunne ha nytte av informasjonen i saken dersom det er en faglig sak som det er et læringsmoment i. Rekvirentens navn/identitet er normalt helt uinteressant. Et unntak kan være for nære kolleger, først og fremst farmasøyter i eget apotek, som vil kunne ha nytte av å kjenne til hva en identifisert rekvirent har gjort i et spesielt tilfelle.

Venner kan synes at saken er morsom, men for disse er rekvirentens navn/identitet irrelevant. Lokale venner kan kjenne til rekvirenten, eventuelt ha rekvirenten som sin fastlege. Farmasøytens deling av saker kan påvirke vennenes syn på eller forhold til rekvirenten dersom dennes navn/identitet gjøres kjent.

Pasienten: Pasientens navn forutsettes å være fjernet/sladdet i alle saker som deles, og pasientens identitet er derfor ukjent. På mindre steder kan det likevel tenkes at farmasøyter på naboapoteket, eller andre lokale bekjente, kan forstå hvilken pasient det dreier seg om, dersom saken dreier seg om et spesielt legemiddel/dosering og rekvirentens navn/identitet deles.

Hvilke verdier, etiske prinsipper, normer og lover eller forskrifter er aktuelle?
Etiske prinsipper
Etikkrådet tok utgangspunkt i hvordan farmasøyten bør forholde seg til situasjonen. De etiske retnings-linjene for farmasøyter er tematisert gjennom de fem overordnede prinsippene Fremme av helse, Respekt for individet, Faglig integritet, Tillit og Kollegialitet. Disse er igjen fundert i de generelle grunnprinsippene innen medisinsk etikk; Respekt for autonomi, Velgjørenhet, Ikke skade og Rettferdighet.

Normer
Apotekene har en felles Bransjestandard for informasjonssikkerhet og personvern.Bransjestandard en er innrettet mot å sikre at pasienters helse- og personopplysninger ikke kommer på avveie. Standarden skal likeledes sikre at ingen urettmessig kan hente ut legemidler/reseptvarer for andre uten at det er gitt fullmakt.

Bransjestandarden gir ingen føringer om deling av opplysninger om rekvirenters navn/identitet i forbindelse med deres yrkesutøvelse.

Lover og forskrifter

• Det er mange regler i lovverket som er innrettet mot å verne om pasientens helse- og personopplysninger.
• Helsetjenestelovverket har ikke bestemmelser om å verne rekvirenters identitet.
• Om rekvirenten skulle få kjennskap til en aktuell delt sak, ville det eventuelt kunne stilles spørsmål om saken er injurierende.

Følgende etiske prinsipper var førende for diskusjonen
Fremme helse
Å dele saker fra apotekhverdagen vil kunne bidra til å fremme helse dersom kolleger kan lære noe av saken. Men rekvirentens identitet vil i normalsituasjonen være helt irrelevant.

Respekt for individet
Det er lite respektfullt å dele rekvirentens navn/identitet i saker som deles, fordi de oppfattes som morsomme eller er faglig upresise. Det er ikke sikkert at rekvirenten synes saken er morsom, og den kan eventuelt sette rekvirenten i et ubegrunnet dårlig lys.

Faglig integritet
Å dele saker kan i enkelttilfeller bidra til å øke kollegers kompetanse om et faglig forhold. Det innsendte spørsmålet handler om deling av rekvirentens navn/ identitet, noe som er lite relevant for prinsippet om faglig integritet. Tillit
Å dele saker som identifiserer rekvirent vil kunne bidra til å undergrave tilliten mellom rekvirent og farmasøyt. Å dele saker vidt, for eksempel med nabolagsgrupper, venner med videre, kan likeledes bidra til å undergrave disse gruppenes tillit til farmasøyten. I ytterste fall vil tilliten til farmasøyter generelt kunne reduseres.

Kollegialitet
Kjernen i kollegialitetsprinsippet er i utgangspunktet formulert for å gjelde mellom farmasøyter. Samtidig er det liten tvil om at farmasøyt og rekvirent i det store bildet regnes som helsepersonellkolleger. Rekvirenter og farmasøyter samarbeider om å hjelpe de samme pasientene. Vi vurderer derfor at kollegialitetsprinsippet i dette tilfellet må kunne overføres til farmasøyt-rekvirent-relasjonen. Ukritisk deling av rekvirenters navn/identitet vil bryte med kollegialitetsprinsippet.

Hvilke relevante handlingsalternativer finnes?

• Farmasøyten kan dele saken og opplyse om rekvirentens navn/identitet.
• Farmasøyten kan dele saken uten å opplyse om rekvirentens navn/identitet.
• Farmasøyten kan la være å dele saken.
    

HELHETSVURDERING 

Etikkrådet har drøftet saken ut fra at den hovedsakelig dreier seg om å dele rekvirentens navn/identitet med andre utenfor eget apotek. Innsender nevner deling i Facebook-gruppen «Farmasi». Dette er en lukket gruppe med cirka 6000 farmasøyter. Deling av rekvirenters navn/identitet i denne gruppen har normalt ingen relevans. Det samme gjelder for deling i åpne Facebook-grupper, med venner, familie eller andre.

Apotekbransjen har opprettet og drifter en data-base over bekreftede falske resepter. I tilfeller med falske resepter registreres navnet til legen hvis navn er misbrukt i forfalskningssaken. Her deles altså ikke legenavn på ekte resepter.

Legelisten (www.legelisten.no) er en nettside der pasienter kan legge inn egne vurderinger av leger, tannleger, psykologer med videre som de har blitt behandlet av. Om Legelisten har Høyesterett blant annet uttalt følgende: Etter en avveining av de berettigete interessene som nettstedet ivaretar, opp mot helsepersonellets personverninteresser, kom Høyesterett som de tidligere instanser til at nettstedet hadde behandlingsgrunnlag. Det ble særlig lagt vekt på at Legelisten.no er en viktig kilde for allmenn heten til informasjon om tilbydere av helsetjenester. På Legelisten kan altså pasienter opplyse om behandlers navn.

Pasienter og farmasøyter har helt ulike roller. Etikkrådets vurdering er at Høyesteretts uttalelse om Legelisten ikke har overføringsverdi til farmasøyters deling av rekvirenters navn/identitet når morsomme saker med videre deles med kolleger, venner og i sosiale medier.

Ved drøfting av konkrete saker innad i apoteket vil rekvirentens navn/identitet kunne ha relevans.

ETIKKRÅDETS KONKLUSJON

Farmasøyter bør unnlate å dele rekvirentens navn/identitet når hendelser fra apotekhverdagen deles med kolleger, venner og i sosiale medier. Rekvirentens navn/identitet kan deles med kolleger ved tjenstlig behov.

REFERANSE

1. Lillemoen, L., Gjerberg, E. & Nortvedt, P. (2020). Refleksjon over klinisk-etiske dilemma. I M. Magelssen, R. Førde, L. Lillemoen & R. Pedersen (Red.) Etikk i helsetjenesten (s. 221–232). Gyldendal Akademisk.

(Publisert i NFT nr. 3/2025 side 32-34.)