Spørsmål fra innsender:

En pasient er fast reseptkunde på et apotek og en H-resept er gjort klar til henting på dette apoteket. Etter dette har pasienten blitt innsatt i fengsel, og et annet apotek har avtale om levering av legemidler og medisinsk utstyr til dette fengslet (anbudsapotek). Farmasøyt ved anbudsapoteket får ikke ekspedert resepten da denne er låst hos apoteket som opprinnelig gjorde klar resept for utlevering. Ved kontakt fastholder det første apoteket at pasienten må hente legemidlet hos dem og ber anbudsapoteket gi beskjed til pasienten.

Farmasøyten ved anbudsapoteket oppfatter at det vil være brudd på taushetsplikten å informere det andre apoteket om at pasienten nå er innsatt i fengsel og derfor ikke kan hente ut resepten som avtalt hos dem. Samtidig er farmasøyten avhengig av at det andre apoteket låser opp resepten igjen, slik at de kan ekspedere H-reseptlegemidlet i henhold til leveringsavtale med fengslet.

Er det brudd på taushetsplikten å informere et annet helsepersonell om at deres faste reseptkunde er innsatt i fengsel?

Etikkrådets vurderinger:

Etikkrådet bruker SME-modellen (Senter for medisinsk etikk-modellen) som er en systematisk modell for etikkrefleksjon (1), med sekstrinnsmodellen som utgangs-
punkt.

Hva er det etiske dilemmaet?

Spørsmålet om det i dette tilfellet er brudd på taushetsplikten å opplyse til annet helsepersonell at en pasient er innsatt i fengsel er etter Etikkrådets syn en juridisk vurdering.

Likevel er dette en relevant problemstilling som mange apotekfarmasøyter kan oppleve i sin arbeidshverdag, og Etikkrådet ønsker å belyse de etiske aspektene knyttet til denne problemstillingen.

Når farmasøyten vurderer at taushetsplikten setter en stopper for å fortelle om fengslingen til det andre apoteket, slik at pasienten ikke får utlevert legemidlet sitt, må farmasøyten handle ut fra en etisk vurdering av situasjonen.

På bakgrunn av dette har Etikkrådet kommet frem til at det etiske dilemmaet i innsendte problemstilling kan formuleres slik:

Bør jeg som farmasøyt bryte taushetsplikten for å sikre en pasient forsvarlig helsehjelp?

Hva er fakta i saken?

  • Pasienten er fast reseptkunde på et apotek som har gjort klar en H-resept til henting.
  • Pasienten kan ikke hente ut denne H-resepten på det aktuelle apoteket da vedkommende nå er innsatt i fengsel.
  • Kommunen der fengselet ligger er ansvarlig for at innsatte får de legemidlene de trenger og har inngått avtale med et annet apotek om levering av nødvendige legemidler og medisinsk utstyr til fengselet (anbudsapotek).
  • Anbudsapoteket får ikke levert det aktuelle H-reseptlegemidlet til fengselet fordi resepten er låst ved det apoteket den innsatte normalt er fast reseptkunde hos.
  • Dette apoteket ønsker ikke å låse opp resepten, men foreslår at pasienten selv tar kontakt og henter ut som avtalt.
  • Farmasøyt ved anbudsapoteket tenker at det å opplyse om at pasienten nå er innsatt i fengsel vil løse problemet, da apoteket vil forstå at pasienten ikke kan hente ut selv og dermed låse opp resepten. Men farmasøyten vurderer at dette vil være brudd på taushetsplikten.
  • I henhold til Retningslinjer for retur av legemidler fra apotek til salgbart lager hos grossist (2), og forutsatt at visse krav som stilles for å sikre at legemidlenes kvalitet er sikret, kan følgende legemidler returneres fra apotek til grossist:
    • Legemidler som er feillevert fra grossist kan returneres til grossist innen 10 kalenderdager.
    • Legemidler som er feilbestilt av apoteket kan returneres til grossist innen 10 kalenderdager.
    • Legemidler som er bestilt av en pasient, og som ikke hentes, kan returneres til grossist innen 30 kalenderdager.
       

Hvem er de berørte parter, og hva er deres syn og interesser?

Pasient: Trenger forskrevet behandling. Usikkert om kunden er åpen om å sitte i fengsel, eller ønsker å holde dette skjult.

Fengselslegen: Er ansvarlig for legemiddelhåndtering i fengsel og for å sikre forsvarlig helsehjelp. Vedkommende følger rutiner for legemiddelbestilling og håndtering som er fastsatt for helsepersonell i fengslet.

Farmasøyt 1 (ved anbudsapoteket, innsender): Ønsker å ekspedere resepten i henhold til anbudsavtalen med kommunen. Ønsker å yte god service og forsvarlig helsehjelp. Vil ikke bryte taushetsplikten.

Farmasøyt 2 (ved apotek hvor innsatt er fast reseptkunde): Ønsker å ekspedere resepten som er gjort klar i henhold til avtalen med pasienten. Vet ikke at pasienten er innsatt i fengsel. Får merarbeid i forbindelse med en eventuell retur av legemidlet. Kan ha vurdert at det var til pasientens beste å opprettholde avtalen om utlevering hos dem. Usikkert hvor mye informasjon farmasøyten har fått med tanke på å forstå situasjonen.

Apotek hvor farmasøyt 1 jobber: Har en bindende avtale med kommunen om legemiddelleveranser til det aktuelle fengselet. Ønsker å levere i henhold til anbudsavtale.

Apotek hvor farmasøyt 2 jobber: Vil miste apotek-
avansen dersom legemidlet ikke utleveres hos dem. Får økt ressursbruk i forbindelse med retur av legemidlet.

Forskrivende lege: Har vurdert at pasienten har medisinsk behov for forskrevet H-reseptlegemiddel.

Hvilke verdier, etiske prinsipper, normer og lover er aktuelle?

Etikkrådet tok utgangspunkt i hvordan farmasøyten ved anbudsapoteket bør forholde seg til situasjonen. De etiske retningslinjene for farmasøyter er tematisert gjennom de fem overordnede etiske prinsippene:

  1. Fremme av helse
  2. Respekt for individet
  3. Faglig integritet
  4. Tillit
  5. Kollegialitet

Disse er igjen fundert i de generelle grunnprinsippene innen medisinsk etikk:

  • Respekt for autonomi
  • Velgjørenhet
  • Ikke skade
  • Rettferdighet

I henhold til prinsippet om Respekt for individet er det for pasienten den farmasøytiske virksomhet er til for. Derfor står pasientens interesser helt sentralt i farmasøytens yrkesutøvelse – pasientens beste skal alltid være ledende.

Farmasøyten ved anbudsapoteket ønsker i dette tilfellet å yte best mulig service til pasientens beste i henhold til Prinsippet om fremme av helse, men er bevisst på å ikke gi opplysninger som kan være i strid med regelverk knyttet til taushetsplikt.

Prinsippet om Kollegialitet kommer også i spill her – kjernen i kollegialitetsprinsippet er at personer som tilhører samme profesjon, eller arbeidsplass, skal hjelpe og korrigere hverandre med sikte på best mulig yrkesutøvelse, til fordel for det samfunn de skal tjene. Å nekte å åpne resepten, slik det var tilfelle her, kan være i strid med dette prinsippet.

Følgende lovbestemmelser er også aktuelle:

Helsepersonelloven stiller krav til faglig forsvarlig yrkesutøvelse og fastsetter regler for helsepersonells taushetsplikt, og deres mulighet til i visse situasjoner å opplyse samarbeidende helsepersonell om opplysninger som ellers er taushetsbelagt:

§ 4. Forsvarlighet
Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.

§ 21. Hovedregel om taushetsplikt
Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell.

§ 23. Begrensninger i taushetsplikten
Taushetsplikt etter § 21 er ikke til hinder for:

  1. at opplysninger gis den som fra før er kjent med opplysningene,
  2. at opplysninger gis når ingen berettiget interesse tilsier hemmelighold,
  3. at opplysninger gis videre når behovet for beskyttelse må anses ivaretatt ved at individualiserende kjennetegn er utelatt,
  4. at opplysninger gis videre når tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig å gi opplysningene videre,
  5. at opplysninger gis videre når helsepersonell gjennom sin yrkesutøvelse har grunn til å tro at dyr blir utsatt for slik mishandling eller alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn og stell, at det anses rettmessig å gi opplysningene videre til Mattilsynet eller politiet eller
  6. at opplysningene gis videre etter regler fastsatt i lov, eller i medhold av lov, når det er uttrykkelig fastsatt, eller klart forutsatt, at taushetsplikt ikke skal gjelde.
     

§ 25. Opplysninger til samarbeidende personell
Med mindre pasienten motsetter seg det, kan taushetsbelagte opplysninger gis til samarbeidende personell når dette er nødvendig for å kunne gi forsvarlig helsehjelp.

Har farmasøyten taushetsplikt i dette tilfellet?

Med bakgrunn i Helsedirektoratets offisielle kommentarer til helsepersonelloven, samt en innhentet juridisk vurdering, konkluderer Etikkrådet slik:

Informasjonen om at pasienten sitter fengslet er i utgangspunktet en taushetsbelagt opplysning. I dette konkrete tilfellet vil farmasøyt 1 likevel kunne opplyse farmasøyt 2 om fengselsoppholdet, jamfør unntaksbestemmelsene i helsepersonelloven § 23 nr. 4 og § 25.

Hvilke relevante handlingsalternativer finnes?

  • Opplyse farmasøyt 2 om at pasienten er innsatt i fengsel, slik at den låste resepten kan frigis.
  • Be fengselet om å skaffes ny resept.
  • Be fengselet om å ta kontakt med det andre apoteket for å få ekspedert resepten der.
  • Be fengselet om at den innsatte selv tar kontakt med apoteket som har låst resepten, for å få resepten ekspedert der.
  • Be fengselet om at den innsatte selv tar kontakt med apoteket som har låst resepten, for å få den frigitt slik at farmasøyt 1 kan få ekspedert resepten.
  • Kontakte forskriver og be om ny resept, slik at denne kan ekspederes i stedet for.
     

Helhetsvurdering

Befolkningen har høy tillit til apotekene og forventer at farmasøyter i apotek har en yrkespraksis som sikrer at uoverensstemmelser mellom apotek, om for eksempel hvem som skal ekspedere en resept, ikke hindrer en pasient i å få ulevert sine legemidler.

Resepter bør ikke låses til et apotek over en lengre periode, da det for eksempel ikke vil være mulig for forskrivende lege å trekke tilbake en feilaktig resept eller endre dosering. I denne saken kjenner vi ikke tidsforløp med hensyn til pasientens bestilling av reseptekspedisjon, fengslingstidspunkt med videre. Låsing av resepten kan i dette tilfellet være fornuftig, men kan eventuelt også være kritikkverdig. Bedre kommunikasjon mellom farmasøytene kunne muligens ha løst situasjonen.

Vi vet ikke hvilket legemiddel denne saken dreier seg om, men i og med at det gjelder et H-reseptlegemiddel vet vi at pasienten er under behandling av spesialisthelsetjenesten. Dette kan indikere at det er en alvorlig helsetilstand som er under behandling, noe som gjør det særlig viktig at pasienten får tilgang til legemidlet.

Etikkrådet mener at pasientens beste skal være ledende, også ved etterlevelse av lovverket. I dette tilfellet vil det å sikre pasienten forsvarlig helsehjelp, i form av å sørge for at resepten ekspederes, være styrende og et eventuelt nødvendig brudd på taushetsplikt vil kunne forsvares i lys av dette.

Etikkrådets konklusjon

Juridisk:
I dette konkrete tilfellet er ikke farmasøyten bundet av taushetsplikt som gjelder det faktum at pasienten sitter i fengsel.

Etisk:
Dersom det, juridisk sett, hadde foreligget taushetsplikt i dette tilfellet, er Etikkrådets vurdering at det etisk sett kunne forsvares å bryte taushetsplikten, fordi dette ville være til pasientens beste. Ved å bryte taushetsplikten ville farmasøyten ha sikret at pasienten fikk nødvendig helsehjelp i form av å få utlevert nødvendig legemiddel.

Etikkrådet, oktober 2024


Referanser

  1. Lillemoen, L., Gjerberg, E. & Nortvedt, P. (2020). Refleksjon over klinisk-etiske dilemma. I M. Magelssen, R. Førde, L. Lillemoen & R. Pedersen (Red.) Etikk i helsetjenesten (s. 221–232). Gyldendal Akademisk.
  2. Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Retningslinjer for retur av legemidler fra apotek til salgbart lager hos grossist. (Oppdatert 5. september 2023).