Denne artikkelen er ikke nødvendigvis først og fremst farmasihistorisk. Det er mer en oppsummering av hva jeg har funnet at Henrik Ibsen kan ha blitt påvirket av i apotektiden – og hva dette kan ha betydd for forfatterskapet hans.
Industrialisering, massepolitikk og kulturbrytninger kjennetegner disse årene. Reformer som allmenn stemmerett for menn og bedre sosiallovgivning førte til gjennomgripende endringer. Et nytt kvinnebilde vokste frem. Innen farmasi og medisin var serumterapien det største fremskrittet. Også i fagpolitikken tok utviklingen en ny retning.
Det er mange pionerar blant norske farmasøytar. Dette er ei oskeladdhistorie om ein kollega, fag- og organisasjonsmannen frå Indre Sogn som nådde lengre enn dei fleste.
Ved NFFs 25-årsjubileum 2. november 1883 fikk foreningen sin fane. Den var utformet i lyseblå silke. Motivet var en svevende Hygiea, visstnok etter en antikk statue i Louvre, omkranset av medisinplanter.
I anledning NFFs 150-årsjubileum presenteres en serie om farmasøytens rolle i samfunnet siden 1855 og frem til i dag.Det moderne gjennombrudd – slik beskriver historikerne den gjennomgripende forandringen som skjedde fra ca. 1870 og utover på 1900-tallet(1). «Det var nå – under den annen industrielle revolusjon og den avgjørende videre utbygging av et globalt marked – at det moderne industrisamfunn og verdenssystem for alvor begynte å ta form.»(2)
Et spørsmål som ofte stilles er om ikke farmasihistorie er om gamle ting. Vår forståelse av farmasihistorien er at det som hender i dag er historie i morgen. Derfor er det viktig å dokumentere og skrive om alt som er vanlig i dag.
I anledning NFFs 150-årsjubileum presenteres en serie om farmasøytens rolle i samfunnet siden 1855 og frem til i dag.I denne utgaven ser vi på årene fram til ca. 1870. Dette var en tid da legemidler, med unntak av de kjente alkaloidene, nok var mest til trøst. Men store nyvinninger skulle snart komme.
Det blir gjort kort rede for Oslos tredje apoteker, Harald Conrad Thaulows livsløp (1815–1881), især for hans engasjement som aksjonær i Christiania Dampkjøkken, og det trekkes paralleller til handlingen i Ibsens drama «En folkefiende». Historien rundt Thaulows opptreden gjør at han må regnes som den egentlige, fysiske modell for dr. Stockmann.
