Ferske farmasøyter forteller: Marit Melbye Sørensen

NFT ønsker å hjelpe unge nyutdannede farmasøyter med en god overgang til arbeidslivet. Vi slipper derfor til unge med noen år i arbeidslivet bak seg, slik at de kan komme med tips om hvordan takle denne overgangen.

Her kan du lese om alle de andre ferske farmasøytene vi har snakket med og som har gode råd å komme med.

Hva skulle du ønske studiet hadde gjort for å gjøre deg forberedt til jobbsøking og arbeidslivet?

— Jeg er generelt fornøyd med oppbygningen av studiet, og synes studiet ga oss et godt innblikk i jobbmuligheter særlig innen apotek, men også innen produksjon, forskning og klinisk farmasi. Som de fleste andre, jobbet jeg på apotek som student, og dette ble en introduksjon til arbeidslivet som farmasøyt. I tillegg tilbød instituttet ulike småjobber i løpet av studiet, som å være øvingslærer i blant annet organisk kjemi og grunnleggende farmasi. Slike assistentstillinger er nyttige for å få teste ut om man liker å undervise og for å ha på CV-en.

Hva slags jobb siktet du på etter studiene, og hvorfor?

— Etter at jeg fullførte bachelorgraden min i farmasi, var jeg usikker på om en karriere innen farmasi var noe for meg, så jeg begynte å studere medisin ved UiT. Det er jo ikke uvanlig at reseptarfarmasøyter bytter studium, og for min del tenkte jeg at gresset var grønnere på andre siden som lege. Men jeg har alltid syntes forskning virket spennende, så jeg valgte også å fortsette på en master i farmasi, for å se om forskning kunne være noe for meg. Det er jeg veldig glad for! Å jobbe med masteroppgaven ga meg god forståelse av hvordan man kan jobbe aktivt med fag innen forskning, og jeg fikk bekreftet at det absolutt var noe jeg ville fortsette med.

Er det vanskelig å komme inn i den delen av bransjen du jobber i?

— Jeg tror det vanskelige er å finne riktig prosjekt, på riktig plass, til riktig tid. Det kommer selvfølgelig også an på karakterer, kvalifikasjoner, og økonomien til de ulike institusjonene. Veldig mye av forskningen som gjøres i dag (i kjemi, biologi, informatikk, statistikk og så videre) er relatert til helse, men mange av dem som forsker på dette har ingen spesialkompetanse innen legemidler. Det er derfor viktig å huske på at vi som farmasøyter har bred kompetanse som strekker seg over mange fagområder, noe som gjør oss til verdifulle kandidater i tverrfaglige prosjekter.

Hvordan gikk du frem for å få jobb?

— Jeg ble informert av veilederne mine i løpet av siste del av masteren om at det ville bli utlyst en stipendiatstilling i prosjektet som masteroppgaven min baserte seg på. Jeg var ikke på aktiv jobbsøking, så jeg var veldig usikker på om jeg skulle søke. Men siden to år med dobbelt studium hadde gått fint, og siden jeg ikke hadde lyst til å forlate forskningen og laben, bestemte jeg meg for å søke allikevel.

Hvordan var det å være i jobbintervju?

— Det var mitt første «ordentlige» jobbintervju, så jeg var selvfølgelig nervøs. Men intervjuet var veldig hyggelig, og ble egentlig bare en åpen dialog om stillingen og prosjektet. Om det er jobbintervju, presentasjoner eller eksamener, hvis man er forberedt, er slike situasjoner bare fine anledninger til å vise hva du kan.

Hvordan var det å gå fra studier til jobb?

— Overgangen fra student til stipendiat er veldig mild. Fordelen med å jobbe der en tok utdanningen, er at det ikke tar lang tid før man blir komfortabel i rollen. Jeg var allerede godt kjent på campus, med labene, med fagene og med de ansatte, så jeg følte meg aldri ny.

Som stipendiat har man mye frihet og styrer dagen i stor grad selv. Mye av tiden går med til å studere, men i motsetning til studenter som må pugge et pensum, kan man som stipendiat ofte lese på det en selv synes er interessant innenfor visse rammer. Jeg har også lagt merke til at jeg er mer produktiv når jeg kan styre arbeidsøktene mine selv, i motsetning til faste vakter som man gjerne har i andre jobber. Denne fleksibiliteten gir meg også muligheten til å kombinere jobben med andre forpliktelser og interesser uten at det går på bekostning av kvaliteten på arbeidet.

I tillegg har man ofte undervisningsplikt som stipendiat. Det er en fin anledning til å oppfriske grunnkunnskaper som man har glemt gjennom årene, og det nye perspektivet gjør at man ser relevansen av pensumet som man kanskje ikke så tidligere.

Kan du beskrive en typisk arbeidsdag?

— Hver dag er unik, og varierer ut ifra hvor jeg er i prosjektet mitt, om jeg er involvert i undervisning, og om jeg selv har fag jeg må lese på. Noen dager går kun med til å studere eller lese artikler. Andre dager løper man mellom forelesninger, lab, møter og undervisning, før man avslutter dagen med å rette labrapporter til langt på natt.

Hva er ditt beste råd til nyutdannete farmasøyter?

— Det er jo kun noen måneder siden jeg fullførte masteren, så jeg tror ikke jeg skal komme med råd til nye provisorfarmasøyter ennå. Men jeg tror man trygt kan si at veien blir til mens man går, og at man derfor bør gripe tak i de mulighetene som kommer, selv om de ikke er en del av planen. Og til nye reseptarfarmasøyter som ikke føler seg ferdige med å studere, vil jeg anbefale å ta en master. Ikke bare for lønnsøkning og jobbmuligheter, men fordi du får et mye bedre innblikk i hvordan vår kompetanse kan benyttes på så mange ulike områder.

Hva er den største nybegynnertabben du har gjort?

— Jeg tror ikke jeg har rukket å gjøre noen store nybegynnertabber ennå. Likevel, i retrospekt ser jeg hvor nær jeg var å gjøre en stor tabbe etter bacheloren. Hadde jeg distansert meg fra farmasi etter bacheloren, ville jeg aldri vært stipendiat i dag. (Jeg ville heller ikke gjort like gode legemiddelsamstemminger til anamneser som jeg gjør nå.) Så jeg ser verdien av å ha litt is i magen når man er usikker på studie- eller karrierevalg. Selvfølgelig, noen ganger er det riktig å bytte studium eller jobb, men andre ganger handler det om å holde ut en stund før det plutselig løsner og man trives med veien man har valgt.

(Publisert i NFT nr. 1/2025 side 10-17.)