Til innhold
Annonse
Kultur

Guri og hiv-medisinene

Jeg måtte ta en knyttneve piller tre ganger om dagen. Jeg var ikke noen god pasient, så jeg drev og skippet noen doser nå og da. Jeg syntes det lyste hiv ut av den knyttneven med piller, sier Guri Fløttum som har hiv.

Guri Fløttum
Foto: Tore Rasmussen Steien

NFT skriver mye om legemidler og farmasøytene som utvikler, produserer og håndterer dem. Mange mennesker bruker disse legemidlene og er ofte helt avhengig av dem for å leve et godt liv eller for å leve i det hele tatt. Vi håper det vil være interessant for farmasøyter å få et lite innblikk i livet og legemiddelbruken deres. I dag har vi snakket med Guri Fløttum som har hiv. 

Du kan lese om flere legemiddebrukere her. 

Guri Fløttum (60 år) 

Diagnose: 

Hiv, 1991

Medisinforløp: 

  • AZT, azidotymidin eller zidovudin

  • Forskjellige kombinasjoner av tre antiretrovirale legemidler siden 1996 – tar nå Triumeq (abakavir, dolutegravir, lamivudin)

Hvor viktig er legemidlene?

Hivpositive Guri Fløttum er ikke i tvil om hvor viktig legemidlene er for henne. Da hun fikk diagnosen i 1991, fantes det bare ett legemiddel mot viruset, og det hadde bare forbigående effekt. 

— Det var jo egentlig ikke noe medisin å få, og jeg hadde veldig lave T4-tall, så jeg ga meg selv tre måneder.

Hun overlevde de tre månedene og satte seg nytt mål: OL på Lillehammer.

— Så overlevde jeg det også, så da måtte jeg gi meg litt lengre mål, og da var det årtusenskiftet.

To år etter OL ringte legene på Ullevål og fortalte om en ny og lovende behandling bestående av en kombinasjon av tre antiretrovirale legemidler.

— Da sa jeg selvfølgelig ja til det, og mars 1996 fikk jeg trippelmedisiner som nummer 2 i Norge. Da tok jeg en neve full med medisiner tre ganger om dagen.

 
I 2003 sa legene at jeg var smittefri, så da tok jeg sjansen på å få et barn. Hun er min store glede. 

 

Hun overlevde årtusenskiftet og begynte å innse at det ikke var grunn til å fortsette å porsjonere ut livet. I løpet av de første årene av 2000-tallet begynte det å vise seg hvor godt legemidlene faktisk fungerte, og hivsmittede kunne begynne å se for seg like lange liv som alle andre, og ikke minst smittefrie liv.

— Det var en befriende følelse uten at jeg klarer helt å sette ord på akkurat hva følelsen er, men det var litt euforisk. Det var sånn (hun puster ut): Jeg skal jo leve.  

— Og i 2003 sa legene at jeg var smittefri, så da tok jeg sjansen på å få et barn. Hun er min store glede. 

Det tok litt lengre tid før lovgiverne fulgte etter, men takket være legemidlene, ble den såkalte hivparagrafen i straffeloven om smitteoverføring fjernet i 2017. 

 — Det satt langt inne og tok lang tid før vi kom ut av straffeloven. Det var jo forbudt for meg å ha ubeskyttet sex, men nå er det ute av straffeloven og ute av smittevernloven. 

LES OGSÅ: Hiv – hva bør du vite?

Hiv

  • humant immunsviktvirus
  • angriper spesifikke celler i immunforsvaret
  • kommer inn i kroppen, bryter gradvis ned forsvaret og kroppen blir mer mottakelig for infeksjoner og sykdom.

Hiv er et retrovirus, hvilket betyr at viruset bruker kroppens egne celler til å kopiere sitt eget arvestoff og skape flere virusceller.

Det finnes ingen kurerende behandling for en hivinfeksjon, men dagens effektive behandling reduserer risikoen for alvorlige sykdomskomplikasjoner og risikoen for å smitte andre. 

Aids (acquired immunodeficiency syndrome – ervervet immunsviktsyndrom) er et samlebegrep for en rekke sykdommer som har det til felles at de skyldes et nedsatt immunforsvar som følge av hivinfeksjon.

Kilde: HivNorge

Annonse

Er det problemer med legemidlene? 

Det eneste legemiddelet som fantes mot hiv i 1991 var AZT (azidotymidin eller zidovudin). 

Fløttum er glad det fantes noe i det hele tatt, og hun var ikke i tvil om at det var viktig for henne å ta det.

— Men det var et shitty preparat. Jeg følte sånn prikking rundt munnen og i fingrene, så det var ubehagelig, og jeg fikk løs mage. Jeg taklet ikke den så bra. Senvirkningene med nevropati er det også mange som sliter med.

Hun kan med glede fortelle at for øyeblikket føler hun seg fin, men nevropatien som dukket opp 25–30 år etter hun tok legemiddelet, blusser opp innimellom. Hun beskriver sterke strålende smerter og følelsen av å være glovarm på hendene og føttene.

— Men etter jeg begynte med den trippelbehandlingen, har jeg ikke hatt noen bivirkninger i det hele tatt; ikke en dag. Så det er veldig bra. 

Likevel brakte de nye legemidlene med seg sine egne problemer i starten. 

— Jeg måtte ta en knyttneve piller tre ganger om dagen. Jeg var ikke noen god pasient, så jeg drev og skippet noen doser nå og da.

Dermed hadde hun noen omganger rundt år 2000 hvor hun utviklet resistens mot medisinene, fikk for høye T4-verdier og måtte skifte medisiner. 

—  I 1999 hadde jeg kjørt meg på ræva med å ikke ta piller og fikk toksoplasmose som nesten tok livet av meg.

Hun erkjenner at det var dumt å ikke ta medisinene, men synes det er litt vanskelig å forklare hvorfor.  

— Første gang jeg skapte resistens mot de første medisinene jeg tok, så tenkte jeg: «Oi. Det var dumt.» Og da var jeg jo enda dummere neste gang, ikke sant, men det var så ubehagelig å hele tiden bli minnet på sykdommen. Jeg syntes det lyste hiv ut av den knyttneven med piller, så jeg tok dem ikke. Jeg kan skylde meg selv for det, men det er historie. Nå er jeg en god pasient som tar pillen min.

Etter hvert har det også blitt mye lettere å ta medisinen. Nå går hun på Triumeq som har samlet alt i én pille.

 — Så nå tar jeg min ene pille om dagen og er på Ullevål og tar blodprøve én gang i året.

 Hun er litt usikker på hvor mange år hun bare har tatt en pille og tilstår at hun ikke har fulgt så nøye med på hvilke legemidler hun har tatt gjennom årene. 

— Jeg bare går til legen, og han sier at alt er bra, så er jeg lykkelig. 

For ikke lenge siden ønsket legen hennes å sette henne over på et annet medikament, men rundene med resistens for 25 år siden og det at hun nå har vært stabil så lenge, gjør at det ikke frister. 

— De tre som er i Triumeq, tåler jeg, og de har ikke jeg blitt resistent mot, og da sette meg over på noe annet, det tar ikke jeg sjansen på.

Hvordan ser fremtiden ut?

Fløttum ser lyst på fremtiden og ser egentlig ikke at medisinene kan bli noe bedre sett fra sitt ståsted. 

— Jeg føler meg frisk, rask og aldersadekvat, og det kan jeg takke gode medisiner for.

LES OGSÅ: Hivsmittede Jens Harald venter spent på 21. november

Guri Fløttum

(Publisert i NFT nr. 4/2026, side 42-43.) 

Annonse