De siste årene av det gamle tusenåret og de første av det nye ligger bak oss. Vi har gått fra det 100 år gamle industrisamfunnet til et informasjons- og omsorgssamfunn. Apoteksystemet er liberalisert. Og mye tyder på at flere endringer er i vente.
Denne perioden begynte med harde fronter og våpenkappløp, men endte med dialog og et nytt politisk verdensbilde. 1989 ble det store vendepunktet da Berlinmuren og kommunismen falt. I norsk samfunnsdebatt skapte Rastad Bråten-innstillingen diskusjon om fremtidig organisering av apotekvesenet. Store nyvinninger i legemiddelbehandling ble belønnet med nobelprisen i medisin og fysiologi i 1988.
Det globale perspektivet ble sterkere i denne perioden, til tross for motsetninger og våpenkappløp. 68-erne og andre protestbevegelser gjorde opprør mot urettferdighet, undertrykkelse og storforbruk. I Norge satte striden om medlemskap i EF varige spor. For NFF skulle disse årene bli preget av stort engasjement og ønske om å lede an i samfunnsdebatten om legemidler og farmasi.
Denne perioden har fått mange navn: atomalderen, den tredje industrielle revolusjon, romalderen, massekommunikasjonenes og masseforbrukets tid. Dyptgående samfunnsendringer fant sted. Den farmakologiske revolusjonen førte til et bedre liv for mange mennesker.
Verdenskrigen var den mest dramatiske begivenheten i denne perioden. Men like stor betydning hadde hendelsene i 30-årene, som vitnet om fremtidstro som la grunnlaget for etterkrigstidens samfunnsmodell. For NFF bød økonomiske krisetider og okkupasjon på store utfordringer.
Første verdenskrig fikk dyptgående økonomiske, sosiale og politiske virkninger. Gamle styringsformer og ideologier sto for fall, nye tok form. Parallelt med det iherdige arbeidet for fred og stabilitet utviklet det seg nye konflikter. Storpolitikken gjorde seg gjeldene også i apotekene.
La belle epoque – den vakre epoken – kalles ofte de siste tiårene før verdenskrigen brøt løs i 1914. Tro på vitenskapen, demokratisering, gode kommunikasjoner og økt levestandard ga grunn til optimisme. Også innen farmasi og medisin var dette en vekstperiode. Men i storpolitikken rådet nasjonalisme, imperialisme og opprustning.
Industrialisering, massepolitikk og kulturbrytninger kjennetegner disse årene. Reformer som allmenn stemmerett for menn og bedre sosiallovgivning førte til gjennomgripende endringer. Et nytt kvinnebilde vokste frem. Innen farmasi og medisin var serumterapien det største fremskrittet. Også i fagpolitikken tok utviklingen en ny retning.
I anledning NFFs 150-årsjubileum presenteres en serie om farmasøytens rolle i samfunnet siden 1855 og frem til i dag.Det moderne gjennombrudd – slik beskriver historikerne den gjennomgripende forandringen som skjedde fra ca. 1870 og utover på 1900-tallet(1). «Det var nå – under den annen industrielle revolusjon og den avgjørende videre utbygging av et globalt marked – at det moderne industrisamfunn og verdenssystem for alvor begynte å ta form.»(2)
I anledning NFFs 150-årsjubileum presenteres en serie om farmasøytens rolle i samfunnet siden 1855 og frem til i dag.I denne utgaven ser vi på årene fram til ca. 1870. Dette var en tid da legemidler, med unntak av de kjente alkaloidene, nok var mest til trøst. Men store nyvinninger skulle snart komme.
