Inntil årtusenskiftet var den norske apoteker ubestridt herre i eget hus. Etter dereguleringen av apotekmarkedet i 2001 endret imidlertid denne situasjonen seg dramatisk. Med de internasjonale kjedenes inntog her til lands, er det store flertallet av våre apotekere nå å anse som mellomledere. De styres ovenfra, samtidig som de skal styre sine underordnede. Det er en kunst.

Mellomlederens oppgaver er like mangfoldige som de er krevende. Utfordringen ligger i å balansere gjøremålene på en rasjonell og gunstig måte. Man skal strekke seg langt, men også vokte seg for å brenne sitt lys i begge ender. Da gjelder det å se sine medarbeidere og stole på deres kunnskap. Å delegere ansvar og arbeid er kanskje det aller viktigste kortet man har på hånden.  

For lagspill er nøkkelordet. En mann med god innsikt i dette, tidligere Rosenborg-trener Nils Arne Eggen, har en gang uttalt følgende: «Du er god eller dårlig sammen med noen. Det å være dyktig er ingen soloprestasjon.» Det er visdomsord som enhver sjef bør legge seg på hjertet. Får man teamet til å fungere optimalt, har det intet mindre enn et skjær av magi over seg.

NFT har valgt å sette fokus på apotekerne i oktober-utgaven. Vi har intervjuet tre forskjellige personer anonymt, slik at de fritt kan fortelle om hvordan de opplever sin situasjon. Trioen har ulike ståsteder, men likevel mange felles erfaringer. Tids- og arbeidspress, evinnelige papirmøller og oppfølging av ansatte er bare noen av elementene som trekkes frem. Men, tilværelsen som tusenkunstner ses også på som svært givende.

Ett av våre sentrale spørsmål er hva de mener Norges Farmaceutiske Forening kan bidra med i deres posisjon. Er de i det hele tatt klar over NFFs tilbud? Forstår apotekerne at også de trenger en stødig «storebror» dersom de skulle ryke uklar med arbeidsgiver?

(Publisert i NFT nr. 10/2013 side 5.)