Ytteremballasje
Forsegling på ytteremballasje skal vise at pakningen ikke har blitt tuklet med. Vanligvis er forseglingen en lapp som er klebet over åpningen. Forseglingen kan være av papir, men de fleste bruker klar plast, for at teksten under ikke skal tildekkes. Resultatet er at forseglingen er sterkere enn pakningen. Pakningen må rives i stykker hvis du ikke har kniv eller saks for hånden. Slik seig forsegling bør være forsynt med perforert bruddsone.
Indre forsegling på bokser/glass
Mange bokser har et pålimt indre forseglingslokk.
I tillegg til å sikre at innholdet er urørt, er det ofte brukt for å hindre tilgang av oksygen og fuktighet. Jeg mener at dette lokket bør kunne fjernes med fingrene, og at man skal slippe å plukke forseglingen vekk som småbiter. Det finnes pakninger som oppfyller dette, men alt, altfor mange gjør det ikke. Den verste jeg vet om, er Panodil 1g 100 tabletter. Forseglingslokket er kraftig og laminert med seig plast, og limet er like seigt.
Blisterark
I blisterpakninger er tablettene/dosene forseglet enkeltvis. Blisterarkene består vanligvis av et «bærelag» med groper, og et «dekkark» med forseglingsfolie. Noen produsenter blander inn plast i dekkarket, slik at det trengs mer kraft før det sprekker opp. Denne seigheten er upraktisk, og uønsket av brukerne.
Bærelaget med groper er naturlig nok stivere enn dekkarket. Men særlig for små tabletter er det viktig at det ikke er for stivt. Gropen må knekkes for å få ut tabletten, og om tverrmålet på gropen reduseres, så øker kraften for knekking eksponentielt. For sykepleiere som jobber mye med endose, kan dette være en yrkesbelastning.
En viktig epilepsimedisin har fått barnesikker pakning. Først må du dele av en og en tablett fra blisterarket. Så må du rive helt av et dekkpapir før du kan trykke ut tabletten, og tabletten må ligge i en bestemt posisjon når den trykkes ut. Jeg vil si at pakningen er nesten pasientsikker, selv for de som klarer å finne frem til produsentens instruksjonsfilm. Mitt inntrykk er at en betydelig andel åpnes med saks.
Støpte forseglinger i plast
Mange plastbokser har lokk som fjernes ved å dra i en ring. Det bør settes en maksverdi på kraften som er nødvendig for å fjerne lokket.
Innstøpt låsestreng. Her trenger vi maksgrense for kraften som må til. Låsestrengen må ha tilstrekkelig godt grep i enden.
Bransjestandard?
Vi trenger noen som kan ta tak i dette problemet. Kanskje få bransjestandard på makskraft som trengs for å få medisindoser ut av pakningen. Både legemiddelbrukere og emballasje/forsegling er så mangfoldige at det er vanskelig å definere absolutte krav. Vi trenger et vokabular og målbare enheter. Og hva med å etablere testpanel? Paneldeltakere bør være «normalt friske» personer mellom 60 og 70 år. Prosentandelen som klarer å åpne pakningen uten kniv eller saks, bør være over 75 (?).
(Publisert i NFT nr. 2/2026 side 27.)
