Farmatid.no publiserte 15.09.2025 en sak om hvordan homeopati kan hindre antibiotikaresistens ifølge homeopatene selv, og oppfordrer politikerne til å «se lyset» og innføre homeopati i norsk helsevesen (1). Antibiotikaresistensproblematikken er utvilsomt et tema som farmasøyter, politikere og mannen i gata bør være engasjert i å finne løsninger på, men det er en rekke andre virkemidler som er betraktelig mer vitenskapelig fundert enn homeopati. Peptider, som er en del av vårt naturlige immunforsvar, er en av disse mulige løsningene som vi forsker på i et samarbeidsprosjekt mellom Kjemisk og Farmasøytisk institutt på Universitetet i Oslo. Det er vi dog ikke alene om, fordi mens søkestrengen «homeopathy AND antimicrobial resistance» bare gir 28 resultater på PubMed, gir «antimicrobial peptides AND antimicrobial resistance» per dags dato 12 993 resultater.

Antimikrobielle peptider i kampen mot resistens

Antimikrobielle peptider finnes naturlig i mange organismer, fra menneskekroppen til plante- og dyrearter, og utøver i de fleste tilfeller sine antimikrobielle egenskaper ved å angripe cellemembranene til bakterier, og gjærceller (2, 3), mens intracellulære effekter også har vært rapportert (4). På grunn av den unike virkningsmekanisme, er det vist at sannsynligheten for at patogene bakterier utvikler toleranse mot dem er redusert. Forskning har videre vist at disse peptidene derfor kan være effektive mot flere multiresistente mikrober som moderne antibiotika har vanskelig for å bekjempe (5).

 
Fremfor å prioritere homeopati i helsevesenet, håper vi at politikerne heller gir økt støtte til forskning på andre mer lovende tiltak mot antibiotikaresistens.

 

Etter den opprinnelige oppdagelsen på 1930-tallet (6), har faktisk mer enn 3350 antimikrobielle peptider blitt isolert fra ulike naturlige kilder, ifølge the antimicrobial peptide database (7). Peptidene som inngår i denne klassen, er vanligvis i størrelsesorden 12–50 aminosyrer og har typisk en netto positiv ladning og amfipatiske egenskaper med omtrent 50 % hydrofobe aminosyrer. Utover disse karakteristikkene er gruppen mangfoldig når det gjelder struktur og antall ladninger (8).

I tillegg til deres kjente antimikrobielle effekter har det vist seg i nyere forskning at hos mennesker er disse antimikrobielle peptider tilsynelatende involvert i ulike deler av immunsystemet (9, 10), med pleiotrope funksjoner som ikke bare dreier seg om å drepe bakterier, men også knytter seg til kontroll av funksjoner som betennelse, angiogenese og sårheling (11, 12). Nyere forskning har videre vist at et naturlig menneskelig antibakterielt peptid, LL-37 (13), til og med kan være en viktig faktor i forebygging av Alzheimers sykdom (14, 15), Parkinsons sykdom (16) og type 2 diabetes (17).

Utfordringer

Til tross for deres store potensial som legemidler, er det flere utfordringer knyttet til bruken av antimikrobielle peptider i klinisk praksis. For det første kan produksjonen av disse peptidene være kostbar og tidkrevende, samt at det er behov for mer forskning for å forstå hvordan de best kan administreres og stabiliseres i kroppen. I tillegg kan deres effekt på mennesker variere, og det er fortsatt usikkerhet rundt mulige bivirkninger og toksisitet (6). Disse faktorene må adresseres før antimikrobielle peptider kan bli en rutinemessig del av behandlingene mot infeksjoner.

I prosjektet ved Universitetet i Oslo undersøker vi hvordan disse peptidene kan modifiseres og optimeres for terapeutisk bruk, gjennom både kjemiske endringer i strukturen til peptidene samt å utnytte ulike formuleringsprinsipper fra galenisk farmasi for å øke stabiliteten til peptidene og senke toksisiteten for humane celler.

Forskning nødvendig

Ved å integrere disse lovende biomolekylene i fremtidige behandlingsstrategier, kan vi potensielt tilby alternative løsninger for bekjempelse av infeksjoner som tradisjonell antibiotikabehandling har mistet sin effektivitet mot. Forskning på antimikrobielle peptider fremstår derfor ikke bare som en vitenskapelig nødvendighet, men også som et kritisk steg mot å sikre effektiv behandling for fremtidige generasjoner. Så fremfor å prioritere homeopati i helsevesenet, håper vi at politikerne heller gir økt støtte til forskning på andre mer lovende tiltak mot antibiotikaresistens, inkludert utvikling av antimikrobielle peptider som trygge legemidler samt en rekke andre viktige liknende forskningsprosjekter som foregår ved norske universiteter.

Kilder

1. Steien TR. Homeopati kan hindre antibiotikaresistens – mener homeopatene. Farmatid.no 15. september 2025. www.farmatid.no/aktuelt/reportasjer/homeopati-lose-antibiotikaresistens-mener-homeopatene (Lest 23. september 2025).

2. Nielsen JE, Bjørnestad VA, Pipich V et al. Beyond structural models for the mode of action: How natural antimicrobial peptides affect lipid transport. J Colloid Interface Sci 2021; 582: 793–802.

3. Sato H, Feix JB. Peptide–membrane interactions and mechanisms of membrane destruction by amphipathic α-helical antimicrobial peptides. Biochim Biophys Acta 2006; 1758: 1245–56.

4. Chongsiriwatana NP, Lin JS, Kapoor R et al. Intracellular biomass flocculation as a key mechanism of rapid bacterial killing by cationic, amphipathic antimicrobial peptides and peptoids. Sci Rep 2017; 7: 16718. DOI: 10.1038/s41598-017-16180-0.

5. Cherkasov A, Hilpert K, Jenssen H et al. Use of artificial intelligence in the design of small peptide antibiotics effective against a broad spectrum of highly antibiotic-resistant superbugs. ACS Chem Biol 2009; 4: 65–74.

6. Phoenix DA, Dennison SR, Harris F. Antimicrobial peptides; John Wiley & Sons, 2012.

7. Wang G, Schmidt C, Li X et al. APD6: the antimicrobial peptide database is expanded to promote research and development by deploying an unprecedented information pipeline. Nucleic Acids Research 2025; gkaf860. Epub ahead of print.

8. Jenssen H, Hamill P, Hancock REW. Peptide antimicrobial agents. Clin Microbiol Rev 2006; 19: 491–511. DOI: 10.1128/cmr.00056-05.

9. Pasupuleti M, Schmidtchen A, Malmsten M. Antimicrobial peptides: key components of the innate immune system. Crit Rev Biotechnol 2012; 32: 143–71.

10. Hamill P, Brown K, Jenssen H et al. Novel anti-infectives: is host defence the answer? Curr Opin Biotechnol 2008; 19:, 628–36.

11. Nakatsuji T, Gallo RL. Antimicrobial peptides: old molecules with new ideas. J Invest Dermatol 2012; 132: 887–95.

12. Mouritzen MV, Petkovic M, Qvist K et al. Improved diabetic wound healing by LFcinB is associated with relevant changes in the skin immune response and microbiota. Mol Ther Methods Clin Dev 2021; 20: 726–39.

13. Jacobsen AS, Jenssen H. Human cathelicidin LL-37 prevents bacterial biofilm formation. Future Med Chem 2012; 4: 1587–99.

14. De Lorenzi E, Chiari M, Colombo R et al. Evidence that the human innate immune peptide LL-37 may be a binding partner of amyloid-β and inhibitor of fibril assembly. J Alzheimers Dis 2017; 59: 1213–26.

15. Nielsen JE, Baird B, Kurman T et al. In vivo Co-Expression of LL-37 with Aβ42 in a Transgenic Drosophila Model of Alzheimer's Disease Attenuates the Deleterious Effects of Amyloid-β42. SSRN preprint.

16. Santos J, Gracia P, Navarro S et al. α-Helical peptidic scaffolds to target α-synuclein toxic species with nanomolar affinity. Nat Commun 2021; 12: 3752.

17. Armiento V, Hille K, Naltsas D et al. The Human Host‐Defense Peptide Cathelicidin LL‐37 is a Nanomolar Inhibitor of Amyloid Self‐Assembly of Islet Amyloid Polypeptide (IAPP). Angew Chem Int Ed Engl. 2020; 59: 12837–41.

(Publisert i NFT nr. 8/2025 side 46-47)