Bente Cecilie By Jansen ble kåret til Årets farmasøyt 2025 på bakgrunn av arbeidet med å digitalisere og videreutvikle Felleskatalogen hvor hun har jobbet i 26 år, og hvor hun har vært administrerende direktør i 17. Ikke minst trakk juryen frem arbeidet med digitalisering av pakningsvedlegg som har gitt Felleskatalogen oppmerksomhet langt ut over landets grenser, og Jansen bidrar nå i forskjellige europeiske initiativ for å lage felleseuropeiske løsninger for legemiddelinformasjon.

For Felleskatalogen og Årets farmasøyt selv er digitale pakningsvedlegg noe de har jobbet med helt siden 2002, og når vi møter henne på hennes kontor høyt på Majorstua med utsikt over Frognerparken og Bygdøy, er hun mer ivrig etter å snakke om de nye satsingene Felleskatalogen jobber med.

— I Norge er det mye som er på plass med tanke på digitale pakningsvedlegg. Det er derfor andre prosjekter vi fokuserer på nå, slik som klinisk beslutningsstøtte og et nytt søk for nettsiden som bruker kunstig intelligens, sier hun.

LES OGSÅ: Bente By Jansen - Fører Felleskatalogen inn i fremtiden

Viktig å delta i Europa

Selv om Felleskatalogen har mye annet å konsentrere seg om, mener Jansen det er viktig at de deltar i det europeiske arbeidet om digitale pakningsvedlegg, både for å bidra med sine erfaringer til fellesskapet, men også av egeninteresse. Legemiddelselskapene ønsker mest mulig strømlinjeformede løsninger, men de ser verdien i nasjonale løsninger.

— Vi vil jo selvfølgelig at vi skal kunne levere pakningsvedlegg til norske pasienter i fremtiden også, påpeker hun og trekker frem at på felleskatalogen.no får du informasjon om det som er på blåresept, norske priser, informasjon om legemiddelmangel og mye annet tilpasset norske helsepersonell og pasienter.

— Det er viktig å synliggjøre dette på europeisk nivå, smiler hun.

LES OGSÅ: Årets farmasøyt satser som instafarmasøyt på heltid

Nå kommer Felleskatalogen til legene

Det ene store utviklingsprosjektet Felleskatalogen jobber med, er et system for klinisk beslutningstøtte som skal kobles opp mot legenes journalsystemer.

— Idet en lege forskriver et legemiddel til en pasient, og pasienten for eksempel har nedsatt nyrefunksjon, så skal legen i forskrivningsøyeblikket få opp et varsel om at «nå må du dosejustere fordi pasienten har redusert nyrefunksjon» eller at «dette legemiddelet er kontraindisert», forklarer Jansen.

 
Jeg tenker det vil skje mye innenfor KI, og det er kjempespennende å være en del av det og lære om ny teknologi. Jeg ser masse nytteverdi i det, men jeg vet ikke helt om det er trygt å formidle legemiddelinformasjon ved hjelp av generativ KI.

 

Deres danske søsterorganisasjon, Dansk Lægemiddel Information, har jobbet med et slikt system lenge. Derfra har Felleskatalogen kjøpt beslutningsstøttemoduler for nedsatt nyrefunksjon, maksimal dose og kryssallergi som de videreutvikler for det norske helsevesenet.

— Dette er et helt nytt område for oss. Vi har tradisjonelt levert legemiddelinformasjon via nettløsninger eller mobilapplikasjoner, og brukerne har kommet til oss. Nå kommer vi til dem, så det blir spennende, sier hun.

Gratis legemiddelinformasjon

Å levere et slikt nytt system er krevende. Felleskatalogen må kvalitetssikre informasjonen på en annen måte, og de må lage en løsning for å koble det opp mot sentral forskrivningsmodul og legenes journalsystem. Ikke minst er det utfordrende fordi det blir å regne som medisinsk utstyr og krever CE-merking.

— Vi kommer til å få det til, men det er veldig mye å lære og et krevende prosjekt på mange nivåer.

— Høres ut som det blir dyrt. Er det noe dere skal ta betalt for?

— Ja, det er dyrt, men de tre modulene som vi har kjøpt inn, skal bringes til markedet kostnadsfritt. Vi klarer å investere i dette prosjektet blant annet fordi prosjektet støttes av SkatteFUNN, opplyser hun blidt.

— Er det en utfordring at dere, som er eid av legemiddelindustrien, skal påvirke legenes forskrivning så direkte?

— Jeg tror nok heller at det vil føre til mindre bruk av legemidler, sier Jansen og påpeker at per definisjon er Felleskatalogen reklame, men de forholder seg kun til det som er godkjent av myndighetene og setter sin ære i å opprettholde omdømme som en objektiv aktør. I tillegg har de på beslutningsstøtten involvert klinikere fra Norsk nyremedisinsk forening for å forsikre seg om at informasjonen er klinisk relevant.

— Hvorfor satser dere på noe som er såpass langt unna kjerneaktiviteten deres?

— Det blir færre som går til en nettside for å hente informasjon, så derfor må vi komme til dem. Det er også en forventning om og behov for beslutningsstøtte, så hvis ikke vi gjør det, vil andre aktører komme på markedet å gjøre det.

Samtidig mener hun at selv om det er et nytt område for Felleskatalogen, så faller det fint inn under deres mål om å bidra til riktig bruk av legemidler.

Kunstig intelligens gir hodebry

Noe som Felleskatalogen, og hele resten av verden, jobber med for tiden, er kunstig intelligens. Det gir Jansen litt hodebry.

— Jeg tenker det vil skje mye innenfor KI, og det er kjempespennende å være en del av det og lære om ny teknologi. Jeg ser masse nytteverdi i det, men jeg vet ikke helt om det er trygt å formidle legemiddelinformasjon ved hjelp av generativ KI.

Felleskatalogen jobber nå med kunstig intelligens på to måter. De får mange henvendelser fra andre som vil bruke informasjonen deres, blant annet til å lage KI-assistenter for helseinformasjon. Selv om informasjonen på Felleskatalogen ligger åpent tilgjengelig på nett, så eier de den, og andre kan ikke gjøre hva de vil. Felleskatalogen har gitt tillatelse til noen, med betingelse om at de får teste det. De har nylig testet en av dem, og Jansen er ikke imponert.

— Vi finner at de har jobbet veldig lite med kvaliteten på svarene, sier hun oppgitt.

 
Vi prøver å se hvor mye vi kan klare å temme språkmodellen til å gjøre det vi vil.

 

Noen ganger svarer KI-assistenten innlysende feil, mens andre ganger kan svaret se tilforlatelig ut, men være helt feil. Hun har også eksempel på at svarene kan se ut som de kommer fra Felleskatalogen, og at assistenten har funnet opp en lenke til en side som ikke finnes.

— Testingen viser hvordan vi ikke kan stole på KI-assistenter, og det gjør jo oss spesielt bekymret ved formidling av legemiddelinformasjon, erkjenner hun.

— Selv om det i utgangspunktet ikke er vår skyld at informasjonen blir presentert feil i en ekstern løsning, så føler vi likevel på et ansvar for at pasienten ikke skal bli skadet. Det er det aller viktigste, bare for å få sagt det, men jeg tror det også kan skade Felleskatalogens renommé.

Jansen uttrykte sin bekymring på Linkedin og fikk mye bifallende respons. Hun holdt også innlegg om problematikken under Farmasidagene. 

Prøver å temme språkmodellen

Felleskatalogen jobber også med å utvikle et eget KI-assistert søk.

— Vi prøver å se hvor mye vi kan klare å temme språkmodellen til å gjøre det vi vil, hvor vi også bruker en del søkelogikk og struktur som vi har, som ikke andre aktører har tilgang til. Men så er vi usikre på om vi legger så mye begrensinger inn i assistenten at den til slutt ikke oppleves som nyttig. Løsningen er da sikker, men kanskje ikke nyttig. Så vi må forsøke å finne en balanse mellom nytte og risiko, sier hun uten å kunne garantere at de noen gang finner den balansen.

— Det kan hende at vi lander ned på at det KI-assisterte søket aldri blir sikkert nok, og at vi derfor aldri legger det tilgjengelig for pasienter og helsepersonell. Kanskje ikke aldri, men sånn som teknologien er i dag, er den kanskje ikke moden nok. Vi vil måtte følge med, for teknologien utvikler seg så fort, så kanskje allerede om ett år eller to år er det andre muligheter.

Tilpasse mer til pasienten?

I de siste årene har det vært en trend å ta kontroll over egen helse, og Felleskatalogen har det i mente.

— Vi har tenkt på det. Når du kommer inn på nettsiden, er det en helsepersonellside du kommer inn på, hvor du også finner pakningsvedlegget. Så det er et ønske fra styrets side å rette det litt mer mot pasientene, men vi har ikke klart å prioritere det ennå, smiler Jansen.

— Hva med en app for pasienter som Medisindagboka?

— Vi hadde en app som het Min felleskatalog som vi la ned i 2020, som er egentlig samme som Medisindagboka, der kunne du legge inn din medisinliste, og du kunne få varsler og lenke til digitale pakningsvedlegg. Jeg mener den var bra, og den var gratis, men vi la den ned fordi det var lite bruk av den, og vi tenker at det ikke var behov for et slikt produkt.

rørt farmasøyt

Samtidig understreker hun at hun ikke ser det helt store behovet for en app, siden nettsiden også fungerer bra på mobiltelefon. Der er det blant annet mulig å skanne koden på legemiddelpakningen og komme inn på pakningsvedlegget.

Å lage en fullstendig og god legemiddelliste for pasienter vil også kreve en kobling til pasientens legemiddelliste og et ansvar for persondata Felleskatalogen ikke nødvendigvis ønsker. Hun tror de gjør en bedre jobb som et støttesystem og viser til at når du logger inn på helsenorge.no hvor du får opp aktive resepter, kan du klikke på lenker til pakningsvedlegg på Felleskatalogen.

Det viktigste er riktig legemiddelinformasjon

Etter å ha snakket varmt om de nye satsingene, minner Jansen om at kjernen i det Felleskatalogen jobber med, er å sørge for at legemiddelinformasjonen på Felleskatalogen til enhver tid er oppdatert og kvalitetssikret.

— Det er det vi bruker aller mest tid på hvis vi ser på antall timer: Det å opprettholde Felleskatalogen, sørge for at pakningsvedleggene er oppdatert, sørge for at felleskatalogteksten er oppdatert, og vi publiserer ny informasjon til nettsiden hver eneste dag, understreker hun.

— Det er viktig å ha med seg. Det er det viktigste.

LES OGSÅ: Legemiddelinformasjon – Mange aktører og mange kilder; hvordan legge til rette for kvalitet, samordning og deling?

Glad i å få gode karakterer

Parallelt med at Jansen jobber for å utvikle Felleskatalogen, er hun også i ferd med å utvikle seg selv og er i innspurten av en master i helseinformatikk, hvor hun sammen med to medstudenter skriver en masteroppgave om bruk av store språkmodeller i utvikling av klinisk beslutningsstøtte.

— Jeg synes at teknologi og prosjektutvikling er veldig spennende.

Hun har ingen planer om å begynne å programmere selv om hun har det på studiet, men hun ser fordeler i å forstå mer av det tekniske både når hun jobber med utviklerne i Felleskatalogen, når hun er i dialog med eksterne e-helseaktører, og når hun skal videreutvikle sine egne ønsker og ideer for Felleskatalogen.

— Og så synes jeg det er morsomt å studere. Jeg synes det er gøy å få gode karakterer. Jeg er fortsatt ikke helt ferdig med det, ler hun.

Etter 26 år i Felleskatalogen er det tydelig at Jansen trives. Som privat aktør som ikke er avhengig av å hele tiden vurdere hva de kan tjene penger på, men heller se på hva som er nyttig og kan gi riktigere legemiddelbruk, er de i en unik posisjon.

— Det er ikke en selvfølge at vi faktisk kan få lov til å tenke sånn, og det er en av grunnene til å jeg synes det er så bra å jobbe her.

Hun trekker blant annet frem bivirkningssøket, som Felleskatalogen vant prisen beste e-helseinnovasjon for i 2022. Der har de investert langt over 20 000 timer, og det ville vært vanskelig å selge inn et slikt prosjekt hvis de var avhengig av å vise hvordan de skulle tjene inn igjen investeringen.

— Jeg er veldig glad for at vi er så heldige at vi kan få lov til å prioritere prosjekter fordi de er nyttige, ikke fordi de er lønnsomme, og det er jo all ære til legemiddelindustrien i Norge som gjør dette mulig, sier hun og slår fast at hun ser for seg å bli i Felleskatalogen.

— Jeg har ikke tenkt meg noe annet sted. Jeg er fortsatt ikke fornøyd og har mye å utrette i Felleskatalogen, smiler hun.

(Publisert i NFT nr. 8/2025 side 10-12)