Tekst: Ann Kristin Odden

Behandlingen har fått navnet Cevira, og består av et lyssensitivt legemiddel som aktiveres ved bruk av en LED-basert lyskilde. Legemiddelet smøres ut over livmorhalsen ved hjelp av en ­spesialdesignet kopp, og lysbehandlingen som settes i gang etter noen timer ­aktiviserer det fotosensitive legemiddelet. I likhet med flere av Photo­cures produkter som i dag er på markedet, er behandlingen selektiv ved at legemiddelet primært tas opp i de syke cellene. Med andre ord blir kun infisert vev behandlet, mens friskt vev bevares.

Skånsom behandling
Cand.pharm. Bjørn Klem, prosjektleder i Photocure, kan fortelle at mellom 70 og 80 prosent av alle kvinner blir smittet av ­humant papillomavirus (HPV) i løpet av livet.

— Dette er en infeksjon som vanligvis er symptomfri og ofte går over av seg selv. Vedvarende HPV-infeksjon kan imidlertid gi celleforandringer som det ikke finnes legemiddelbehandling mot, bare kirurgiske prosedyrer ved de mest alvorlige tilstandene. Ved kirurgiske inngrep fjernes også normalt vev, noe som innebærer risiko for blødninger, infeksjon, arrdannelse, for ­tidlige fødsler og i verste fall infertilitet.

Et mulig fremtidig alternativ er Cevira, legemiddelet som også testes mot milde celleforandringer. Klem opplyser at livmorhalskoppen enkelt settes på plass hos en vanlig gynekolog, og lyskilden er program­mert til å slås på etter et visst antall timer. I mellomtiden kan pasienten gå hjem eller på jobb etter behov, og når behandlingen er over fjerner hun koppen selv og kaster den som elektronisk avfall.

— Fordelen er at man unngår å fjerne friskt vev, samt at pasienter med milde celleforandringer slipper å bekymre seg for hyppige kontroller. Behandlingen er i tidlig klinisk utprøvning, men viser så langt få bivirkninger og vi har store forventninger til effekten av produktet. Det er et økende behov for og etterspørsel etter en ikke-kirurgisk behandling, først og fremst fordi dette angår mange unge kvinner i fertil alder, påpeker prosjektlederen.

Les hele artikkelen i Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 5/2012 side 14–15. Redaksjonen håper å få publisert fullstendig nettversjon etter hvert.