— Veilederen vil være et verktøy for å kunne identifisere problemene, mens kompetansen forteller hva problemene består i og hvordan man angriper dem, sier Hageler.

Helsedirektoratet driver prosessen, og hun har bidratt i en ekspertgruppe knyttet til arbeidet. I tillegg sitter kommunefarmasøyten på førstehåndskunnskap om legemiddelgjennomganger, og har god innsikt i hvordan en storkommune ser for seg å implementere dette i sine rutiner, etter erfaringer fra et lokalt prosjekt.

Ulike tilnærminger
— Etter nesten tre år i kommunen ser jeg dette både fra et farmasøytisk ståsted og fra kommunens. Som farmasøyt ønsker man selvsagt at det skal benyttes så store ressurser som mulig på å utnytte farmasøytisk kompetanse ved legemiddelgjennomganger. For kommunen er legemiddelgjennomganger viktig i et større perspektiv, og man må forholde seg til rammer som tilsier at bruken av farmasøyt må prioriteres, forteller Hageler.

Hun viser til Trondheim kommune, med sin størrelse, som kun har ansatt én farmasøyt.

— Jeg kan ikke involveres i samtlige legemiddelgjennomganger, og kommunen må derfor finne andre løsninger. Det innebærer at man må prioritere hvor farmasøyten skal delta. Tradisjonelt sett benyttes farmasøyter til tilsyn/revisjoner, utarbeidelse av prosedyrer og rådgivning vedrørende legemiddelhåndtering i kommunen. Nå vil man se mer på farmasøytens involvering også i legemiddelbehandling, forklarer kommunefarmasøyten.

I Trondheim kommune jobbes det med å innføre legemiddelgjennomganger som en del av et standardisert pasientforløp med blant annet medisinsk oppfølging av sykehjemspasienter, mens farmasøytens involvering i dette arbeidet altså vil være begrenset.

— Det vil være naturlig at jeg gjennomfører noen gjennomganger på enhetene for å vise hvordan dette foregår i praksis, og det kan bli et tilbud å henvise pasienter med spesielle legemiddelrelaterte problemer til farmasøyt. Vi jobber med å utarbeide en egen prosedyre for dette, men det er foreløpig i planleggingsfasen. Legemiddelgjennomgang vil bli en del av årskontrollen til pasientene.

Lokalt prosjekt
Uavhengig av pasientsikkerhetskampanjen og utviklingen av den nasjonale veilederen har kommunefarmasøyten gjennomført et legemiddelgjennomgangsprosjekt i sam­ar­beid med Sykehusapotekene Midt-Norge med midler fra Helsedirektoratet.

— Her har vi gjennomført gjennomganger både i sykehjem og hos hjemmeboende, og benyttet IMM-modellen som verktøy. Et ­systematisk verktøy som dette må ligge til grunn, og det har fungert svært godt, understreker Hageler.

Når det gjelder pasienter som er hjemmeboende, ble legemiddelgjennomgang utført i samarbeid med fastlege, og man valgte i ­tillegg å intervjue enkelte pasienter for å kvalitetssikre legemiddellisten.

— Legemiddelgjennomgang av hjemmeboende er vel så viktig som for pasienter på sykehjem. Det gir mulighet for å komme inn tidlig i forhold til forventet levetid, og det ble avdekket like mange legemiddelrelaterte ­problemer som ved gjennomganger på sykehjem.
Samtidig er hun klar på at denne typen gjennomgang er langt vanskeligere å gjen­nomføre.

— Fastlegen er privat næringsdrivende, og selv om det ligger i den kommende fastlegeforskriften at legemiddelgjennomganger skal gjennomføres er det ennå uklart hvordan dette skalgjøres. På sykehjem er det ­etablerte tverrfaglige team som gjør dette arbeidet mye enklere.

Avhengig av verktøy
Hageler mener man har vært uheldig med oppstarten av pasientsikkerhetskampanjen når det gjelder legemiddelgjennomganger.

— Det er synd at den nasjonale veilederen er blitt forsinket og dermed ikke var klar til lanseringen. Dette må kunne kalles en svakhet. Har man ikke bra nok verktøy, fungerer det ikke så godt, og det ideelle ville være å benytte kampanjen til å rulle ut veilederen, poengterer hun.

Likevel er kommunefarmasøyten sikker på at veilederen vil bli et verdifullt verktøy for å gjennomføre legemiddelgjennomganger når den foreligger.

— Men her må man samtidig ha tilstrekkelig faglig kompetanse innen de feltene man skal arbeide på. Skal man kunne benytte legemiddelgjennomganger for å selge farmasøytisk kompetanse, må man sikre at nettopp kompetansen er på plass. Kvalitet, høy faglig kvalitet, koster penger og gir ikke nødvendigvis direkte økonomisk gevinst til de som investerer dem. Her må man se det samfunnsøkonomiske bildet – bare tenk på hva en feilmedisinering koster, påpeker Hageler.

(Publisert i NFT nr. 6/2012 side 10.)