— Det jobbes nå med å få det juridiske på plass i tillegg til layout og en god nettløsning, forteller Heimli.
Flere i avdelingen for medisinsk utstyr og legemidler i Helsedirektoratet har vært involvert i utviklingen, i tillegg til eksterne fagmiljøer som har bidratt med innspill både i oppstarten og underveis.
— For oss var det viktig å avklare om man ønsket forskjellige veiledere tilpasset ulike omsorgsnivå, pasient- eller sykdomsgrupper, eller om man ønsket en overordnet veileder. Tilbakemeldingene tydet på det siste, og vi valgte derfor å følge dette rådet.

Lokal tilpasning
Ettersom det er direktoratet som har utviklet veilederen bærer den altså preg av å være på et overordnet nivå.
— Oppfordringen er helt klart å gjøre lokale tilpasninger og utviklinger, i tillegg til å benytte seg av tverrfaglige team hvor farmasøyt ­deltar. Dette vil være gjennomførbart i ulik grad, og ha ulik relevans, avhengig av hvor veilederen skal benyttes. Målet er å gjennomføre legemiddelgjennomganger, og veilederen skal i så måte være et verktøy som legger til rette for gjen­nomføring av god legemiddelbehandling – noe som er en lovpålagt oppgave. Veilederen skal bidra til at legemiddelgjennomganger gjøres systematisk, forklarer seniorrådgiveren.
Heimli understreker at dette kun er ett av flere virkemidler når det kommer til å redusere feil og skader som følge av legemiddelbruk.
— Forskning og tilsyn har vist oss at legemidler brukes uhensiktsmessig; avhenging av hvilke kriterier som legges til grunn er det ­rapportert om feilforskrivninger av legemidler i 10–25 prosent av forskrivningene. Dette viser at det er et forbedringspotensial for å sikre bedre legemiddelbehandling. Målet med legemiddelgjennomganger er å sikre at den enkelte pasient oppnår god effekt av legemidlene samtidig som risiko for uheldige virkninger mini­maliseres og håndteres. Pasienter med kroniske lidelser kan ha et sammensatt legemiddelbruk som krever ekstra oppmerksomhet fra behandler. Her vil legemiddelgjennomganger bidra til at behandler oppnår et helhetlig bilde av pasientens totale legemiddelbruk. Veiled­er­en inneholder også forslag til når legemiddelgjennomganger bør vurderes gjennomført, det er jo ikke slik at alle pasienter har behov for legemiddelgjennomgang, ifølge Heimli.
— Veilederen gir ikke en ny oppgave til helsepersonell, men ved å tilpasse den til ­lokale forhold kan den benyttes som støtteverktøy for god legemiddelbehandling.

Bruk av farmasøyt
— Samstemming av legemiddellister ligger som en forutsetning for godt gjennomførte legemiddelgjennomganger. Helse- og om­sorgs­ministeren har bestemt at både sam­stem­ming av legemiddellister og legemiddelgjen­nomganger skal være innsatsområder i den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen. Helse­direktoratet har et tett og nært samarbeid med kampanjesekretariatet for best mulig å sikre koordinert arbeid innenfor disse innsats­om­råd­ene.
Veilederen anbefaler at legemiddelgjennomgangene gjøres i tverrfaglige team der det er organisatorisk mulig.
— Selve legemiddelgjennomgangen kan gjøres av behandlende lege alene, eller i tverrfaglige team der behandlende lege er en del av teamet. Bruken av farmasøyt i tverrfaglige team gir en tilleggskompetanse på legemidler og vil kunne støtte opp under legens ordinasjon. Målet er ikke å konkurrere medlegene, men å gi støttende råd, sette noen spørsmålstegn og bidra til diskusjon rundt legemiddelbruk.
Hun mener det er mange måter å organisere bruken av farmasøyt på.
— I sykehjem kan man prioritere farma­søyttjenester til eksempelvis opplæring av øvrig helsepersonell eller at de støtter opp om pasienter med spesielt komplisert eller sam­mensatt legemiddelbruk. Ulike samarbeidsformer er mulig både interkommunalt og internt i kommunene for å spre kostnaden ved kjøp av farmasøytiske tjenester, gevinsten i den andre enden er bedre pasienthelse, understreker Heimli.
Hun mener det også er viktig at farmasøytenes kompetanse blir benyttet.
— Farmasøyter kan bidra til økt forståelse av tilfeller av legemiddelrelaterte problemer som har klinisk relevans, dette vil øke forståelsen for bruk av farmasøytisk kompetanse.

Grundig arbeid
Etter at et utkast av veilederen var ferdig ­skrevet tidligere i vår, ble den sendt ut på en innspillsrunde til aktuelle fagmiljø.
— Vi fikk utrolig mange gode tilbakemeldinger, og vi har forsøkt å ivareta innspillene på tvers av områder. Samtidig må det sies at denne veilederen ikke er hugget i sten. Den skal være åpen for jevnlig revisjon på bakgrunn av innspill, påpeker Heimli.
Hun skulle gjerne sett arbeidet ferdigstilt ­tidligere, men er klar på at da det endelig ble besluttet å utvikle dette verktøyet var det avgjørende å ta den tiden som måtte til.
— Vi visste imidlertid ikke omfanget av innspillene som skulle bakes inn da vi ­startet dette arbeidet.
Det har lenge vært et ønske om å få på plass en slik veileder.
— Ønsket har nok vært der, men det har ikke blitt gjennomført tidligere – noe som sikkert har en rekke ulike årsaker. Dermed er dette første forsøk som må tilpasses når verktøyet tas i bruk. Man må være klar over at veilederen ikke er noen form for fasit. Den løser ikke problemene, det er det helsepersonell som bruker den som gjør, slår seniorrådgiver Hilde Heimli fast.

(Publisert i NFT nr. 6/2012 side 11.)