Tekst: Ingrid Moen Rotvik

For å få et inntrykk av hvor dagens farmasistudenter ønsker å jobbe etter endt utdanning, sendte NFT ut spørsmål til studenter om dette (per e-post). Studentene ble også bedt om å svare spesifikt på: «Kunne du tenke deg en jobb i apotek? Hvorfor/hvorfor ikke?». Av de ni svarene som kom inn fra reseptarstudenter (begge studiesteder representert), kunne alle utenom én tenke seg en jobb i apotek. Av de fire stud.pharm.ene som svarte (tre studiesteder representert) er det bare én som ikke ønsker å jobbe i apotek, én sier «ja, for en periode», én foretrekker sykehusapotek og én kunne «absolutt» tenke seg en apotekjobb.

Ida Schwensen (andreårsstudent, Høgskolen i Oslo) er den eneste blant de spurte reseptarstudentene som ikke kunne tenke seg å jobbe i apotek. Hun utelukker likevel ikke at det kan bli aktuelt for en kortere periode etter endt utdanning. Hovedgrunnen til at hun heller vil ha jobb et annet sted, er at «apotekene likner litt for mye på vanlige butikker».

— At apotekene har fått et butikkpreg, skyldes det store fokuset på mersalg og salgskampanjer. Jeg synes eksempelvis gåstaver o.l. passer bedre i en sportsforretning enn i et apotek, meddeler Schwensen. Hun synes apotekene heller burde ha blikket rettet mot den fagkunnskapen farmasøytene besitter.

— Jeg har tenkt å prøve å få jobb innenfor forskning, industri eller organisasjonsarbeid. Men det er mulig jeg også kommer til å studere noe annet når jeg er ferdig med farmasi – da kunne i tilfelle en deltidsjobb i apotek være praktisk.

Mari Hille (andreårsstudent, Høgskolen i Oslo) har hatt sommerjobb i apotek siden 1997 samt kortere vikariat og kunne godt tenke seg denne typen arbeid som ferdig student.

— Informasjon og kundekommunikasjon er utfordrende. Jeg gleder meg til å skulle ut i arbeid når jeg er ferdig utdannet og forhåpentlig har et godt faglig grunnlag å bruke aktivt. Det jeg ser som negativt med apotekarbeid, er at det blir stadig større press i forhold til administrative oppgaver. Det kommer hele tiden nye krav i forhold til kontrollrutiner, reseptinnsending og lister som skal skrives og kontrolleres, fremholder Hille. Hun mener det dermed blir mindre tid til kundene, og ikke minst den faglige oppdateringen. Det økte fokuset på mersalg er også en utvikling hun liker svært dårlig. Uansett tror hun jobben blir spennende, «fordi farmasi er et fagfelt i utvikling og der det alltid er noe nytt å lære». Hille er dessuten opptatt av internasjonal farmasi og en jobb i den retning ville sånn sett være ønskedrømmen, forteller hun.

Beate Eidem (andreårsstudent, Høgskolen i Oslo) ønsker å kombinere reseptarstudiet med en ettårig hudpleieutdanning, med det formål å kunne gi gode råd om hudprodukter i selvvalg. Hun ønsker seg en jobb i apotek etter endt utdanning, og ikke eksempelvis industri, fordi hun er særlig opptatt av kundekontakten. Geografisk tilknytning er også en faktor som spiller inn.

— Apotek vil være et greit sted å starte som nyutdannet. Jeg er fast bestemt på å flytte hjem til Ålesundstraktene når jeg er ferdig med studiene, og der finnes det ikke så mange alternativer til jobb i apotek. Den beste jobben hadde egentlig vært en blanding av 2/3 apotek og 1/3 i en hudpleiesalong, sier Beate Eidem.

Da Solfrid Grøttan (andreårsstudent, Høgskolen i Oslo) begynte på reseptarstudiet i Oslo for litt over ett år siden, tok hun det nesten som en selvfølge at hun skulle jobbe i apotek etter endt utdanning. Nå har hun fått øynene opp for at det også finnes andre muligheter.

— Jeg har fremdeles lyst til å jobbe i apotek, men ikke hele livet. Etter at jeg begynte å studere har jeg blitt mer interessert i internasjonal farmasi, og kunne godt tenke meg å reise ut og jobbe en periode, muligens gjennom Farmasøyter Uten Grenser.

Grøttan mener det er naturlig med en jobb i apotek for reseptarer, da utdanningen hovedsaklig er rettet inn mot apotekarbeid. I en slik jobb får hun dermed også brukt mest mulig av det hun har lært i studietiden.

Annette Moen (tredjeårsstudent, Høgskolen i Nord-Trøndelag) er mest interessert i produksjon og forskning. Likevel vil hun begynne i apotek når hun er ferdig til sommeren. Det er ikke utelukket at hun vil videreutdanne seg til cand.pharm. senere.

I tråd med flesteparten av de spurte reseptarstudentene, kommer også Silje Haraldsvik (tredjeårsstudent, Høgskolen i Nord-Trøndelag) til å søke jobb i apotek. Som flere av sine medstudenter, tror heller ikke Haraldsvik at det finnes så mange alternativ, men hun fremhever det at hun trives i kontakt med mennesker og håper at hun kan bidra til at apotekbrukerne får den informasjonen de har behov for.

— Det er denne utfordringen som gjør jobben interessant for meg. Slik jeg ser det, er mulighetene til hele tiden å kunne utvikle seg i faget et viktig element for å trives i jobben. Dersom arbeidet blir for ensformig eller utfordringene ikke lenger er store nok, ser jeg ikke bort fra at jeg videreutdanner meg til cand.pharm., for å ha flere jobbmuligheter.

Haraldsvik har flere ankepunkter i forhold til å jobbe i apotek. Hun nevner bl.a. stadige økonomiske nedskjæringer som medfører økt arbeidsbelastning og samtidig mindre tid til brukeren.

— Det kreves at det blir gitt informasjon og veiledning til brukerne, men tiden som er til rådighet til denne oppgaven blir mindre og mindre. Stikkord for at jeg skal trives på en arbeidsplass er kort oppsummert: utfordringer, trivelig arbeidsmiljø, mulighet for personlig utvikling, mulighet til innvirkning på egne arbeidsdager og ikke minst tid til å gjøre de oppgavene man er pålagt og til å yte den servicen brukeren fortjener og har krav på. Så lenge apotekbransjen kan tilby dette, vil jeg nok bli å finne i et apotek.

«Jeg ser absolutt for meg å arbeide i apotek, men gjennom studietiden i Tromsø har det blitt en fristende tanke å arbeide klinisk», forteller femteårsstudent ved Institutt for farmasi i Tromsø, Hildegunn Oma.

Uansett hvilken del av farmasien hun i fremtiden vil befinne seg innenfor, tror hun det kan være nyttig å få et grunnlag fra apotekverdenen. Her vil man komme borti et vidt spekter av utfordringer og problemstillinger, apotek er med andre ord et godt utgangspunkt for å samle bred erfaring, fastslår Oma.

For at hun skal trives i en apotekstilling, er godt arbeids- og fagmiljø viktig. At apoteket har et faglig fokus og rom for oppdatering og videreutdanning er også avgjørende.

— En av hovedårsakene til at mange studenter ønsker seg stillinger utenfor apotek, tror jeg kan være at apotekarbeid for mange assosieres med mye rutinearbeid og for lite kundekontakt. Å sette fokuspå kommunikasjon med kunden samt å gi bedre tid til legemiddelrådgiving, kan etter mitt syn bidra til å gjøre apotekarbeid mer interessant, uttaler IFA-studenten.

Tove Julie Evjen (femteårsstudent ved Institutt for farmasi i Tromsø) har ikke noe bestemt ønske for hvor hun vil jobbe etter endt utdanning. Hun synes det er spennende og interessante aspekter ved alle fagfelt hun har vært innom i løpet av studietiden. For øyeblikket tar hun mastergrad ved en kreftforskningsklinikk i Tyskland, innenfor legemiddelteknologi og biofarmasi, noe hun trives godt med. Ellers synes Evjen klinisk farmasi er et spennende område, der hun håper det vil bli flere muligheter for farmasøyter i fremtiden. Apotek er heller ikke utelukket.

— Da jeg var i farmasøytisk praksis, ble jeg klar over hvor viktig den jobben farmasøytene gjør i apoteket er. Personlig ville jeg foretrekke å jobbe i sykehusapotek fremfor kjedestyrt apotek. Dette fordi jeg har inntrykk av at fagmiljøet er større her. Samtidig er fokus på mersalg og butikk betydelig mindre i sykehusapotek. Faglige utfordringer i en jobb er viktig for meg, forteller Evjen.

Guro Flemmen Berg (tredjeårsstudent, Universitetet i Bergen) har jobbet ett og et halvt år i apotek og trives godt med dette arbeidet. Derfor kunne hun også godt tenke seg å jobbe noen år i apotek når hun er ferdig med studiene, men deretter vil hun gjerne over på noe annet. I en apotekjobb kan hun både tjene penger til å betale ned stort studielån og utvikle seg som farmasøyt.

— Jeg synes det er interessant å møte kundene og svare på legemiddelrelaterte spørsmål. Jeg er opptatt av å sikre god legemiddelbruk (og unngå feilbruk), og det tror jeg farmasøytene kan bidra med i apoteket.

Etter noen år i apotek er planen for den tidligere kjemistudenten å reise utenlands og ta doktorgraden. Forskning og undervisning er alt i alt det naturligste karrierevalg for Flemmen. Hun er dessuten opptatt av at den skal være variert og kommer derfor til å bytte jobb med jevne mellomrom.

Kristin Marynia Sagberg (som nylig tok avsluttende eksamen ved Institutt for farmasi, Universitetet i Oslo) oppgir flere grunner til at hun ikke kunne tenke seg å jobbe i apotek. Blant annet at det er slitsomt og stressende. Hun liker bedre å kunne gå i dybden – farmasøyter på apotek må hele tiden løpe fra den ene oppgaven til den andre, fremholder hun.

— I tillegg er man eksponert for noen hele tiden og kan ikke trekke seg tilbake. Man skal alltid være full av overskudd og smile til hyggelige, så vel som gretne og kranglete kunder.

Kristin Marynia Sagberg ønsker seg mer frihet enn det hun forestiller seg at det vil bli i en apotekjobb. Det ideelle arbeidssted håper hun å finne i industrien, f.eks. som CRA (Clinical Research Assistant), og Statens legemiddelverk kunne også være et aktuelt sted å arbeide.

— En jobb som CRA tror jeg ville passe meg bra. Her fordyper man seg i det legemidlet man er forskningskoordinator for og retningslinjer for klinisk utprøving, og arbeidsmåter og -steder varierer. I en slik jobb er det mye reising, forberedelser til gjennomføring av foredrag, arrangering av/deltakelse på møter og konferanser, oppfølging av studiesteder osv., meddeler den tidligere FI-studenten, som også kunne tenke seg en form for rådgivning eller tilsyn.

I etterkant av intervjuet har Kristin Marynia Sagberg fått jobb idoseavdelingen ved Apotekproduksjon. Der trives hun godt i en travel hverdag.

— Multidose er spennende og utfordrende å jobbe med, dessuten får jeg brukt mange av kunnskapene jeg tilegnet meg gjennom studiet, forteller Marynia Sagberg.

(Publisert i NFT nr. 1/2007 side 14–15.)