Ønsker nisjeapotek

Reglene for legemiddelgrossister må endres, slik at flere aktører slipper til, skriver Konkurransetilsynet i sitt høringssvar til departementet. Det vil skape konkurranse i legemiddelmarkedet, mener tilsynet. Kravet om komplett vareutvalg er et betydelig hinder for nyetablering i dag. Apotekkjeder har tidligere uttalt at de må ha bortimot 30 prosent av markedet i Norge for å drive lønnsomt som grossist med fullsortiment. Derfor vil Konkurransetilsynet åpne for nisjegrossister, aktører som konsentrerer seg om mindre deler av markedet. Men da må reglene endres.

— Hvor aktuelt er dette, Wegard Harsvik?
— Konkurransetilsynet har oppfordret departementet til å vurdere om dagens krav til at legemiddelgrossister må føre samtlige legemidler godkjent for bruk i Norge, utgjør en unødvendig hindring for etablering av flere legemiddelgrossister nasjonalt. Fullsortimentskrav ble etablert for å sikre tilgang til alle viktige legemidler i Norge. Departementet er i utgangspunktet positiv til tiltak som kan bedre konkurransesituasjonen i apoteknæringen og vil følge opp innspillet i en dialog med Konkurransetilsynet, opplyser statssekretæren.

Kurt Brekke er skeptisk.
Foto: Trond Hansen

— Jeg er redd Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) kan komme til å hindre generisk etablering dersom det kuttes mer i trinnprisene nå, sier forsker Kurt Brekke ved Norges Handelshøgskole (NHH) i Bergen til NFT.

— Vinninga opp i spinninga

— Med en så stram refusjonspris som politikerne nå legger opp til kan generiske produsenter komme til å forlate markedet og potensielle produsenter vegre seg fra i det hele tatt å gå inn i markedet. Vinninga kan rett og slett gå opp i spinninga, advarer Kurt Brekke, som på vegne av Rokkansenteret nylig leverte høringssvar til departementets forslag om å kutte trinnprisen i 2008.

— Trinnprissystemet er jo ment å skulle inkludere nye legemidler – ikke ekskludere eller hindre markedstilgang, understreker NHH-forskeren.

— For mindre margin per solgte produkt kan bety at den totale gevinsten reduseres. For mye innstramming vil derfor kunne få den konsekvensen at det ikke blir lønnsomt for generiske produsenter å bli i markedet, tror forskeren.

Departementet trenger å spare 70 millioner kroner på egne vegne og 15 til 45 millioner på pasientenes vegne i neste års legemiddelbudsjett. Innsparingen vil de gjøre ved å øke trinnprissatsene.

— Er dette klokt, Wegard Harsvik?

— Etter departementets vurdering er det, med dagens kunnskap om næringens rammevilkår og økonomiske situasjon, rom for ytterligere prisreduksjoner innenfor trinnprissystemet, forklarer statssekretær Wegard Harsvik til NFT.

Kritikerne av forslaget påpeker imidlertid at dette kan få konsekvenser både for apoteket som faghandel og for generikaindustrien. Verken begrunnelse for nye kutt eller en konsekvensanalyse er inkludert i departementets forslag.

Dårligere vareutvalg?

Ivar Kvale, talsperson for Norsk Industriforening for Generiske Legemidler (NIGeL), peker på en tredje fare:
— På sikt kan dagens trinnprispolitikk bety at vi får færre og større aktører – og med disse et mer begrenset vareutvalg.

Han er enig med Brekke i at sjablonmessige kutt ikke tar hensyn til produksjonskostnadene til det enkelte produkt slik at enkelte varelinjer rammes utilsiktet hardt.
— Nye kutt nå vil kunne få alvorlige konsekvenser. NIGeL har allerede erfart sviktende interesse for aktivitet blant våre medlemmer. MerckNM valgte i sommer å legge ned sitt norske kontor. Dette er ikke unikt: Vi har flere eksempler på både aktører som går ut av det norske generikamarkedet og aktører som velger å ikke gå inn i det markedet i det hele tatt. I tillegg har flere leverandører av generika trukket ulønnsomme enkeltprodukter, forteller Kvale.

— Dagens bytteordning og trinnprissystemet har fungert etter intensjonen, repliserer på sin side Wegard Harsvik.

— Intensjonen om å gi lavere priser på utvalgte blåreseptmedisiner, er innfridd, medgir Kvale.

— Trinnprissystemet er imidlertid uforutsigbart med hensyn til ønskede og budsjetterte besparelser for folketrygden. Flere produkter når ikke trinnpris på grunn av at avtaler mellom grossister og originalleverandører gjøres før generika nårmarkedet. Videre fører rettstvister om fremstillingspatenter til at trinnprisprodukter tas ut av trinnprissystemet. Ett eksempel er sertralin som var åtte måneder ute av trinnprissystemet som følge av rettstvister og som forhindret besparelser på nærmere 40 millioner kroner i perioden 1. februar 2005 til 1. november 2006, sier han.

— I tillegg fører sendrektighet i saksbehandlingstidene hos Legemiddelverket til at besparelser forsinkes kraftig. Legemiddelverkets uforutsigbarhet medfører også problemer knyttet til produksjon og leveranse av legemidlene, mener Ivar Kvale.

Saksbehandlingstiden i Legemiddelverket er for tiden på svimlende 160 dager for å få markedsføringstillatelse. Dette er 130 dager lenger enn det regelverket egentlig tillater.

— Hva gjør departementet med det?

— Vi drøfter mulige tiltak med Statens legemiddelverk for å få saksbehandlingstidene ned, lover Wegard Harsvik.

I sitt høringssvar til departementet foreslår Rokkansenteret et alternativ til trinnprismodellen: Å heller sette refusjonsprisen lik laveste pris for en gruppe legemidler med likt virkestoff, slik det gjøres i flere andre land. Dette systemet vil utelate faren for negativ pris.

— Vi tror en slik ordning i sterkere grad stimulerer til generisk konkurranse. Erfaring viser at sjablonmessige kutt kan være for stramme for noen markeder og for svake for noen, sier Kurt Brekke.

— Men Brekkes alternativ til trinnprismodellen vil ikke løse «systemsvikten» hvor all konkurranse er på leverandørleddet med mange tilbydere og få kjøpere. Leverandørene av generika har ingen råderett over prisen som apotek, kunde og folketrygden må betale, sier Ivar Kvale.

(Publisert i NFT nr. 9/2007 side 8.)