Ønsker nisjeapotek

Reglene for legemiddelgrossister må endres, slik at flere aktører slipper til, skriver Konkurransetilsynet i sitt høringssvar til departementet. Det vil skape konkurranse i legemiddelmarkedet, mener tilsynet. Kravet om komplett vareutvalg er et betydelig hinder for nyetablering i dag. Apotekkjeder har tidligere uttalt at de må ha bortimot 30 prosent av markedet i Norge for å drive lønnsomt som grossist med fullsortiment. Derfor vil Konkurransetilsynet åpne for nisjegrossister, aktører som konsentrerer seg om mindre deler av markedet. Men da må reglene endres.

— Hvor aktuelt er dette, Wegard Harsvik?

— Konkurransetilsynet har oppfordret departementet til å vurdere om dagens krav til at legemiddelgrossister må føre samtlige legemidler godkjent for bruk i Norge, utgjør en unødvendig hindring for etablering av flere legemiddelgrossister nasjonalt. Fullsortimentskrav ble etablert for å sikre tilgang til alle viktige legemidler i Norge. Departementet er i utgangspunktet positiv til tiltak som kan bedre konkurransesituasjonen i apoteknæringen og vil følge opp innspillet i en dialog med Konkurransetilsynet, opplyser statssekretæren.

Kai Finsnes ser med dypt alvor på signalet i Helse- og omsorgsdepartements forslag til trinnpriskutt som han tolker dit hen at kryssubsidiering er en ønsket utvikling.

— Staten erkjenner nå åpent at legemiddelhåndteringen i apotek ikke skal gå i balanse og dermed indirekte at fagvirksomheten i apotek ikke skal lønne seg. Politikerne inviterer til en faglig innstramming når de nå sterkt reduserer apotekenes insentiver til å investere i fagvirksomheten, sier Finsnes til NFT.

— For nå innrømmer departementet at så lenge apotekene går med overskudd, så kommer statskassa til å ta en bit av den kaka – uansett. Dette er kynisk legemiddelpolitikk som gjør oss svært bekymret, uttaler han.

— Og når jeg bruker ordet kynisk er det fordi departementet ikke oppgir noen annen grunn for å spare 70 millioner over legemiddelbudsjettet enn at de trenger penger.

— Men hvorfor er det feil?

— Helseministeren trenger penger så lenge økonomistyringen av sykehusene er ute av kontroll. Dette kommer med andre ord til å gjenta seg inntil departementet ser at det ligger politiske kostnader i å overse signalene fra blant annet legemiddelmeldingen om å satse på apotekene som faghandel.

— Dette høres uforsvarlig ut, Harsvik?

— I en situasjon med god økonomi i apoteknæringen, noe som blant annet kommer til uttrykk ved at det netto er etablert 190 nye private apotek siden 2001, ser vi et grunnlag for å redusere legemiddelprisene, sier statssekretær Wegard Harsvik i HOD.

— Etter departementets vurdering er det de totale økonomiske rammevilkår som er avgjørende for at apotekene skal kunne oppfylle sin rolle i helsetjenesten. Apotekene er gjennom sin monopolsituasjon som forhandler av reseptpliktige legemidler, gitt en posisjon som faghandel som gir dem et konkurransefortrinn på de områder der de konkurrerer med helsekost-, parfymeri- og dagligvarehandel, understreker Harsvik.

— Hva mer bør departementet gjøre, Finsnes?

— Apotekbransjen har hele tiden sagt at vi er interesserte i å gå inn i en dialog med politikerne om hvordan vi best kan skape faglig merverdi i apoteket for færre statskroner - sammen. Men departementet har en tendens til å bestemme seg for hva de vil ut fra kortsiktige pengebehov, og så gjennomføre kuttene. Da blir fokuset, som i denne høringen, helt feil.

— Er å kalle politikerne inkompetente, slik dere gjør det i høringsbrevet, en måte å invitere til dialog på?

— Ja, det er det. Det viser i hvilken grad de trenger dialog. For å skaffe kompetanse til å eksempelvis kunne konsekvensutrede endringer i legemiddelpolitikken, noe vi også etterspør i høringssvaret, er de avhengige av å snakke med oss. Politikerne trenger bransjens innsikt for å oppnå det de ønsker i legemiddelpolitikken, poengterer Finsnes.

(Publisert i NFT nr. 9/2007 side 9.)