Soria Moria-erklæringen om bioteknologi

«Flere sykdommer kan helbredes ved å dra nytte av de medisinske framskritt som bio- og genteknologi vil frembringe. Regjeringen vil ha økt fokus på forskning på såkalt adulte stamceller (fra fødte individer). Regjeringen vil revidere bioteknologiloven slik at det på bestemte vilkår åpnes for forskning på overtallige befruktede egg, herunder stamcelleforskning, og begrenset bruk av preimplantasjonsdiagnostikk. Regjeringen vil videreføre 12 ukers grense for selvbestemt abort. Det skal foretas en gjennomgang av systemet med nemnder for behandling av søknader om svangerskapsavbrudd etter 12. uke, for å sikre likebehandling.»

Farmatid spurte politikerne:

  • Hva kan norsk biotekbransje vente seg av hjelp i den kommende innovasjonsmeldingen?
  • Hvor langt er regjeringen villig til å gå for å hjelpe en forskninstung legemiddelutviklende biotekbransje på bena?
  • Klinisk utprøvning er en av de store flaskehalsene innen legemiddelutvikling. Oslo Cancer Cluster (OCC) har nylig foreslått overfor HOD og NHD at Stortinget bevilger 20 millioner kroner årlig til Utprøvningsenheten på Radiumhospitalet. Støtter regjeringen/partiet ditt dette forslaget?
  • OCC foreslår også at det opprettes en egen refusjonsordning, f. eks. et eget statlig fond, for nye, innovative legemidler som premierer innovasjon slik Frankrike og Tyskland gjør det. Slik vil prisen på innovative legemidler tas ut av sykehusenes budsjett og sørge for at nye legemidler når flere pasienter raskere. Støtter dere denne ideen?
  • Til sist foreslår OCC å øke SkatteFUNN-fradraget fra 20 til 30 prosent. Vil regjeringen/partiet ditt si ja eller nei til dette?
  • I forbindelse med innovasjonsmeldingsarbeidet foreslår Norsk Industri at myndighetene mer aktivt fremmer entreprenørskap i utdanningssystemet. Industrien etterspør også tiltak for å heve realfagskompetansen som vi nå sårt mangler. Hva gjør regjeringen/partiet ditt med dette området?

Utviklingen av nye, innovative legemidler går trått om dagen, men en voksende norsk og internasjonal biotekbransje er optimistisk. Kjell Inge Røkke og andre næringslivsledere har kalt biotek «den nye oljen» og statsministeren selv er full av løfter – i alle fall i teorien.

— Trenger langvarig støtte
Og det er ikke så rart. Norges biofarmaportefølje, det vil si antall biolegemiddelprosjekter under utvikling, ligger i dag på sjuende plass i Europa og næringsklyngen Oslo Cancer Cluster er nummer to i verden på kreftlegemiddelutvikling. For å holde denne posisjonen og for å utvikle seg videre understreker en forskningstung biofarmabransje nødvendigheten av langsiktig finansiell støtte fra myndighetene i en startfase.

— Gjennomsnittlig koster det sju milliarder kroner å utvikle et legemiddel fra den dagen ideen er klekt ut til produktet er på markedet. Selv om mindre legemiddelselskap tar sikte på å komme til markedet med en brøkdel av dette, er det et stort behov for langvarig tilgang på penger og kompetanse, sier Jan Alfheim, direktør for forretningsutvikling i biofarmabedriften Clavis Pharma til Farmatid.no.

Selskapet hans er i dag i en utviklingsfase med tre legemidler under kliniske utprøvninger.

— Når et legemiddel er ferdig utviklet, er bare en liten del av jobben gjort. Å få nye produkter ut på markedet krever et internasjonalt markedsapparat. Derfor er alle bioteknologiske firma i dag avhengige av et godt partnerskap med mer etablerte legemiddelselskap, mener han.

— Hva kan myndighetene bidra med?

— Flere ting: Legemiddelmyndighetene, som til sist skal godkjenne det nye medikamentet, bør samarbeide godt med utviklerne underveis slik at godkjenningsprosessen går raskt når produktet er ferdig utviklet og testet. I tillegg bør de sentrale myndighetene bevilge mer penger til grunnforskning. Det vil gi et firma muligheten til å skape flere produkter innenfor samme segment, kanskje vil det tiltrekke seg internasjonale miljøer og ikke minst vil det redusere risikoen for eventuelle investorer, sier han.

— Også gode vilkår for prekommersielle selskaper og skatteinsentiver for forskningstunge bedrifter er vesentlig for å lykkes, ifølge Alfheim.

Uinteresserte politikere
Pfizer Norge-direktør og farmasøyt Håvard Selby Ebbestad tror Norges muligheter er store, men at det haster:

— Sjansen vår er nå, og det krever at politikerne våkner, sier han i siste utgave av Norsk Farmaceutisk Tidsskrift, men med begrenset håp.

Skepsisen kan synes berettiget. Farmatid.no kontaktet ti stortingspolitikere, deriblant lederne for Helsekomiteen og Næringskomiteen, helseminister Sylvia Brustad (Ap) og næringsminister Dag Terje Andersen (Ap) for å høre hva regjeringen og de ulike partiene vil gjøre for den gryende biotekbransjen (se faktaramme). Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) ba om tre uker for å kunne svare, mens Nærings- og handelsdepartementet (NHD) ikke ville uttale seg nå «fordi temaet er så nært knyttet til budsjettet og innovasjonsmeldingen» som trolig kommer i løpet av året.

Bare SVs Olav Gunnar Ballo, medlem i Helse- og omsorgskomiteen, tok seg bryet med å svare:

— Fordi dette skal være så lønnsomt, er det liten grunn til at det offentlige skal sponse industrien på dette området, svarer Ballo i en e-post til Farmatid.no.

Det tar i snitt 13 år og sju milliarder kroner for et selskap åutvikle et nytt legemiddel.

— En raskere innovasjonsprosess er essensielt for at små legemiddelutviklere skal lykkes. Innovative miljøer konkurrerer internasjonalt og vil være avhengig at det finnes akademiske forskningsmiljøer på norske sykehus som har kapasitet og kompetanse til å gjennomføre de kliniske utprøvningene. Å ha slike miljøer krever bevilgninger fra myndighetenes side, spesielt i oppbyggingsfasen, understreker Selby Ebbestad.

— For norske forskningsbaserte legemiddelfirmaer, vil jeg også tro at det er spesielt viktig at innovative legemidler blir brukt på norske sykehus. Å ha et hjemmemarked er alltid viktig. Det har vi sett i blant annet Tyskland og Frankrike, opplyser Pfizer-direktøren.

Vil ha eget legemiddelfond
Bjarte Reve, administrerende direktør i Oslo Cancer Cluster, som i fjor ble utnevnt til Norwegian Centre of Expertise, kunne ikke vært mer enig.

— Forskningen vår må komme våre egne pasienter til gode, og det raskere enn i dag. OCCs medlemsbedrifter vil ha en egen finansieringsordning for innovative legemidler på norske sykehus. Slik kan ny behandling gjøres tilgjengelig for pasientene på et tidligere tidspunkt. Leger ved Radiumhospitalet fortviler i dag over å stadig måtte prioritere hvilke pasienter som skal få benytte seg av nye terapier. Å gi ny behandling til alle ville sprenge dagens finansieringsording. Det er på tide at vi løfter finansieringssystemet for innovative legemidler ut av sykehusbudsjettene, oppfordrer Bjarte Reve.

— Hvordan kan vi gjøre det?

— Den tyske ordningen virker veldig ryddig og velfungerende. Der har de opprettet et eget fond som skal finansiere bruk av nye legemidler. Firmaene kan søke fondet om finansiering av legemidler som ennå ikke er tatt opp i den ordinære refusjonsordningen. Også Frankrike har et system som premierer innovasjon og gjør nye legemidler raskere tilgjengelig for pasientene, forteller Reve.

OCC ber politikerne om å bedre mulighetene for kliniske utprøvninger i Norge. Nylig sendte de et brev til Helse- og omsorgsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet, der de foreslår å bevilge Utprøvningsenheten ved Radiumhospitalet 20 millioner kroner årlig nettopp til dette formålet.

— Vi må få bedre muligheter for kliniske utprøvninger på kreftområdet, særlig i tidlige faser. I dag er kapasitetsproblemene så store ved Radiumhospitalet at de i liten grad får testet ut egenutviklede kreftvaksiner og legemidler, opplyser Greve.
Ingen av de tolv spurte politikerne ville svare Farmatid.no på om de støtter forslaget fra OCC.

— Må bygge kompetanse
Finansielle støtteordninger, enten det handler om direktebevilgninger eller skattefordeler, er selvskrevne ønsker fra alle innovatører. Grete Hogstad, markedsdirektør i Photocure, peker på en annen utfordring hun håper politikerne snart vil ta på alvor:

— Kompetansemangelen øker for hvert år som går. Realfagene har tapt terreng, og det vil kunne skape store problemer for legemiddelutviklerne, tror hun.

Hogstad ser to måter å møte denne tendensen på, og mener begge bør gjøres samtidig.

— Kanskje viktigst er å satse på egen skole og utvikle egen kompetanse. Å knytte sammen realfagsstudentene med næringslivet kan være en måte å utvikle gründerkompetansen og motivasjonen på, mener Hogstad.

— Noeav det viktigste myndighetene kan gjøre er derfor å legge til rette for et samarbeid mellom forskningsinstitutter og industrien. Vi trenger flere næringsklynger som OCC!

— I tillegg må vi finne måter å tiltrekke oss kompetanse utenfra på. Andre land har lange tradisjoner med utvikling og kommersialisering av legemidler. De kan både hjelpe oss, lære oss noe og internasjonalisere oss, sier hun.

— Farmasøytisk forskning og legemiddelindustrien er jo i høyeste grad internasjonal, understreker hun.

Les også artikkelen Vår nye olje i NFT nr. 2/2008.