En potensiell miljøbombe

Sverige ligger et hestehode foran Norge når det gjelder miljøforsvarlig håndtering av legemidler. De har merket legemidlene etter miljørisiko og de har skaffet seg kunnskap.

Svenskene vet for eksempel at omtrent fem prosent av legemidlene som blir omsatt i landet, blir kassert. De vet at 73 prosent av kundene som får utlevert legemidler, leverer tilbake restene, og at denne andelen er økende. Men de vet samtidig at fire av fem legemidler går rett gjennom Stockholms reningsverk. Derfor har svenskene, i motsetning til nordmennene, forsøkt seg på ozonbehandling, en teknikk som renser avløpsvann for legemidler.

Også internasjonalt er legemidlers miljørisiko satt på dagsorden, blant annet via FIP (International Pharmaceutical Federation) og EU, som har innført krav om miljøtesting av nye legemidler.

Skal screene utslipp
I Norge har Statens forurensningstilsyn (SFT) hatt fokus på dette i flere år. I fjor tok de initiativet til å sammenfatte den kunnskapen som finnes på området og fikk gjennomført en litteraturstudie (se faktaboks).

De fant som ventet at kunnskapen vår om miljøeffekter fra legemiddelutslipp er svært begrenset og utslippene økende. SFT, som har ansvaret for å overvåke miljøtilstanden i Norge, ønsker nå derfor selv å skaffe til veie mer kunnskap.

— Utslippene av legemidler til naturen er enorme og økende, samtidig som dette er et felt vi foreløpig vet svært lite om. Vi vet at vi har grunn til å bekymre oss for at antibiotika kan gi antibiotikaresistens og vi ser at hormoner, som østrogen, har en effekt på fisk og snegler i forhold til kjønn og endring av disse – eksempelvis feminisering og tvekjønnethet. Men vi vet lite om langtidseffekten av de fleste legemidler som slippes ut via kloakken, forteller rådgiver Ann Kristin Larsen i SFT.

— Vi trenger både mye mer data om økotoksisitet og mer kunnskap om funn og eventuelt om mengder i miljøet for å kunne gjøre en skikkelig risikovurdering. Først da kan vi vurdere forebyggende tiltak, sier hun.

Etter å ha oppsummert eksisterende nordisk kunnskap, endte tilsynet opp med en liste på 150 stoffer, inkludert narkotika og stoffer i kosmetiske produkter, og en anbefaling om hvilke av disse som bør miljøovervåkes. Akkurat nå jobber SFT med å velge ut hvilke av dem som skal screenes i løpet av året.

— Prøvetaking er kostbart, så vi ser for oss å plukke ut mellom 20 og 40 stoffer. Vi kommer til å ta prøver i avløp fra sykehus, i vann før og etter renseanlegg, i naturlige vann der avløp renner ut, i blåskjell og i fisk. I tillegg skal vi, i samarbeid med de andre nordiske miljøvernmyndighetene, undersøke om miljøbelastningen fra de mest brukte legemidlene har endret seg de siste ti årene, forteller Larsen.
Resultatene vil foreligge om ett år.

Fjerner ikke legemiddelrester
Rensing er også en kostbar affære og teknologi for dette nærmest som upløyd mark å regne. Derfor fjerner ikke Norge legemiddelrester fra avløp i det hele tatt.

— Renseprosessene vi har i dag er rett og slett ikke konstruert for å fjerne legemidler, opplyser sivilingeniør Ole Lien i Norsk Vann, bransjeorganisasjonen for vann- og avløpsvirksomhetene i Norge.

— Rensing av legemidler i avløpsvann med den teknologiensom finnes i dag ville dessuten skape nye miljøproblemer: Reststoffene etter rensing, det vi kaller slammet, går til gjenvinning i form av gjødsel, sier han.

— Vi har tre renseteknikker: mekanisk metode som siler ut de grove partiklene, kjemisk metode som gjør at partiklene klumper seg sammen til større klumper som så kan siles og biologisk metode som bryter ned organisk materiale.

— I Norge benytter vi oss hovedsaklig av de to første, ifølge Ole Lien.
De færreste legemidler per i dag er organiske og kan renses etter den siste metoden.

— Vi tenker derfor at den beste løsningen er å forhindre at legemidlene kommer i avløpet i det hele tatt, sier sivilingeniøren og understreker:

— Og vi må for enhver pris hindre at gamle, ubrukte legemidler kommer i avløpet! Informasjonskampanjen som Norsk Medisinaldepot kjørte i januar er tiltak vi setter stor pris på. I fremtiden håper vi å kunne samarbeide med bransjen og myndighetene om å gjennomføre slike kampanjer selv også.

— Bør informere mer
Den største kilden til utslipp er riktignok via menneskekroppen, men også gamle og ubrukte legemidler blir skylt ned i toalettskålen. Legemidler blir også kastet som vanlig søppel. De to siste utslippsmåtene kan vi gjøre noe med. Mye blir gjort, men kanskje ikke nok, ifølge Kristin Klem, kvalitetssjef i Vitusapotek:

— Vi må forhindre flest mulig legemidler i å komme ut i avløpene. Her spiller apotekene en viktig rolle. De bør i størst mulig utstrekning motivere kundene til å levere inn ubrukte legemidler og tilrettelegge for enkle returordninger. Apoteket er, og har lenge vært, forpliktet til å ta imot og sortere ubrukte legemidler, opplyser hun.

— I tillegg bør myndighetene tilrettelegge for klassifisering av hvor miljøfarlige legemidler er og skape en ordning der de mest miljøvennlige legemidlene blir preferert. Skap forbrukerbevissthet på legemidler slik dere gjør det på dagligvarer! er Klems oppfordring til myndighetene.

— For på sikt bør problemet løses ved roten, mener hun.
SFT ser foreløpig ingen grunn til å miljøklassifisere legemidler. Tilsynet er imidlertid åpen for et felles informasjonsløft i form av en bransjekampanje. Også Apotekforeningen ser for seg et slikt løft.

— Det kan være en god idé at Apotekforeningen, apotekkjedene og myndighetene samarbeider om konkrete tiltak i denne sammenhengen, for å gi temaet ekstra stor bredde og oppmerksomhet. Slik det fungerer nå har apotekene et godt innkjørt system på mottak, sortering og retur av restlegemidler. Og fra tid til annen eksponerer de temaet ekstra (se nederste avsnitt). Bevisstheten rundt dette samfunnsansvaret er sterk ute iapotekene, sier rådgiver Unni Eriksen i Apotekforeningen.

Hun var prosjektleder for en stor informasjonskampanje om returmedisin allerede i 1992, som resulterte i at returmengden fordoblet seg.

— Men budskapet kan ikke gjentas ofte nok. Dette må apotekene minne kundene om igjen og igjen, understreker hun.

Ann Kristin Larsen i SFT kunne ikke vært mer enig.
— Apotekene må fortsette å gjøre den viktige jobben med å oppfordre kundene til retur, sier hun.

Hvordan informerer kjedene om returordningen?
Alliance apotek hadde en informasjonskampanje i 2007 med plakater i samtlige apotek. Kampanjen ble samkjørt med at kjeden tok i bruk en ny type returkasse (se bildet). Kjeden vurderer å løfte frem temaet ved å minne kundene om apotekenes returtjeneste regelmessig. Fagdirektør Marit Andrew etterlyser et sterkere engasjement fra helse- og miljømyndighetene på informasjon til allmennheten om returmedisin. Hun ønsker seg en stor miljøkampanje om innlevering av legemiddelrester i regi av disse myndighetene og i samarbeid med apotekene. I fjor sendte kjedens grossist, Holtung, 65 tonn legemidler til forbrenning.

Apokjeden har foreløpig ikke hatt noen kampanjer og bedriver ikke organisert, aktiv informasjon ute i apotekene. I 2006 utviklet de imidlertid en returkasse (bildet) sammen med Glomma Papp, som både Vitusapotek og Alliance apotek har tatt i bruk. Kvalitetssjef Ellen Karin Ous understreker at kjeden informerer og oppfordrer til retur på sine nettsider. I fjor returnerte kjeden 74 tonn legemidler til sin grossist Apokjeden Distribusjon.

Vitusapotek gjennomførte en stor kampanje i januar i år med pressemeldinger og aktiv informasjon, blant annet ved introduksjonen av nye returposer. Disse blir værende i apoteket. Effekten var tydelig: Over halvparten av apotekene meldte om betydelig mer retur enn vanlig denne måneden. Kvalitetssjef Kristin Klem understreker at kontinuerlig bevisstgjøring overfor både apotekpersonalet og kundene er svært viktig. I fjor mottok Norsk Medisinaldepot 143 tonn legemidler til destruksjon.

(Publisert i NFT nr. 3/2008 side 7–10.)

Les også artiklene Vil miljøklassifisere medisin og Sverige miljøstempler medisin