Birkebeinere blir ePionerer

De neste ukene vil det krible godt i farmasøytmagene til Oddfrid Holberg, Oddbjørg Bolstad, Sigrunn Westgård og Anne Waal Amundsen. Kvinnene jobber ved Alliance apotek Koppang i Østerdalens lille perle, Stor-Elvdal kommune, og der ute i Sohlbergland – midt mellom Oslo og Trondheim – skal de spille hovedrollene i et banebrytende stykke fra helse-Norge: Mandag 5. mai kaster nemlig legene deres papirreseptblokken og knekker ut tastaturfingrene.

Farmasøytens æra som korrekturleser er snart forbi.

Og, hvem vet, kanskje kommer Sylvia.

Første farmasøyter ut
— Vi lurer egentlig veldig på hva som skjer den dagen. Vil reseptene nå gjennom til oss? Er innbyggerne i kommunen forberedte på elektroniske resepter? Hvordan kommer de eldste kundene våre til å reagere? Hva om det tekniske systemet bryter sammen?

Bestyrer Anne Waal Amundsen bærer ikke bekymringstalen veldig overbevisende.

— Nei da, dette tar vi på strak arm. Vi gleder oss! sier hun.

Apoteket på Koppang har forberedt seg godt og farmasøytene er stolte over å være de første til å teste ut myndighetenes prestisjetunge eReseptprogram. Frem til september vil Stor-Elvdals 2680 innbyggere være de eneste i Norge som kan hente ut legemidler bare ved hjelp av fødselsnummeret sitt. Til høsten følger tre apotek i Elverum og Hamar etter. Anne Waal Amundsen er spent på den nye hverdagen.

— Den blir nok annerledes. De første månedene av prøveperioden skal vi for eksempel traktere to FarmaProversjoner samtidig, fordi FarmaPro 5.0 ikke blir helt ferdigstilt innen startdatoen. Det betyr at vi må hente ut reseptene i FarmaPro 5.0, skrive de ut, ekspederer de i FarmaPro 4.0 og så legge de tilbake i FarmaPro 5.0, forteller pilotbestyreren.

— Og så vil vi måtte organisere arbeidet annerledes. I dag har vi for eksempel mange faksresepter, som vi til dels ekspederer før kunden i det hele tatt har ankommet apoteket. Dette har gitt oss muligheten til å ligge litt i forkant. Det blir det slutt på nå. Vi kan jo ikke snoke i Reseptformidleren for å se hva som venter oss av reseptarbeid. Det er ikke meningen, sier hun.

Pionerfarmasøytene Oddfrid Holberg (fra venstre), Oddbjørg Bolstad, Anne Waal Amundsen og Sigrunn Westgård ved Alliance apotek Koppang gleder seg til eletronisk kick-off i mai. Foto: Jon Iver Grue 

Store forventninger
Waal Amundsen har store forventninger til gevinsten av omleggingen.

— Bedre compliance for pasienten. Riktigere legemiddelbruk. Det er målet og håpet. Jeg tror også kontakten mellom legene og apoteket vil bli tettere med eResept, og det vil i så fall øke pasientsikkerheten, sier hun.

— Og så håper jeg oppgjøret med Nav vil forenkles og effektiviseres, legger bestyreren til.

Større grad av effektivitet og bedre tid til pasientene er noe legene håper på også.

— eResept vil forhåpentligeffektivisere tjenestene våre og forenkle legemiddelhåndteringsbiten, sier Stein Kjølhamar, kommunens virksomhetsleder for helse og sosial, som jubler over å få være med på eResept fra starten.

— Vi er fryktelig heldige som får være pilotkommune. Tenk så mye bedre oppfølging vi får fra sentralt hold nå enn om vi hadde kommet med på et senere tidspunkt, bemerker han.

Suksessen avhenger veldig av at det tekniske fungerer, så både legekontoret og apoteket på Koppang har brukt de siste ukene til å rydde opp i fagprogrammene sine og klargjort disse for start. Men hva med innbyggerne – vet de om eReseptprogrammet?

— Alle skal motta et informasjonsskriv om omleggingen i god tid før 5. mai, forsikrer Kjølhamar.

— Hvorfor ble Stor-Elvdal plukket ut som første pilot?

— På grunn av små forhold, oversiktlighet og stabilitet i befolkningen. Vi har ett legekontor og ett apotek, sier han.

— Lekkasjen til andre apotek er minimal. De fleste som bor i kommunen jobber også her, og avstandene er ganske store. Ringen er rett og slett total, skyter Waal Amundsen inn.

Lang prøvetid
eReseptprogrammet er en del av Helse- og omsorgsdepartementets storsatsing S@amspill 2007, en nasjonal strategi for elektronisk samarbeid i helse- og sosialsektoren. Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) har fått i oppdrag å realisere eResept-delen av strategien.

— Startskuddet for første pilot går riktignok nå, men programmet vil ikke være fullt utbredt før i løpet av 2010 en gang, forteller programdirektør Atle Sandal i SHdir.

— Dette henger sammen med apotekenes innføring av FarmaPro 5.0, som ikke vil være ferdig før vinteren 2010. eResept forutsetter nemlig den nye generasjonen FarmaPro, ifølge Sandal.

Programdirektøren håper årets pilotprosjekter vil luke ut de verste barnesykdommene og legge et godt grunnlag for videre planlegging og implementering av prosjektet. En mer konkret strategi for prosjektets videreutvikling skal legges i løpet av neste vinter. Norges resterende 610 apotek må med andre ord smøre seg med tålmodighet.

— Før vi involverer flere apotek må vi finne ut om systemet fungerer etter intensjonene. Det er dette pilotene skal hjelpe oss med, opplyser prosjektleder Astrid Marie Reksnes i Apotekforeningen.

Apotekforeningen leder apotekdelen av eReseptprogrammet og har påtatt seg ansvaret for denne bransjen. Men flere er involvert. eResept inkluderer også to rekvirentledd, et bandasjistledd, et Nav-ledd, et program for Legemiddelverket og et for Reseptformidleren (se illustrasjon).

Slik vil trolig fremtidens rekvirering og ekspedering av resepter foregå. Illustrasjon: SHdir

— Programmet skal utvikle eResept i fire versjoner. Pilotstart for versjon 1 er planlagt til 5. mai i Stor-Elvdal kommune. Neste pilot kommer etter planen i begynnelsen av september i Elverum, der to apotek skal delta. Deretter er det planlagt enbypilot i området Hamar/ Ringsaker som trolig starter i oktober, forteller Reksnes.

Trinn for trinn
— Versjon 1 inneholder basis funksjonalitet, det vil si alt som er nødvendig for å kunne behandle vanlige resepter. A-resepter er likevel ikke med i versjon 1, ifølge prosjektlederen.

Versjon 2, som iverksettes i 2009, er en utvidelse av versjon 1 og omfatter blant annet multidose, godkjenningsfritak, A-resepter, legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og søknad om refusjon fra rekvirent til Nav på varer som ikke har pliktmessig refusjon.

— Versjon 2 er nå under detaljplanlegging. I utgangspunktet skal den piloteres de samme stedene som versjon 1, men det kan bli nødvendig å utvide med flere apotek og legekontor, sier Reksnes.

Programmets versjon 3 berører ikke apotek, men skal utvikle et system for forskrivningskontroll hos Nav. Og i versjon 4 kommer en internettbasert tjeneste som gir pasienter innsyn i Reseptformidleren under funksjonen «Mine Resepter».

— Etter at versjon 4 er utviklet vil eResept-programmet legges ned. Arbeidet med elektronisk resept går da inn i en drifts- og vedlikeholdsfase, men systemet må selvsagt utvikles videre i hele sin levetid, understreker Reksnes.

Håper på økt kvalitet
Apotekforeningen gleder seg over at eResept vil gi apotekkundene økt fleksibilitet og sikkerhet i resepthåndteringen.

— Med eResept vil prinsippet om fritt apotekvalg ivaretas uten at pasienten behøver å ta vare på resepten selv. Det setter vi pris på, sier Reksnes.
Hun mener også at eResept vil kunne bedre dokumentasjonen av reseptekspedisjonen.

— På sikt vil dette kunne øke pasientsikkerheten, ifølge Reksnes.

— Både originalresept og ekspedisjoner inklusive intervensjoner loggføres i det nye systemet, så vi får i alle fall dannet et nytt kunnskapsgrunnlag for dokumentasjon. Hver enkelt ekspedisjon vil være elektronisk signert av ansvarlig farmasøyt. I tillegg vil farmasøytkontrollen bli obligatorisk, noe som kan bidra til et større fokus på faglige aspekter. I dag er farmasøytkontrollen i FarmaPro frivillig, påpeker hun.

Både danskene og svenskene har prøvd ut elektronisk resept i flere år og har allerede gjort seg slike erfaringer. Danmark begynte i 1992.

— Vi antar at omtrent 50 prosent av dagens ekspederinger er basert på nye, elektroniske resepter, forteller it-prosjektleder Lars Krarup i Danmarks Apotekerforening.

— Reseptkvaliteten, både lesbarhet og innhold, har økt veldig med elektroniske resepter. Det er helt tydelig at den nye formen gjør det mye lettere å oppdage enkle tekniske feil og avvise dårlige resepter. Dette kvalitetsarbeidet er blitt ytterlige skjerpet med innføringen av en reseptserver, sier Krarup.

Inntil for vel ett år siden var det danske e-reseptsystemet basert på meldinger sendt gjennom et lukket nettverk fra lege til apotek. Ved årsskiftet i fjor gikk de over til å bruke en sentral reseptdatabase lik den norske Reseptformidleren.

Apotekdelen er bare en liten del av det nasjonale eReseptprogrammet. Illustrasjon: SHdir/NFT

— Vær tålmodig
I Sverige ble de første elektroniske reseptene tatt i bruk allerede på 1980-tallet, da som et lokalt samarbeid mellom apoteket og en helseklinikk ved sykehuset i Jönköping.

— På begynnelsen av 90-tallet begynte leger i en Stockholm kommune å sende elektroniske resepter og i 2000 startet Apoteket AB arbeidet med nasjonal implementering, forteller e-reseptansvarlig Gunnel Bridell i Apoteket AB.

Svenskene har erfart at bruken av elektroniske resepter fører til større kontakt mellom lege og farmasøyt.

— Dette bidrar selvsagt til økt sikkerhet, færre feilforskrivninger og færre interaksjonsproblemer, tror Christina Westerveld Haug, som leder eReseptprosjektet på vegne av Alliance apotek.

I første runde er det kun apotek fra denne kjeden som skal prøve ut eResept. Westerveld Haug skal være pilotapotekenes høyre hånd i hele prosjektperioden.

— Vi har sett at samarbeidet mellom de ulike aktørene på markedet er svært viktig for suksessen med elektronisk samhandling, siden avhengigheten av de andres tekniske systemer og rutiner øker med et slikt system, råder Bridell henne.

— Dessuten er det vesentlig at alle involverte parter ser gevinsten av omleggingen, råder Bridell henne.

— Hvilke andre råd vil du gi norske apotek?
— Samarbeid med den øvrige helsetjenesten, prøv å ta del i utviklingen av løsningene og delta aktivt i implementeringsarbeidet, sier Bridell.

— Husk dessuten at implementering av e-resept først og fremst skal være et prosjekt som støttes av it, ikke omvendt. Når det er sagt, er det viktig at teknikken er pålitelig, legger hun til.

— Og vær tålmodig og utholdende. Endring tar tid.
Westerveld Haug tar villig imot rådene.

— Målet med norske eResept er nettopp å lage en ubrutt kjede mellom lege og pasient. Får vi det til, vil legemiddelhåndteringen kvalitetssikres på en helt nye måte - og etter målsetningen; feilkildene blir færre og pasientsikkerheten større, sier hun og understreker:

— Etter hvert vil farmasøytene forhåpentlig slippe korrekturlesing og heller få frigjort tid til faglig pasientarbeid.

(Publisert i NFT nr. 4/2008 side 7–11.)