Utviklingen av nye, innovative legemidler går trått om dagen, men en voksende norsk og internasjonal biotekbransje er optimistisk, skrev NFT i forrige utgave.

— Trenger langvarig støtte
Og det er ikke så rart. Norges biofarmaportefølje ligger i dag på sjuende plass i Europa. Men for å utvikle seg videre understreker en forskningstung biofarmabransje nødvendigheten av langsiktig finansiell støtte fra myndighetene i en startfase.

— Gjennomsnittlig koster det sju milliarder kroner å utvikle et legemiddel fra den dagen ideen er klekt ut til produktet er på markedet. Selv om mindre legemiddelselskap tar sikte på å komme til markedet med en brøkdel av dette, er det et stort behov for langvarig tilgang på penger og kompetanse, sier Jan Alfheim, direktør for forretningsutvikling i biofarmabedriften Clavis Pharma.

Selskapet hans er i dag i en utviklingsfase med tre legemidler under kliniske utprøvninger.
— Når et legemiddel er ferdig utviklet, er bare en liten del av jobben gjort. Å få nye produkter ut på markedet krever et internasjonalt markedsapparat. Derfor er alle bioteknologiske firma i dag avhengige av et godt partnerskap med mer etablerte legemiddelselskap, mener han.

— Hva kan myndighetene bidra med?
— Flere ting: Legemiddelmyndighetene bør samarbeide godt med utviklerne underveis slik at godkjenningsprosessen går raskt når produktet er ferdig utviklet og testet. I tillegg bør sentrale myndigheter bevilge mer penger til grunnforskning. Det vil gi et firma muligheten til å skape flere produkter innenfor samme segment, kanskje vil det tiltrekke seg internasjonale miljøer og ikke minst vil det redusere risikoen for eventuelle investorer, sier han.

— Også gode vilkår for prekommersielle selskaper og skatteinsentiver for forskningstunge bedrifter er vesentlig for å lykkes, ifølge Alfheim.

Pfizer Norge-direktør og farmasøyt Håvard Selby Ebbestad tror Norges muligheter er store, men at det haster:
— Sjansen vår er nå, og det krever at politikerne våkner, sier han.

Det må han kanskje vente lenge på. NFT kontaktet ti stortingspolitikere, helseminister Sylvia Brustad (Ap) og næringsminister Dag Terje Andersen (Ap) for å høre hva regjeringen og de ulike partiene vil gjøre for den gryende biotekbransjen. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) ba om tre uker for å kunne svare uten at vi har hørt noe mer, mens Nærings- og handelsdepartementet (NHD) ikke ville uttale seg nå «fordi temaet er så nært knyttet til budsjettet og innovasjonsmeldingen».

Bare SVs Olav Gunnar Ballo, medlem i Helse- og omsorgskomiteen, tok seg bryet:
— Fordi dette skal være så lønnsomt, er det liten grunn til at det offentlige skal sponse industrien på dette området.

Det tar i snitt 13 år og sju milliarder kroner å utvikle et nytt legemiddel.
— En raskere innovasjonsprosess er essensielt for at små legemiddelutviklere skal lykkes. Innovative miljøer konkurrerer internasjonalt og vil være avhengig at det finnes akademiske forskningsmiljøer på norske sykehus som har kapasitet og kompetanse til å gjennomføre de kliniske utprøvningene, sier Selby Ebbestad.
— For norske forskningsbaserte legemiddelfirmaer, vil jeg også tro at det er spesielt viktig at innovative legemidler blir brukt på norske sykehus. Å ha et hjemmemarked er alltid viktig, ifølge Pfizer-sjefen.

Eget fond og merkompetanse
Bjarte Reve, administrerende direktør i Oslo Cancer Cluster, som i fjor ble utnevnt til Norwegian Centre of Expertise, kunne ikke vært mer enig.

— Forskningen vår må komme våre egne pasienter til gode, og det raskere enn i dag. OCCs medlemsbedrifter ønsker en egen finansieringsordning for innovative legemidler på norske sykehus. Slik kan ny behandling gjøres tilgjengelig for pasientene på et tidligere tidspunkt. Leger ved Radiumhospitalet fortviler i dag over å stadig måtte prioritere hvilke pasienter som skal få benytte seg av nye terapier. Å gi ny behandling til alle ville sprenge dagens finansieringsordning. Det er på tide at vi løfter finansieringssystemet for innovative legemidler ut av sykehusbudsjettene.

— Hvordan kan vi gjøre det?
— Den tyske ordningen virker veldig ryddig og velfungerende. Der har de opprettet et eget fond som skal finansiere bruk av nye legemidler. Firmaene kan søke fondet om finansiering av legemidler som ennå ikke er tatt opp i den ordinære refusjonsordningen. Også Frankrike har et system som premierer innovasjon og gjør nye legemidler raskere tilgjengelig for pasientene, forteller Reve.

OCC ber politikerne om å bedre mulighetene for kliniske utprøvninger i Norge. Nylig sendte de et brev til HOD og NHD, der de foreslår å bevilge Utprøvningsenheten ved Radiumhospitalet 20 millioner kroner årlig til dette formålet.
— Vi må få bedre muligheter for kliniske utprøvninger på kreftområdet, særlig i tidlige faser. I dag er kapasitetsproblemene så store ved Radiumhospitalet at de i liten grad får testet ut egenutviklede kreftvaksiner og legemidler, opplyser Reve.

Grete Hogstad, markedsdirektør i Photocure, peker på en annen utfordring hun håper politikerne snart vil ta på alvor:
— Kompetansemangelen øker for hvert år som går. Realfagene har tapt terreng, og det vil kunne skape store problemer for legemiddelutviklerne, tror hun.

Hogstad ser to måter å møte dette på:
— Kanskje viktigst er å satse på egen skole og utvikle egen kompetanse. Å knytte sammen realfagsstudentene med næringslivet kan være én måte å utvikle gründerkompetansen og motivasjonen på, mener hun.
— Noe av det viktigste myndighetene kan gjøre er derfor å legge til rette for et samarbeid mellom forskningsinstitutter og industrien. Vi trenger flere næringsklynger som OCC!
— I tillegg må vi finne måter å tiltrekke oss kompetanse utenfra på. Andre land har lange tradisjoner med utvikling og kommersialisering av legemidler. De kan både hjelpe oss, lære oss noe og internasjonalisere oss, sier Hogstad.
— Farmasøytisk forskning og legemiddelindustrien er jo i høyeste grad internasjonal, understreker hun.

(Publisert i NFT nr. 3/2008 side 4.)