Usikkerhet rundt råd til gravide

Studien Frost Widnes har gjennomført, er en del av hennes pågående doktorgradsprosjekt vedrørende legemiddelinformasjon i graviditet til helsepersonell og gravide kvinner.
— Vi fant ut at rådene fra Relis (Regional legemiddelinformasjon) og Felleskatalogen var forskjellige i 47 prosent av tilfellene og rådene fra Felleskatalogen var signifikant mer restriktive. Vi forventet riktignok å finne forskjeller, men dette var mye, sier doktorgradsstipendiaten.
— Mange legemidler er ikke endelig avklart i forhold til sikkerhet ved bruk i graviditet, noe som gjenspeiles i legemiddelinformasjon som gis. Felleskatalogen fungerer som en opplysningskilde som gir råd til en stor gruppe, generelle råd som skal passe for mange, mens Relis gir tilpasset informasjon til den enkelte pasient der det gjerne allerede foreligger en klar indikasjon. En stor grad av henvendelsene gjelder medisiner for nervesystemet.
— Årsaken til forskjellene kan også skyldes at Felleskatalogen, som er industriens produkt, er mer restriktive av frykt for søksmål, samtidig som det er et visst regelverk man også må følge, understreker Frost Widnes. Forskningsresultatene bestemmer ikke hva som er god eller dårlig informasjon, men peker på problemet med at det er forskjeller mellom kilder.
— Når helsepersonell skal rådgi gravide og ammende, kan det være tilfeldig hvilken kilde de bruker. Faren her er at forskjeller i anbefalinger vil gi risiko for uheldige konsekvenser, eksempelvis at noen gravide ikke får den behandling de har behov for eller at de får legemidler med fosterskadelig effekt, sier hun.

Skreddersydde råd

— Allmennleger bruker hovedsakelig felleskatalogen, og mange har ikke mulighet til å gå inn på den fullstendige preparatomtalen som ligger på Legemiddelverkets hjemmesider. I tilfeller hvor det er oppstår usikkerhet og det kreves flere kilder, kan legene ta kontakt med oss på Relis, sier Frost Widnes.
— I slike situasjoner er det viktig at legen vurderer grunnsykdommen og mors tilstand opp mot skaderisikoen legemidlene kan ha på fosteret. Ofte er det farligere for både mor og foster å ikke bli behandlet, påpeker hun.
— Et eksempel på dette er medisiner mot epilepsi. Her er det viktigere at kvinnen fortsetter med medisiner som forhindrer anfall, enn at hun får anfall mens hun er gravid. Diabetes og astma er andre alvorlige sykdommer som krever at behandlingen fortsetter i svangerskapet.
— Når man er gravid skal det lite til for at man blir redd. Spesielt hvis man mistenker at man allerede har fått i seg legemidler som kan være skadelige. Hva skal man gjøre? Skal man ta abort? Hvor stor er sannsynligheten for at det er skade på fosteret?
— Da er det vår oppgave å finne de kildene som kan gi en indikasjon på risikoen. Vi leter frem all dokumentasjon om graviditet, og oppsummerer og tilpasser det vi finner til den gravide og hennes situasjon. Det vil gjøre det lettere for den gravide å avgjøre hva som veier tyngst og slik kunne ta et valg som er til å leve med, sier forskeren.
At det er forskjell påhvor skadelig et legemiddel er i forhold til hvilket trimester kvinnen er i, er det ofte ikke opplyst om i produsentinformasjon som Felleskatalogen.
— Det finnes legemidler som ikke skal brukes første trimester, men som godt kan brukes etter.
— Et eksempel er azitromycin, som er førstevalg ved en klamydiainfeksjon ved graviditet etter første trimester, og rådet er gitt av Statens legemiddelverk. Men i Felleskatalogen står det at azitromycin ikke skal brukes i det hele tatt under graviditet. Dette er et tilfelle hvor faren er større for både mor og barn, hvis ikke kvinnen blir behandlet. Da er det svært ugunstig at pasienten ikke mottar denne informasjonen, sier Frost Widnes.

Mer samkjørt

— For å unngå utrygghet er det viktig at man speiler hele bildet for kvinnen, slik at hun føler at hun har fått all informasjon som er relevant for henne. For å kunne gjøre dette er det viktig at legen sitter på oppdatert informasjon. Felleskatalogen kommer ut bare én gang i året, det tar tid å få inn endringer i preparatomtalene og i neste omgang i Felleskatalogen. Informasjonen må være tilgjengelig for å kunne brukes, sier Frost Widnes.
— Ta antihistaminer for eksempel. Tidligere har man sagt at gravide bare kan bruke første generasjons antihistaminer. Men det finnes nå dokumentasjon for at de også kan bruke andre generasjons antihistaminer og slik slippe uønskede bivirkninger. Mange leger har ikke fått med seg dette og gir den gravide de gamle for sikkerhets skyld.
På bakgrunn av at det gis forskjellig informasjon om samme legemidler inviterte Legemiddelindustriforeningen (LMI) i november til et møte slik at de ansvarlige parter kunne debattere om temaet. Frost Widnes syntes det er positivt å se at blant annet legemiddelindustrien har et ønske om å se på dette.
— Jeg synes man burde samle seg mer felles om hva man sier til gravide og ammende i Norge og at man tar hensyn til hvordan man ordlegger seg. Hvilken kilde skal vi bruke og hvordan få denne til å bli best mulig? Vi burde ha fokus på å forbedre en felles informasjonskilde, med målet om at informasjonen skal veilede legen til å skape økt trygghet for gravide og ammende kvinner når det gjelder legemiddelbehandling, sier Sofia Frost Widnes.

(Publisert i NFT nr. 12/2008 side 15–16.)