— Våre anbefalinger er basert på dokumentasjonen som finnes på området og må være i samsvar med preparatomtalen, sier Kormeset.
— Godkjennelsen fra myndighetene gir grunnlag for markedsføringstillatelse ut fra de kliniske studiene som er gjort om medikamentet. Det vil selvsagt komme ny kunnskap hele tiden som krever at nytte-risikoforholdet til et legemiddel overvåkes kontinuerlig, forklarer han.
— Slik det fungerer i dag er at vi har et system for bivirkningsrapportering, som også er et samarbeid på internasjonalt nivå. Men vi har ikke noe godt system som gjør at vi får tilbakemeldinger om hvilke av legemidlene som fungerer godt ved bruk under graviditet.
— Relis er i en annen situasjon og gir informasjon når noen konkret spør om noe. De har andre kilder, søker i ulike databaser og vurderer situasjonen for den enkelte. Dermed er det ikke så rart at de kan gi en annen anbefaling enn det et generelt råd kan gi.
— Fordi firmaenes legemiddelinformasjon er forankret i godkjent dokumentasjon, bryter men rett og slett loven og risikerer søksmål dersom informasjonen ikke er i tråd med preparatomtalen, påpeker Kormeset.
— Enhver situasjon er unik, og nytte-risiko ved valg av behandling må avgjøres mellom pasient og lege. Jeg håper denne debatten er med på å øke forståelsen mellom de ulike aktører og forklarer hvorfor de forskjellige parter gir nettopp det rådet de gir, sier Per Olav Kormeset.

(Publisert i NFT nr. 12/2008 side 16.)