— Samarbeid er et nøkkelord
Stå sammen om et felles mål for å styrke farmasøytisk forskning, både mellom institusjonene og i bransjen generelt, oppfordrer professor Anne-Brit Kolstø ved Avdeling for farmasøytisk biovitenskap ved Farmasøytisk institutt, som har ledet arbeidet med Fagplan for farmasøytisk forskning.
— I hovedsak vil jeg nevne tre viktige elementer i fagplanen, sier Kolstø.
— De institusjonsforankrede strategiske prosjektene foreslått i fagplanen er kanskje det aller viktigste tiltaket, fordi det tillater institusjonene selv å vurdere hva som er viktig for dem. Da må de selv finne ut hvilke områder de vil og kan forbedre for å bidra til å styrke forskningen nasjonalt. Slik vil man få best mulig utbytte av et faglig samarbeid mellom de ulike lærestedene.
— Vi tror det her er en del å hente for alle. Et slikt samarbeid vil kunne styrke den farmasøytiske forskningen nasjonalt og vi vil kunne jobbe mot et felles mål, påpeker professoren.
— Det viktigste virkemidlet for å styrke forskningen på lang sikt i tråd med anbefalingene og funnene i evalueringsrapporten er opprettelsen av et eget program for farmasøytisk forskning, FARMFORSK 2020, sier hun.
Det er et større program som inkluderer også andre farmasirelaterte fagmiljøer, og som vil kunne bidra til å utnytte det kunnskapsmessige potensialet som ligger i de ulike forskningsmiljøene og gi grunnlag for viktige synergier.
— Opprettelsen av et slikt program er klokt. Vi må stå sammen for å bli sterkere slik at vi i større grad kan konkurrere på EU-arenaen, mener Kolstø.
— Forskerskole er det siste tiltaket jeg vil trekke frem. Det er tenkt som et samarbeid der de tre institusjonene sammen kan tilby et større miljø for doktorgradstudenter, blant annet ved å sende dem på av faglige kurs og andre samlinger, både nasjonalt og internasjonalt.
— For å tiltrekke seg gode kandidater må man ha gode forskningsmiljøer, med dyktige veiledere og legge opp til å skape et større miljø for forskningen. Det forutsetter at man har penger til å drive forskningen, og ikke minst forutsetter det et engasjement fra gode hoder. Man må ønske å skape et spennende forskningsmiljø, sier hun.
— Nå er vi veldig spente på hva slags økonomisk støtte FARMFORSK 2020 utløser og om institusjonene klarer å utnytte de ressurser som gis på en optimal måte, slik at vi kan starte opp som tenkt i løpet av 2010, sier Anne-Brit Kolstø.
(Publisert i NFT, nr. 12/2008 side 11.)