Anne Markestad

Anne Markestad
Anne Markestad. Foto: Vivian Fjeldstad

Kai Finsnes

Kai Finsnes
Kai Finsnes, adm. dir. i Apotekforening­en. Foto: Monica Bjermeland
 

Apotekloven under revidering

Som en følge av legemiddelmeldingen har Helse- og omsorgsdepartementet satt i gang en ­gjennomgang av apoteklovgivningen og det fremmes flere forslag til tiltak som forutsetter endringer i ­regelverket. Legemiddelverket har utarbeidet en rekke endringsforslag blant annet på ­bakgrunn av innspill fra de berørte aktørene i bransjen.

NFT har snakket med NFF og Apotekforeningen for å høre deres synspunkter på lovendringsforslagene.

Tekst: Vivian Fjeldstad

— Stort sett enig
Leder i NFF, Anne Markestad, har jobbet med høringssvarene og er godt fornøyd med prosessen så langt.

— Vi synes det har vært en konstruktiv arbeidsprosess der vi har fått gi innspill og kommet med synspunkter i dialogen rundt dette. Vår innstilling er at vi er for de fleste forslagene til endringene i apotekloven, sier hun.

— For oss er det viktig at det er tydelig i loven hva som er apotekers ansvar og myndighet. Det er særlig spørsmål rundt bemanning og faglig, forsvarlig drift av ­apotekene hvor vi erfarer at det kan oppstå uenighet mellom apoteker og apotekeier.

NFF støtter opprettholdelsen av kompe­tansekravet om at apoteker må være cand.pharm. eller ha master i farmasi. I ­tillegg slutter vi oss til den foreslåtte endringen i praksiskrav hvor minst 12 måneder praksis må stamme fra apotek innen EØS-­området.

— Apotekerne har det faglige ansvar i den daglige driften av apotek og det må komme frem, påpeker Markestad.

— Vi synes også det er positivt at det blir en skjerpelse når det gjelder driftkonsesjonsansvar ved apotekers fravær. Det er viktig at det alltid fremgår hvem som har ansvar i apoteket. NFF ser at det kan være hensiktsmessig at en og samme person ved overtakelse av ny driftkonsesjon, kan inneha to driftskonsesjoner i korte perioder.

— Vi mener at myndighetsgodkjenning av apotekbestyrer burde bortfalle og at apotekers ansvar på den måten blir tyde­ligere. Vi ønsker ikke en økt mulighet for å opprette filialapotek, men vi er samtidig opptatt av at tilgang til apotek skal være ­tilfredsstillende, også i utkantstrøk. Apo­tekers ansvar for driften av filialapotek kan med fordel utdypes ved at det utarbeides en veileder, sier foreningslederen.

Viktig med tilsynsmyndighet
— Vi ønsker å legge til rette for at også frittstående apotek skal ha levedyktige ­vilkår. Vi er derfor imot å lovmessig styrke kjededrift.

Markestad mener at man skal tillate og markedsføre pris, noe som også vil bidra til å legge til rette for frittstående apotek.

I tillegg er NFF fornøyd med at tilsynsmyndighet har mulighet til også å føre ­tilsyn med apotekeier, fordi rutiner og ­prosedyrer ofte fastlegges på sentralt hold.

— I dag ser vi at det er apotekeier som utformer skriftlige prosedyrer og krever disse implementert, sier Anne Markestad.

Kontroversielt å nekte lovlig nettsalg
Administrerende direktør i Apotekforen­ingen, Kai Finsnes, mener det mest ­kontro­versielle ved endringsforslagene er uforståelig nøling med nettsalg av reseptpliktige legemidler.

— Lovlig nettsalg fra andre land ­kommer, og det kommer fort, sier han.

— Norge vil når som helst risikere å møte lovlig nettsalg av reseptpliktige legemidler i regi av utenlandske apotek. For at vi skal kunne opprettholde vår posisjon hos apotekkundene er vi nødt til å være med på utviklingen. Vår bekymring ligger i at utviklingen i EU påvirker Norge via EØS-avtalen. Når dette er tillatt i EU, burde det da ikke være lov her? påpeker Finsnes.

— Vi tror ikke etterspørselen etter netthandel av reseptpliktige legemidler vil være stor, men noen få vil ønske å være nettkunder og da burde vi kunne tilby dette. I Sverige er det allerede tillatt. Norske myndigheter vil ikke kunne hindre eventuelle utenlandske nettapotek å spe­sial­isere seg på det norske markedet.

— Et annet forslag vi reagerer på er ­forslaget om å markedsføre pris på reseptpliktige legemidler, fortsetter Apotek­foreningens direktør.

— Vi mener Helse- og omsorgsdepartementet undervurderer det kommersielle ved det å markedsføre pris, sier han.

— Her i landet har apotekene en lang og stolt tradisjon for nøktern og tilbakeholden håndtering av salg av reseptfrie legemidler. Salget bør ikke utvides på bakgrunn av reklame, men på behovet for legemidlene til kundene.

Ved å åpne for markedsføring setter man disse tradisjonene på spill.
— Det vil være naivt av departementet å legge til grunn at prisene vil gå ned uten at markedet vokser samtidig, sier Finsnes.

Ønsker lovfesting av apotek som en del av helsesektoren
Apotekforeningen har kommet med egne endringsforslag utover høringsforslaget. De ønsker for det første at forbudet mot «ikke-samtidige rabatter» oppheves.

— Vi mener dette burde fjernes fordi det skaper en uryddighet i systemet. Dette ­forbudet baserer seg på det gamle trinnprissystemet som er opphevet for lengst, og står i dag etter vår oppfatning ikke på noen måte i samsvar med det inngrepet i den alminnelige næringsfriheten forbudet representerer.

— Det andre forslaget vi kommer med er at man burde fastslå i loven at apotek­vesenet er en del av helsetjenesten.

— Det er et viktig signal, særlig til legene. I politisk og samfunnsmessig ­forstand er det ingen tvil om at apotekene er en del av helsetjenesten. Likevel ­kommer det juridiske perspektivet av saken opp til debatt gang på gang. Vi mener dette er meningsløse debatter og diskusjoner, som burde stilnes ved at det fastslåes i loven at apotekvesenet er en del av helsetjenesten, sier Finsnes.

(Publisert i NFT, nr. 2/2009 side 7–8.)