Apotekloven under revidering

Som en følge av legemiddelmeldingen har Helse- og omsorgsdepartementet satt i gang en ­gjennomgang av apoteklovgivningen og det fremmes flere forslag til tiltak som forutsetter endringer i ­regelverket. Legemiddelverket har utarbeidet en rekke endringsforslag blant annet på ­bakgrunn av innspill fra de berørte aktørene i bransjen.

NFT har snakket med NFF og Apotekforeningen for å høre deres synspunkter på lovendringsforslagene.

Definisjon varemerke

Et varemerke repres­enterer din identitet i markedet. Et vare­merke gir sig­naler om en viss kvalitet, en livsstil eller om­dømme, og kan være svært ­verdi­fullt i markeds­føring og ­profilering av dine produkter og ­tjenester. 

Kilde: Patentstyrets nettsider

Egne varemerker kan svekke troverdigheten

— At apotekkjeder utvikler og ­promoterer egne varemerker, kan faktisk i seg selv være et argument for å opprettholde ­forbudet for ­tilvirkere å eie apotek, sier Erling Ulltveit i LMI.

Når det gjelder spørsmålet om egne varemerker (EVM), mener LMI at det forbudet også fortsatt burde gjelde dersom det skal være forbudt for tilvirkere å eie ­apotek.

— Skal apotekene selge eiers egne ­legemidler, vil man få en ­situasjon der man svekker apo­tekets troverdighet som ­uavhengig fag­handel samtidig som det blir mindre konkurranse i markedet.

— Vi mener det er sannsynlig at de ­første umiddelbare konse­kvens­ene av å tillate ­felles eierskap vil være at apotekkjedene vil satse på egne varemerker, noe som klart er bekym­­rings­­fullt, på­peker Ulltveit.

Kan ha positiv effekt på pris

Apotekforeningen er åpen for at EVM muligens kan gi gunstigere prisvilkår.

— Vi har ikke tatt stilling til om det er ønskelig å åpne for at apotek skal kunne eie egne legemiddelvaremerker. Men vi mener at egne varemerker kan tenkes å flytte forhandlingsmakt fra tilvirker til apotek. På den ene side kan dette gi gunstigere prisvilkår, sier Kai Finsnes.

— Dessuten kan det tenkes at egne varemerker i apotek vil kunne påvirke hvor raskt kundene vil akseptere generisk bytte etter patentutløp. Dersom det er en positiv sammenheng her, kan det tenkes at helsepolitiske målsettinger best lar seg ivareta med anledning til egne varemerker.

— På den annen side vil leveringsplikt og fullsortimentskrav bidra til at egne varemerker i apotek ikke nød­vendigvis blir eksklusive for de enkelte apotekgrupperinger, hvilket kanskje kan gjøre det kommersielt mindre interessant for apotek å ha egne legemiddel­merkevarer.
Apotekforeningen mener denne type eventualiteter må drøftes grundigere før man konkluderer i spørsmålet, sier Finsnes.

Økt konkurranse

— Det er viktig å skille mellom eierskap mellom produ­senter og apotek, som vi ­generelt er imot, og det å ha egne varemerker, sier fagdirektør Marit Andrew i Alliance apotek.

— Vi mener egne varemerker kan gi økt konkurranse og bedre produkter til ­kundene, og at dette burde være tillatt så fremt det skjer på produkter med generisk konkurranse og at produktene oppfyller alle krav til markedsførings­tillatelse i Norge.

— De forskjellige apotekkjedene ­­pre­fe­rerer allerede i dag et generisk lege­middel fremfor et annet. I praksis har hver av apotekkjedene originalpro­duktet, pluss et foretrukket generisk alternativ. At ­apotekene kan forhandle frem egne av­­taler her hvor det er til dels sterk konkur­ranse, er et viktig insentiv for å gjennom­føre generisk bytte, og ikke minst er dette en del av dagens rammevilkår, sier Andrew.

— Et viktig prinsipp i at apotekene har egne generikakonsept, er at det inngås avtaler med vanlige (ikke eide) lege­middelprodusenter om produksjonen av selve legemiddelet.

(Publisert i NFT, nr. 2/2009 side 13.)