Tekst: Sidsel Skotland

30 prosent av den voksne befolkningen opplever smerter som varer i mer enn tre måneder. Dette rammer arbeidslivet hard. Derfor har Statens Institutt for arbeidsmiljøforskning (Stami) i samarbeid med Universitetet i Oslo satt i gang en studie for å undersøke mekanismene rundt kroniske smerteopplevelser.

Lært smerte

I artikkelen «Metabolic plasticity in the supraspinal pain modulating circuitry after noxious stimulus-induced spinal cord LTP» viser forskerne at en kortvarig smertefull stimulering gir en økning i nervecelleaktiviteten både i ryggmargen og i flere områder i hjernen som er viktige for emosjoner. Denne aktiviteten kan vedvare selv etter at de fysiologiske betingelsene for smerten er borte. Kroppen har på et vis lært å føle smerte.
— Vi sammenlikner utvikling av smerter med læring, forteller dr.scient. Johannes Gjerstad ved Stami til Farmatid.no. Riktig nok en primitiv form for læring, en såkalt langtids-potensiering (LTP). Opplevelsen av smerte blir lagret i nervecellene i sentralnervesystemet som hukommelsesspor i nervebanene.

Betydning for farmakologien

— Dette er en form for sentral sensitivisering og kan medføre en kraftigere respons på samme belastning eller stimulering enn det som var den vanlige responsen før aktivitetsendringene i nervecellene inntraff. Selv små belastninger og dagligdagse aktiviteter kan etter en slik sensitivisering oppleves som smertefulle, forteller Gjerstad.
Denne studien viser at det som skjer i ryggmargen og i hjernen er viktigere enn en tidligere har trodd når det gjelder smerte. Forskningen er gjort på dyr, og det er en mekanismestudie, ikke en behandlingsstudie. Derfor vil ikke Gjerstad gå for langt i å konkludere. Likevel mener han at funnene vil ha betydning for farmakologisk smertebehandling.

— Dette vil ha betydning for hvordan en vil tenke både smertebehandling og smerteforebygging i fremtiden, blant annet vil nok smertebehandlingen etter hvert i større grad rettes mot nervebanene og hjernen, tror han.
Men det er langt igjen.
— Vi vet at opplevelsen av smerte skapes i hjernen, men vi vet fortsatt lite om hvordan vi unngår sensitivisering og oppnår desensitivisering der sensitivisering allerede har skjedd. Uansett vil kunnskapen vi har fått gjennom denne studien legger et godt grunnlag for videre forskning, avslutter Johannes Gjerstad.