Heroin på repertoaret

Tekst: Sidsel Skotland

— Det kan godt hende vi trenger et større repertoar av opioider i den legemiddelassisterte behandlingen. Heroin kan være ett av dem, sier professor Jørg Mørland til Farmatid.no. Mørland er lege med doktorgrad i farmakologi og direktør ved Folkehelseinstituttets Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning.

Begrenset innsikt

De siste månedene har heroin vært et stort debattema. Diskusjonen om hvorvidt vi også i Norge skal åpne for forskrivning av heroin (diacetylmorfin) har gått høyt blant leg og lærd. Foranledningen er helseministerens utspill der han tilkjennega at han ville vurdere heroinassistert rehabilitering.

Jørg Mørland er litt bekymret over at så mange som bare har begrenset innsikt i denne saken uttaler seg med forholdsvis stor autoritet.

— Det er selvsagt åpent for alle å mene noe, men også på dette feltet er det eksperter som sitter inne med ganske klar og utvetydig kunnskap, minner han om.

Én feilinformasjon Mørland ønsker å rydde opp i er påstanden om at «opioidavhengighet er opioidavhengighet – det er ikke noen fysiske eller medisinske grunner til at en blir syk av metadon eller Subutex, men frisk av heroin».

— Det er ikke riktig på generell basis. Skal slike sammenlikninger gjøres må likeverdige doser sammenliknes. Dessuten vet vi at ulike mennesker responderer forskjellig på ulike opioider som de responderer forskjellig på ulike medikamenter innenfor andre grupper legemidler. Derfor kan det være gunstig å ha et utvidet repertoar.

Bedre med kontrollert heroin

Slik Mørland ser det må det overordnede perspektivet være at behandlingen er mest mulig bivirkningsfri – at hver enkelt pasient må få det medikamentet som passer best for seg. Deretter er det viktig at medikamentet i minst mulig grad opprettholder avhengigheten.

— Når det gjelder å opprettholde avhengighet mistenker vi heroin for å være verst. Dette vet vi foreløpig lite om, men vi tror altså at både Subutex og metadon i mindre grad enn heroin opprettholder avhengighet.

Han forteller at det er i gang forskningsprosjekter som de håper kan svare på dette om ikke altfor lenge.

— Mange mener det er store fordeler med heroin, fremfor metadon, Subutex og opium, som også er foreslått. Er det riktig?

— Nei, i utgangspunktet er det ingen fordeler med heroin rent farmakologisk. I andre land er heroin prøvd ut på folk som ikke klarer å nyttiggjøre seg noe annet. Dette stoffet vil selvsagt kunne virke bedre for dem fordi det er et stoff de er vant til. Det gir for eksempel en raskere og sterkere rus enn metadon og Subutex, der «kicket» uteblir. Heroinassistert rehabilitering er tenkt for dem som ikke kan tilpasse seg metadon og Subutex i Lar (legemiddelassistert rehabilitering), og etter min mening er det bedre å gi heroin kontrollert enn at den tas ukontrollert.

Aktiv for en dag

Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk, er som Mørland først og fremst opptatt av at folk må få de stoffene som fungerer best for dem, og at det må finnes «en god smørbrødliste» av stoffer innenfor medikamentassistert behandling. Knutsen ertidligere rusmiddelavhengig og kjenner mange både tidligere og aktive rusmiddelbrukere.

— Folk reagerer så ulikt på stoffene, og noen får også veldige bivirkninger av heroin. Det må vi ikke glemme, sier Knutsen til Farmatid.no.
Han forteller om mange som blir flate i følelseslivet av metadon, som legger på seg, svetter forferdelig og blir seksuelt på felgen.
— Flere som får Suboxone opplever det som «å være i en karusell». De er svimle og har forferdelig vondt i hodet. Dessuten utvikler noen angst og depresjon av både Subutex og Suboxone.

Suboxone kan også ha den bieffekten at folk blir veldig inaktive. Knutsen vet om de som får forskrevet dette medikamentet, men som kjøper heroin én dag i uken bare for klare å være virksomme i verden – i alle fall denne ene dagen.
Han mener at med forskrevet heroin vil folk få bedre grep om livet sitt, fordi stoffet gir en annen type positiv «flow» enn de andre stoffene. Det at heroinen må deles ut tre ganger om dagen mener han, i motsetning til kritikerne, er positivt, fordi det gir en mye tettere kontakt med apparatet og vil dermed skape en bedre posisjon for rehabilitering.

— Kritikerne sier at de hardest belastede ikke vil klare å møte så ofte?

— Det klarer de! Heroinavhengige som tilbys gratis heroin klarer å bestige fjell for å få det! sier Knutsen, som også mener at heroin er mindre vanedannende enn metadon.

Her blir han arrestert av ekspertisen:
— Det er ikke riktig. Jeg vet ikke hvor han har det fra. Som sagt er det mer sannsynlig at det er omvendt, sier Mørland.

Ombygging av hjernen

Mørland forteller at ved bruk av rusmidler skjer det en ombygging i hjernen. Det dannes nye «spor», og hjernen blir litt annerledes enn før. Konsekvensen av de nye sporene er blant annet at en ønsker å bruke mer rusmidler.

— Disse sporene kan være ganske langvarige og omfatter områder av betydning for motivasjon, belønning og feilkontroll. Det er uklart hvor store doser rusmidler som skal til hos hver enkelt av oss for å skape disse endringene. Men det kan se ut som om heroin både skaper disse endringene raskere og i større grad opprettholder dem, enn både metadon og Subutex.

Heroin gir altså både lettere og raskere rus og antakelig også lettere endringer i hjernen.

Men Mørland støtter Knutsen i at heroin likevel kan ha en effekt som gjør rehabilitering lettere fordi dette stoffet i større grad skaper motivasjon. Han bekrefter også Knutsens påstand om at Subutex og Suboxone kan fungere passiviserende.

— Til tross for at jeg er farmakolog mener jeg at de farmakologiske aspektet er de minst interessante her. Det er hva en klarer å oppnå av rehabilitering og livskvalitet for de rusmiddelavhengige – hva en får til – som er viktig, sier farmakologprofessoren med to streker under.