Tekst: Kristin M. Sagberg, cand.pharm.,
Farmaks AS og frilansjournalist

Look to Norway!
Som norsk farmasøyt er det interessant å observere at svenskene ser over grensen til oss når de skal lage rammer for sitt fremtidige apotekmarked.

Joakim Petters­son (kristdemokraterna), politisk sakkyndig i sosialdepartementet, sammenfattet situasjonen etter omreguleringen i Norge med økt tilgjengelighet, bedre service, effektivisering og samfunnsgevinst, oligopol og en fungerende prismodell. Norge har oppnådd mye av det svenske myndigheter ønsker. En reform kommer altså i forbindelse med et ønske om økt tilgjengelighet, men også konkurranse mellom ulike aktører og fordi man har tro på markedskreftene. Samtidig er det nødvendig med reguleringer - legemidler er ingen ordinær vare.

Statlig og privat
Full privatisering er det imidlertid ikke snakk om ettersom staten skal beholde en markedsandel på rundt 50 prosent. Men svenske myndigheter er opptatte av at omreguleringen skal tilrettelegge for konkurranse ved å gi like vilkår for alle aktører. Departementsråd Sofia Wallström fortalte at flere nye lover er under utarbeidelse, blant annet en apotekdatalov og en lov om handel med legemidler.

Inspirerende Apoteket AB
Dagens dominerende aktør, som admini­strerende direktør Stefan Carlsson heller vil kalle en inspirerende aktør, er positiv til omreguleringen og mener den vil føre til bedre service for kundene og valgmulig­heter for apotekpersonalet. Apoteket AB er et sterkt varemerke i Sverige og har et godt rykte, og Carlsson er overbevist om at foretaket skal komme godt ut av lov­endringen. Flere tiltak er igangsatt for å møte konkurransen; bredere sortiment, økt kundefokus og utvikling av helsetilbud.

Hvor stor markedsandel Apoteket AB får beholde er foreløpig noe usikkert, men Carlsson var tydelig på at han heller vil ha en lavere markedsandel og «frie tøyler» enn stor markedsandel og strenge reguleringer.

Usikre aktører
Flere internasjonale kjeder snuser på det svenske markedet, men deres holdning til å gå inn er preget av usikkerhet i forhold til hvilke forutsetninger de vil bli tilbudt. For det er klart at private aktører setter lønnsomhet høyt i sine vurderinger. Åke Hallman fra Samhällsinsikt (og tidligere adm. dir. i Apoteket AB) hevdet at det finnes en rekke ubesvarte spørsmål og at innholdet i svarene som gis vil være av avgjørende betydning for de potensielle aktørene. Svenske myndigheter vil ha en «regulert konkurranse», opposisjonen truer med å reversere reformen og en del legemidler skal kunne selges i butikk. Man spør seg om det er mulig å skape et marked som er interessant både for daglig­varebutikker og apotekaktører? Kan man regne med stabile spilleregler? Vil prispolitikken tillate at man tjener penger? Hvilke apotek blir tilgjengelige?

Mange farmasøyter vil starte eget apotek
Situasjonen i Norge, hvor noen få kjeder eier de fleste apotekene, er fryktet i Sverige. Man vil heller satse på en ganske stor andel frie apotek. Gjennom medlemsskap i handelskooperativet Farma­cevtföre­tagarna, et datterselskap til Sveriges Farmacevtförbund, kan enkeltpersoner som ønsker å starte eget apotek ta del i felles systemer for blant annet IT, sortiment og markedsføring. Blant de interesserte finnes en stor andel kvinner, personer av utenlandsk opprinnelse og unge mennesker.

Felles støtteapparat
Med så store omveltninger er det nødvendig med nøytrale overvåkende,handlende og sammenbindende enheter. Apoteket Omstrukturering AB (OAB) og Apotekens Service AB er opprettet for å inneha disse funksjonene. OAB skal kun eksistere i en overgangsfase og blant annet utføre analyser av apotekmarkedet, ha ansvar for prosessen rundt hvilke apotek som skal selges ut og identifisere kjøpere. Apotekens Service AB skal være et bindeledd mellom alle aktører innen helse- og sykepleie ved å tilby kostnadseffektive og pasientsikre infrastrukturløsninger. Foretaket skal overta mange av tjenestene som Apoteket AB i dag leverer, for eksempel statistikker, ekspedisjonsstøtte og forvaltning av e-resept.

Krav til legemiddelansvarlig
Etter 1. juli kommer sannsynligvis arbeidsmarkedet for farmasøyter til å utvikle seg mot situasjonen vi har i Norge. Et mangfold av arbeidsgivere gir flere valgmuligheter, og konkurranse mellom disse vil føre til økt etterspørsel etter kompetanse og økte lønninger. Hvem som får være legemiddel­ansvarlig på apotek er foreløpig uavklart, men dagens definisjon sier «apotekare (cand.pharm.) eller annen med tilstrekkelig kompetanse». Noen mener at reseptarer er «bra nok», mens andre kjemper for at apotekareksamen skal være et krav.

En ny prismodell
Tandvårds- och läkemedelsförmånsverket (TLV) bestemmer hvilke legemidler, forbruksartikler og tannbehandlinger som skal subvensjoneres av samfunnet. I forbindelse med apotekreformen har de ifølge generaldirektør Gunilla Hulth-Backlund fått en utvidet rolle. Mest interessant er kanskje fastsettelse av handelsmarginalens størrelse. Det gjelder å finne balansen hvor det er interessant for nye aktører å etablere seg, samtidig som kostnadene for forbrukere og myndighetene ikke løper av gårde. TLV har også ansvar for å fastsette priser på originale, parallellimporterte og generiske legemidler.

Legemidler i butikk
Parallelt med opphevelsen av monopolet utarbeides retningslinjer for salg av reseptfrie legemidler i butikk. Thomas Svaton, direktør i Svensk dagligvaruhandel, var ikke så imponert over det han har sett i Norge. Altfor lite utvalg, 18-årsgrense og mengdebegrensninger. Dessuten har kundene ingen mulighet til å kommunisere med forpakningene der de ligger gjemt i kassen eller innelåst ved siden av sigaretter og snus. Han foreslo såkalte «shop-in-shop» som en bedre løsning, hvor et utvalg på 150 artikler kan selges i en definert sone i butikker med kompetent personale tilgjengelig.

Hvem vinner og hvem taper?
Seminaret ble avsluttet med en debatt hvor Dan Ericsson (kristdemokraterna, stats­sekretær, finansdepartementet), Thomas Nihlén (miljøpartiet, medlem i sosialkomiteen), Stefan Carlsson (adm. dir. Apoteket AB), Anders Blanck (visedirektør Läke­medelsindustriföreningen), Cecilia Marlow (direktør Kronans Droghandel) og Sandra Gunneflo (Apotekarsällskapet) utgjorde panelet. På spørsmålet om reformens vinnere var det bred enighet om at dette ville være kunden, i alle fall om resultatet blir vellykket. Andre potensielle vinnere er farmasøyter, legemiddelgrossister og store foretak. Å definere tapere var vanskeligere ettersom det finnes så mye usikkerhet. Men kundene ble nevnt også her, hvis reformen ikke blir som man har tenkt seg.

Nihlén fikk også mulighet til å forsvare medias skriverier om opposisjonens reverseringstrusler ved et eventuelt maktskifte. Han forsikret seminardeltakerne om at det ikke var snakk om et statlig tilbakekjøp av apotek, men en gjennomgang avmarkedsforutsetningene og mulige regel­endringer. Videre syntes han det er synd at regjeringen ikke har lyttet til opposisjonen slik at de i fellesskap kunne ha utformet en løsning for å sikre et langsiktig regelverk.

(Publisert i NFT nr. 4/2009 side 14–15.)