Formålet med Reseptregisteret

Samle inn og behandle data om lege­middelbruk hos mennesker og dyr for å kartlegge forbruket i Norge og belyse endringer over tid, ­fremme og gi grunnlag for forskning, gi myndighetene et statistisk grunnlag for kvalitetssikring av lege­middelbruk og overordnet tilsyn, ­styring og ­planlegging, og å gi legemiddelrekvirenter grunnlag for internkontroll og kvalitets­forbedring.

Personvern

Innholdet i Reseptregisteret er angitt i ­forskriftens § 1-8: Resept­registeret inneholder opplysninger fra alle resepter og rekvisisjoner som er ekspedert ved norske ­apotek, både til human og veterinær bruk. Registeret inneholder bare opplysninger som direkte eller ­indirekte fremkommer av reseptene og rekvisisjonene. Opplysninger om pasient og rekvirent skal være pseudonymisert.

Reseptregisteret 2004–2008

Rapporten inneholder generell ­­infor­masjon om Reseptregisteret, nøkkeltall og kommentarer til utvalgte tema og lege­middelgrupper. I tillegg inneholder rap­porten tabeller med antall individer som har fått utlevert legemidler etter resept fra apotek i Norge i perioden 2004-2008. For 2008 er informasjon om alders- og kjønns­fordeling og kostnader inkludert i tabellene.

Kilde: Folkehelseinstituttet

Marit Rønning, avdelingsdirektør
i FHI, er ­fornøyd med den gode
oppslutningen om
jubileumsseminaret.
Foto: Folkehelseinstituttet

Reseptregisteret har nettopp kommet med andre utgave av den årlige ­statistikken og denne første rapporten inneholder komplett femårsstatistikk.

— I fjor sendte vi ut årets rapport til alle apotek med informasjon om hvordan de skulle bruke denne og med generell informasjon om Reseptregisteret, sier avdelingsdirektør i avdeling for legemiddelepidemiologi ved Nasjonalt folkehelse­institutt (FHI), Marit Rønning.

— I år vil vi oppfordre alle apotek som ønsker et eksemplar å henvende seg direkte til oss og vi sender dem rapporten gratis, opplyser hun.

— I forbindelse med jubileet ønsket vi å markere hva vi har oppnådd i arbeidet med registeret de siste årene. Vi hadde derfor invitert sentrale nasjonale og internasjo­nale foredragsholdere. Viktige tema som ble belyst var hvilken betydning lege­middelepidemiologisk forskning har innen folkehelsearbeid, og vi hadde presen­tasjoner av prosjekter der man har brukt data fra oss og hvilke ­resultater man har oppnådd (se også artikkel på s. 10). Oppmøtet på 120 ­deltakere var vi godt fornøyde med og ut fra tilbake­meldingene vi fikk, virket det som de fleste syntes dette var et inspi­rerende ­seminar, sier Rønning.

Brukes til forskning

Dataene fra Reseptregisteret forteller ­generelt om legemiddelbruk, hvem som ­bruker hvilke legemidler og hvordan ­bruken utvikler seg. Pasientens identitet er selvfølgelig anonym. Informasjonen fra reseptene ­hentes automatisk inn fra alle landets apotek. Dette er det dataprogrammer som tar seg av, uten at apotek­personellet trenger å tenke så mye på det.

— Hva brukes Reseptregisteret til, og av hvem?
— I tillegg til rapporten er data fra Reseptregisteret tilgjengelig på nettsiden www.reseptregisteret.no. Vi vet at denne siden blir brukt hyppig av helsepersonell, ­helsemyndigheter, forskere, journalister og andre.

— Vi leverer ut en del data til forskere, både interne ved FHI og eksterne, som stort sett bruker tallene våre til helseovervåking eller forskning på angitte formål. I for­bindelse med etableringen av Resept­registeret er det også bygget opp en ­forskningsenhet i avdeling for legemiddel­epidemiologi hvor mange forsknings­prosjekter er i gang. Alle prosjekter får data dersom formålet er i samsvar med Reseptregisterets formål.

— Vi utleverer mye data til Legemiddel­verket og Helse- og omsorgsdeparte­mentet. For dem gjør vi gjerne analyser omkring spesi­elle saker i forbindelse med regulatoriske tiltak, slik som oppfølging av blåreseptordningen, forteller Rønning.

Forvaltningsorganer bruker også dataene til å ligge i forkant, slik at de kan sette i gang ulike tiltak for å forebygge en ­uheldig ut­vikling. Reseptregisterets data kan dessuten ­brukes ved ­universitetene til undervisning og forskning.

— Er det vanskelig å få utopplysninger fra registeret?
— Nei. Vi mener vi har gode rutiner for hvordan man skal gå frem for å godkjenne søknader som etterspør informasjon som ikke er tilgjengelig i rapporten eller på ­nettsidene våre. Søknadsskjema og ­retningslinjer er tilgjengelige på disse nettsidene, understreker avdelingsdirektøren.

Gjelder søknaden data koblet opp mot andre helseregistre er det en noe mer omfattende prosess, og det er ofte andre hensyn som må tas. Datatilsynet er gjerne inne i bildet og man må ha ­konsesjon for å utlevere opplysningene.

Dataene holder god kvalitet

Registeret inneholder individuell infor­masjon på anonymt nivå. Dataene kan gi oss veldig mye informasjon og kunnskap om effekter og bivirkninger av ulike ­legemidler.

— I hvilken grad kan man stole på ­dataene?

— Vi vet at dataene i seg selv holder god kvalitet, sier Rønning.

— God forskning og gode analyser ­krever imidlertid god metodekompetanse og god kunnskap om hvordan legemidler brukes. Det kan eksempelvis være en utfordring å definere hva som er samtidig bruk av ­legemidler når informasjonen er basert på utlevering av legemidler fra ­apotek. Vi vet heller ikke om de lege­midlene som ut­leveres på resept faktisk blir brukt. Vi ­prøver alltid å gi råd om begrensingen som finnes i den informa­sjonen vi leverer ut, forklarer hun.

— Hvorfor er Reseptregisteret så viktig?
— Fordi det gir oss muligheten til å måle sosionomiske effekter av legemiddelbruk i samfunnet. Vi kan følge individets lege­middelbruk, vi kan kartlegge hvilke legemidler som brukes samtidig og hvor mye hver enkelt bruker. Effekten av ulike ­regulatoriske tiltak kan følges med bruk av data fra registeret. Og vi kan koble ­registeret med andre datakilder og kart­legge langtidseffekter og bivirkninger, sier Marit Rønning.

Opplysninger som samles inn

  • Legemiddelbrukeren: pseudonym (løpe- nummer), fødselsår, fødselsmåned, kjønn, bostedskommune
  • Legemiddelet: varenummer, antall ­ pakninger, refusjonspunkt, pris, ­ egenandel, dato for uthenting
  • Forskriveren: pseudonym (løpe-­ nummer), fødselsår, kjønn, profesjon, spesialitet
  • Apotek: konsesjonsnummer, kommune

(Publisert i NFT nr. 5/2009 side 7–8.)