Kognitive teknikker mot smerte

Tekst: Sidsel Skotland

Forventninger har større betydning for smerter og plager enn man tidligere har antatt, forteller Stein Knardahl til Farmatid.no. Knardahl er professor og avdelingsdirektør ved avdeling for arbeidsrelaterte muskelskjelettlidelser ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami). Der har de de siste årene drevet forskning på smerte og placebo, og funnet at kognitive psykologiske prosesser i stor grad bidrar til bedring og forverring av plager. Denne kunnskapen har ført til nye behandlings- og rehabiliteringsprinsipper.

Realistiske forventninger

— Måten pasienten blir møtt på og det pasienten blir informert om, er viktig, forklarer avdelingsdirektøren. Det er viktig å ikke skape usikkerhet, og man må aktivt unngå katastrofetenkning. Det er bedre å formidle at det ikke skal bli verre, og å bidra til å styre mot realistiske forventninger.
Forventninger om at ting skal bli verre og at det ikke er håp om bedring, viser seg nemlig å forverre smerter og plager. Dette er nocebo – det motsatte av placebo.

Knardahl forteller at de som jobber med behandling av kroniske smertepasienter har begynt å ta i bruk metoder som avspeiler denne kunnskapen, som kognitive teknikker og selvhypnose i tillegg til farmakologisk behandling.
— Men denne kunnskapen har ikke nådd helt frem til leger og fysioterapeuter flest ennå, mener Knardahl.

Sertifikat for alvorlighet

Det er viktig å ikke tenke i motsetningene «syk eller frisk», men heller være opptatt av hva som fungerer hos pasienten. Man må hjelpe pasienten til å se hva han eller hun faktisk kan gjøre uten fare for forverring.

Et viktig virkemiddel som har vist seg å redusere smerter og plager, er å la være å sykemelde. Dette er utprøvd i Norge og har gitt gode resultater.

— Sykemelding er et signal om at problemet er alvorlig – et slags sertifikat for alvorlighet, sier Knardahl. Han mener aktiv sykemelding er et godt grep.

Knardahl anbefaler også å rette oppmerksomheten på det som gjør at smertene kan gå over. For det gjør de faktisk – hos de fleste. Det aller meste går over helt av seg selv.

Medikamenter fortsatt en rolle

— Vil denne nye kunnskapen innebære mindre bruk av smertestillende medikamenter?

— Medikamenter skal fortsatt ha en rolle, og nye preparater som virker på andre mekanismer enn de som er vanlige nå, er under utvikling.

Knardahl understreker at god smertebehandling med medikamenter kan bidra til at forventningene om å bli frisk blir styrket. Medikamentene gir dermed også – i tillegg til de medisinske virkningene – en placeboeffekt. All medikamentell behandling har en placeboeffekt, minner Knardahl om.

Likevel mener han at det over lang tid er et mål å redusere farmakologisk behandling ned til det helt nødvendige.

Forskningen på dette feltet har kommet et godt stykke på vei, men det er langt igjen.
— Vi vet mye mer enn før om ulike psykologiske prosesser og om hvordan disse påvirker kroppen. Og vi vet også at det er store individuelle forskjeller på hvilkenplaceboeffekt folk får.
Det forskerne ennå ikke har funnet ut av er om det finnes folk som ikke kan oppnå placeboeffekt. Og hvis de finnes: Er hjernene deres skrudd litt annerledes sammen enn andres?

En annen ting som de lærde strides om er hvorvidt noceboeffekten er den samme mekanismen som placebo. Altså om dette er to ender i samme dimensjon, eller om nocebo er noe annet – at det heller handler om aktivering av frykt- og angstsystemene i hjernen.
— Svaret på dette er spesielt interessant i forhold til farmakologien, fordi de to svarene krever helt ulike medikamenter, avslutter Stein Knardahl.