Tverrfaglighet er nøkkelen

Tekst: Sidsel Skotland

— Det er de tverrfaglige samarbeidsgruppene som er den viktigste suksessfaktoren. De hjemmesykepleiesonene som får til dette lykkes best med multidosesystemet, forteller Inger Lund Thorsen. Thorsen er kommuneoverlege i Larvik og den lokale prosjektlederen for gjennomgang og forbedring av arbeidet med multidose i kommunen. Hun er medisinskfaglig rådgiver for pleie- og omsorgstjenesten og koordinerer tilsynstjenestene til sykehjem. Hun er også selv sykehjemslege.

Ustabil medisinering et problemområde

I 2001 startet Pleie- og omsorgstjenesten i Larvik innføring av multidosepakkede legemidler. I 2005 var omtrent 650 brukere inkludert i multidosesystemet, men erfaringene er at det er flere ting som må på plass for at multidose skal være et godt virkemiddel. Høsten 2005 ble det derfor satt i gang et forbedringsprosjekt med prosjektleder fra Kunnskapssenteret.

— Hva ser du som det viktigste problemområdet og tiltaket i forbedringsprosjektet?

— Ustabil medisinering med hyppige endringer er et problemområde. Når noen må klippe opp posene og når pasienten har både dosett og multidose, risikerer en for eksempel dobbelmedisinering, svarer Thorsen.

Hun mener den største utfordringen er å fange opp disse og melde dem av systemet. Dette er vanskelig å få til i praksis.
— Leger og sykepleiere må være oppmerksomme på dette, de må drøfte om pasienten er egnet for multidose.

Tidligere, da hjemmetjenesten regelmessig måtte ringe for å få ny blå resept, var det noen som måtte ta stilling til den enkeltes legemiddelbruk med jevne mellomrom. Nå kan det bare flyte.

Sykepleierne mister også oversikten når de ikke lenger har det praktiske ansvaret med å putte medikamentene i dosett. Da er det ingen der som varselklokkene kan ringe for. Ingen som stiller spørsmålet «skal hun egentlig ha dette?» eller «skulle ikke han vært tatt av disse for lenge siden?»
— Dette er den største faren med multidosesystemet, understreker kommuneoverlegen.

Samarbeidsmøtene er svaret

Men dette kan løses – og samarbeidsmøtene er svaret.
Møtene skjer hos fastlegen til en gruppe pasienter. Sånn kan medisineringen til flere pasienter diskuteres samtidig. På møtene deltar fastlegen og hjemmesykepleier.

— En spinn off av disse møtene blir også at det blir anledning til å drøfte pasientens medisinske tilstand mer generelt. Og en kan diskutere seponering. At en glemmer å seponere er ofte ett problem. Mange gamle står ofte på for mange, og unødvendige, medikamenter, sier Thorsen.

Det er hjemmesykepleieren som blirnøkkelpersonen, forteller hun. Og enkelte hjemmesykepleiesoner har prøvd ut et primærsykepleiesystem der en forsøker å få til samme primærsykepleier og fastlege for en gruppe pasienter. Det gir stabile samarbeidspersoner og tettere relasjoner.

Men generelt strever de med samarbeidsmøtene i Larvik. De er vanskelige å få på plass.
— Vi er en stor kommune. Det er mange å forholde seg til - og mange en ikke kjenner. I mindre kommuner kjenner de fleste helsepersonell hverandre og relasjonene er tettere.

Mye blir ikke meldt

— Er dere blitt gode på avviksmeldinger i Larvik?

— Avviksmeldinger er svært viktig, men det varierer veldig, medgir Thorsen.
Avvikene skal rapporteres mange steder, og det er ganske krevende i en travel arbeidsdag.

— Det er nok mye som ikke blir meldt. Det skal jo også gjøres elektronisk, så en må være i nærheten av en datamaskin.

Dessuten har ikke fastlegene tilang til kommunens avvikssystem. Det er uheldig, mener Thorsen. Hun tror at det nok er mange avvik som blir oppdaget og rettet opp, men som ikke blir dokumentert. Kanskje blir det gjort et notat i journalen, men ikke skrevet inn i avvikssystemet.

Tiltakene til forbedring er stadig å minne folk på det, forteller hun. Det må være fokus på dette hele tiden.

Ett annet tiltak er de årlige tverrfaglige møtene. Dette er en felles arbeidsgruppe for hele kommunen som består av en fastlege, farmasøyt, kommunelege, fagkonsulent i omsorgstjenesten og representant fra hjemmesykepleien.

— Helt sentralt med farmasøyt

— For å se dette klart og få tilbakemeldinger om hva som svikter, er det helt sentralt å ha med farmasøytene. Tidligere hadde vi bare tilsynsfarmasøyt med. Denne var aktiv i prosessen med å innføre multidose i Larvik kommune, forteller Thorsen. Hun understreker at dette var viktig, men at det i fortsettelsen er vesentlig at farmasøyt fra lokalt apotek deltar. Det er de som til daglig opplever hvor skoen trykker, sett fra apotekets ståsted.

Inger Lund Thorsen synes i det hele tatt tverrfaglighet er viktig.
— Folk er gode på ulike ting. Tverrfaglighet skaper et felles og mer komplett bilde.