Tekst: Vivian Fjeldstad

— Vi ønsker å lage en ny
EU-modell for hva som skal være kjernekompetanse i farmasiutdanningene, sier instituttdirektør Karen Marie Ulshagen ved FI.
Foto: Noreen Gul Khan

— Det er morsomt å se at norske studenter engasjerer seg internasjonalt. Studentene viste stor interesse og det videre arbeidet er nå kommet godt i gang, sier instituttdirektør Karen Marie Ulshagen ved Farmasøytisk institutt (FI), Universitetet i Oslo. Hun var leder av organi­serings­komiteen av EAFP-konferansen som fant sted i Oslo fra 18. til 20. juni.

Tradisjonelt sett er studenter en viktig del av EAFP og NoPSA representerte de norske studentene på konferansen, som ble svært vellykket for både unge og veteraner fra farmasimiljøer i flere forskjellige land.

Akademikere fra 28 land ­deltok
— Vi mottok positive ord for organise­ringen og for faglig interessante innlegg. Over 120 akademikere deltok fra 28 ulike europeiske land, forteller Ulshagen.

Tidligere kongresser har fokusert på de ulike aspektene av masternivå i farmasi, første og andre syklus. Den stadige ut­viklingen av farmasien fører til et større behov for videre- og etterutdanning og spesialisering.

— Denne konferansen tok for seg tredje syklus i Bologna-prosessen (doktorgradsnivået) samt videreutdanning og spesial­isering etter masternivå. I dag er doktorgrad den eneste videre utdannig etter masternivå som det finnes regelverk for i Europa. Det trengs et større utdannings­tilbud for farmasøyter for at de skal kunne praktisere som spesialister på forskjellige felter som ikke alltid passer inn i et PhD-program, presiserer Ulshagen.

Minste felles multiplum
— Det finnes like mange måter å løse dette på som det finnes antall land. Problemet er at de farmasøytiske fag­miljøene er små i mange land. Dette fører til at det er vanskelig å drive bærekraftige utdanninger over masternivå. En mulig ­løsning på denne utfordringen er mer samarbeid mellom landene, og det er det vi prøver å bidra til med slike konferanser.

— Vi trenger å få satt spesialiering og videreutdanning i system og å få til et felles krav til faglig oppdatering med ­til­hørende dokumentasjonssystem. Her har vi gode forbilder i USA og Italia, som har kommet lengre i dette arbeidet enn vi har. Jeg er redd den manglende fokus på faglig oppdatering kan føre til at kunnskapen i profesjonen forvitrer over tid. Det bekymrer meg at det ikke finnes et godt system for dette i Norge, sier Ulshagen.

— For å sikre mobilitet gjelder det å finne et minste felles multiplum både for grunnutdanning og spesialisering som alle kan leve med. Det må kartlegges hva som ­inngår i utdanningene. På dette området er EU-direktivet lite konkret, og vi ønsker å lage en ny EU-modell for hva som skal være kjernekompetanse i farmasi­utdan­ningene. I Bologna-systemet bør det finnes en plass for profesjonsspesiali­sering innenfor det ordinære universitetssy­stemet, mener hun.

— Vi kommer nå til å fortsetteå ha årlige temaer. I juni neste år står Sicilia for tur. Da skal vi ha fokus på samarbeid med andre profesjonsutdanninger, avslører Karen Marie Ulshagen.

(Publisert i NFT nr. 9/2009 side 10.)