Tekst: Vivian Fjeldstad

Direktør for Farmasøytisk institutt ved Blindern, Karen Marie Ulshagen, ønsket velkommen. Foto: Espen Molden

Undervisningen av studiet Klinisk farmasi (erfaringsbasert master) startet 21. september, og på kvelden 22. september ble det arrangert mottakelse og offisiell åpning av studieprogrammet.

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Ellen Birgitte Pedersen, var ventet til åpningen, men måtte dessverre melde avbud i siste øyeblikk.

— Vi er selvfølgelig litt skuffet over det. Vi hadde ønsket henne her fordi vi synes det er så viktig å få fokus på oppstarten av denne utdanningen, sier prosjektleder for utviklingen av studiet og professor Espen Molden, som også presenterte studiet under mottakelsen.

Instituttdirektør Karen Marie Ulshagen ønsket velkommen og fortalte blant annet om innsatsen som var nedlagt. Andre som snakket under mottakelsen var studiedekan Annik Myhre og studiekoordinator Hanne Sølna (Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet), professor dr.med. Åsmund Reikvam (Institutt for farmakoterapi), administrerende direktør Gunn Fredriksen (Sykehusapotekene i Midt-Norge) og direktør for fag- og forretningsutvikling Hans-Petter Heide Johannessen (Sykehusapotekene HF).

Det var også flere forventningsfulle studenter til stede.

Flest fra sykehusapotek
— Studiet har startet opp med 14 kvalifiserte kandidater til 15 studieplasser, og det var 33 søkere totalt. 11 av disse har jobber i sykehusapotek, mens de resterende tre jobber i primærapotek, forteller Molden.

— 11 er cand.pharm.er og tre er reseptarer, og denne fordelingen var som forventet, fordi et av kravene for å søke er at man må ha yrkeserfaring som berører blant annet rådgivning, klinisk farmasi praksis, undervisning eller tilsyn, noe det er et flertall av cand.pharm.er som har, forklarer han.

— Det er stort og ikke minst historisk å starte et helt nytt studie som dette! Ekstra gøy er det fordi dette har vært etterspurt en god stund. Dette studiet er mer spisset mot kompetanse i riktig legemiddelbruk, og omfavner ikke faglig så generelt som en master i farmasi, sier Molden.

Kandidatene skal denne høsten og vinteren gjennomføre det innledende emnet som heter «Farmasøyten i helsevesenet» (20 studiepoeng). Deretter følger emnene «Klinisk kjemi» (6 studiepoeng), «Videregående farmakoterapi I» (14 studiepoeng) og «Videregående farmakoterapi II (20 studiepoeng)».

Masterprosjekt i samhandling med pasienter
— Undervisningen av de obligatoriske emnene foregår på deltid over to år. Mens det avsluttende masterprosjektet gjøres i tilknytning til egen arbeidssituasjon på fulltid i et halvt år.

— Masterprosjektet skal foregå i en tverrfaglig setting, det vil si at det skal gjennomføres i samhandling med pasienter og annet helsepersonell under vitenskapelig og praktisk veiledning. Disse prosjektene representerer en fin mulighet til å undersøke og dokumentere nytteverdien av at kliniske farmasøyter tar en aktiv rolle i optimalisering av pasienters legemiddelbehandling, forteller Molden.

— Opprettelsen av dette studiet er et løft for farmasien. Vi håper arbeidet kandidatene gjør, vil legge et grunnlag for prosjekter og samarbeid også i etterkant av studiet og stimulere til økt bruk avkliniske farmasøyter i det norske helsevesenet, sier Espen Molden.

Under forutsetning av fornyet økonomisk støtte fra Helse- og omsorgsdepartementet vil det neste opptaket til studiet skje våren 2010.

 (Publisert i NFT nr. 10/2009 side 10–11.)