Det er Humanistisk Akademi med filosof Einar Øverenget i spissen som i oktober samler et stjernelag uredde mennesker for å besvare spørsmålet. Og fotballhelt Erik Thorstvedt, oberst Ingrid M. Gjerde, samfunnsøkonom Harald Magnus Andreassen, organisasjonspsykolog Paul Moxnes og eventyrer Liv Arnesen er skjønt enige: Balanse mellom fornuft og følelser og grunnleggende respekt for enkeltindividet er en forutsetning for å skape gode, produktive arbeidsmiljø.

Kjenn deg selv
— Som mennesker har vi evnen, retten og plikten til å styre oss selv. Denne autonomien må vi beholde i arbeidslivet dersom vi skal fungere optimalt, sier filosof Einar Øverenget.

Både han og Liv Arnesen oppfordrer farmasøyter og andre arbeidstakere til å først og fremst ta vare på seg selv når det stormer.

— Vi er så flinke til å ta ansvar for forhold utenfor oss selv, men du har et moralsk ansvar overfor deg selv også. Gjør derfor mot deg selv det du vil andre skal gjøre mot deg! messer Øverenget.

— Farmasøyter er en gruppe med høy pliktfølelse overfor oppdraget sitt. Kan de bli for flinke, Liv Arnesen?

— Her snakker vi selvsagt om balansekunst, men plikten bør først og fremst være overfor seg selv, svarer hun bestemt.

— Ellers mister vi noe vesentlig, og da vil vi på sikt få mindre å gi. Slik sett er det viktig å kjenne seg selv, legger hun til.

Arnesen har alltid elsket uvær. Og etter flere ekstreme ekspedisjoner både på egen hånd og i team kjenner hun godt sine egne styrker og svakheter. Hun har lært seg å mestre storm, rent konkret, men denne lærdommen mener hun godt kan anvendes i arbeidslivet generelt.

— Først og fremst er det viktig å forberede seg på «worst case»; ikke være naiv og stole på at ting ordner seg av seg selv.

— En god ekspedisjon forutsetter dernest godt lagspill, og dét handler om å være en god lytter, at alle involverte har et ønske om å gjøre hverandre gode og at alle har og tar ansvar, ett hundre prosent.

Her får hun støtte fra tidligere landslagskeeper Erik Thorstvedt:

— Alle på laget, uansett hvilket arbeidslag det gjelder, må telle like mye. Vi har ikke råd til at én iblant oss mister selvfølelsen, sier han.

— Dessuten kan ikke effekten av humor undervurderes, ifølge Arnesen.

Vær klok
Og av nederlag skal man lære. Skjønt nederlag. Den dag i dag ser ikke Arnesen på det som noe annet enn klokskap at hun avbrøt ekspedisjonen til Mount Everest i 1996 etter at hun fikk kraftig høydesyke.

— I tilfeller der det du prøver på ikke fungerer, er det viktig å ha selvinnsikt; skjønne at nok er nok. Endre arbeidsoppgavene. Og se at alt du gjør uansett fører noe positivt med seg.

— Ærlighet gir dessuten respekt, understreker hun.

— Et prosjekt er slik sett alltid en suksess. For noe har vi jo oppnådd – læring for eksempel, sier Arnesen.

Lære gjorde også polforsker og eventyrer Ernest Shackleton som i motsetning til Liv Arnesen ikke kom seg til Sydpolen. I alle fall ikke på første forsøk, under Endurance-ekspedisjonen i 1914. Det han imidlertid klarte etter at skuta hans hadde blitt knust av isen, var å få alle sine 29 mann tilbake til England i live. Ved hjelp av ski, livbåter, utholdenhet og kløkt. Nå har næringslivetfattet interesse for nøklene til Shackleton-suksessen. Professor Paul Moxnes ved Handelshøyskolen BI underviser i disse dager lederstudentene sine i The Shackleton Way.

— Shackleton klarte på fantastisk vis å kombinere fornuft og følelser i denne storstilte redningsaksjonen. Verktøyene han benyttet seg av ønsker vi å lære videre til morgendagens ledere, forteller Moxnes.

— God ledelse har, ifølge «The Shackleton Way», fem hovedingredienser: Klokskap med en god porsjon emosjonell intelligens, styrke, humor, raushet og medfølelse – i betydningen avansert empati, sier organisasjonspsykologen.

— Shackleton hadde nulltoleranse for pessimisme, masse kjærlighet for oppgaven og mennene sine og et klart mål.

— Han var en viking med en mors hjerte, understreker psykologen.

På et vis som kun kan tolkes som en oppfordring.

(Publisert i NFT nr. 11/2009 side 32.)