Pinlig og trist

I slutten av november deltok hun på det siste kurset i Vetts regi.

— Trenger fagkurs
— Jeg har prøvd å få med meg ett Vett-kurs i året, og til og med det er altfor lite. Jeg burde ha vært på tre per år. Minst! For fagutviklingen står ikke stille; vi trenger oppdatering hele tiden, slår hun fast.

— Nedleggingen er både pinlig og trist, spesielt for oss som jobber i frittstående apotek, sier Haukereid. Selv jobber hun på Frogner Apotek i Oslo.

— Nå har vi bare e-læringsprogrammer igjen og der har jeg ikke sett et eneste kurs som omhandler reseptlegemidler ennå. Kjedene har i det minste kjededager, beklager hun seg.

— Men kjededagerkursene er altfor overfladiske! De varer kanskje to til tre timer, og det er for kort tid til å komme dypt ned i stoffet. Dessuten handler de ofte om mersalg og arbeidsmiljø, forteller farmasøyt Paula Haapakoski ved Apotek 1 Mesna i Lillehammer.

Hun var én av seks Apotek 1-ansatte som deltok på det siste Vett-kurset.

— Vi trenger flere fagkurs – som dette, konkluderer Haapakoski.

Haukereid er dessuten bekymret på vegne av sin egen profesjon, dersom ingen klarer å stable på bena et nytt etter- og videreutdanningstilbud.

– Vi kan ikke være bekjent av å bare ha produsent- og kjedeavhengige kurs tilgjengelig. Jeg tviler på at disse kan matche kvaliteten til en universitetstilknyttet kursleverandør som Vett.

— Og det vil ikke styrke anseelsen vår blant andre helseprofesjoner, frykter hun.

— Nå må vi slutte å være snille piker og begynne å stille krav til arbeidsgiverne våre! Dette er like mye vårt ansvar som arbeidsgivers.

Førsteamanuensis Hedvig Nordeng ved Farmasøytisk institutt, UiO, synes også det er vemodig at Vett forsvinner. Hun har selv vært en aktiv kursholder ved avdelingen.

— Vett tilbød farmasøyter kurs av høy faglig og pedagogisk kvalitet. Nå er det viktig at farmasøyter fortsetter å gå på seminarer, kurs og fagkonferanser for å holde seg faglig oppdatert. Bruk den tiden som er satt av i arbeidstiden til nettopp dette! Og engasjer dere i faggrupper som de under Norske Sykehusfarmasøyters Forening, er hennes råd.

— Noen du spesielt vil oppfordre til å ta ansvar?

— Lærestedene har et ansvar for å gi tilbud om videre- og etterutdanning på sine fagområder, men andre aktører som Apotekforeningen kan også være aktuelle, avhengig av type kurs, sier Nordeng.

Frykter fagsegmentering
Det var en vemodig, men fattet Mette Sollihagen Hauge som koordinerte sitt siste kurs som leder for Avdeling for videre- og etterutdanning (Vett). Kurset var lagt opp etter samme lest som så mange Vett-kurs tidligere: Et viktig emne for farmasøyter, i dette tilfellet legemiddelbruk hos gravide og ammende, flankert av de fremste fagpersonene på feltet – de fleste farmasøyter, men også andre relevante fagfolk.

— Vi poolerde beste kreftene innenfor et fagområde og gir en grundig oppdatering inkludert bruk av oppgaver som krever løsningsorientering, gjerne over flere dager. Jeg digger denne modellen, sier Sollihagen Hauge.

Alle som kjenner Vett er også begeistret for den faglige kvaliteten og profesjonelle gjennomføringen, ifølge en fersk evaluering fra Hartmark Consulting, men det holder altså ikke. Og 1. januar er det slutt.

— Jeg kan bare konstatere at jeg tilhører en profesjon som ikke ønsker uavhengig fagoppdatering, sier hun.

— Hvem har sviktet?

— Først og fremst helsemyndighetene. I 2007 uttalte Helse- og omsorgsdepartementet at det spiller liten rolle hva apotekene tjener pengene sine på så lenge det ikke er legemidler, minnes hun.

— Myndighetene blir derfor i denne sammenheng kjedenes største allierte. Rapporten fra Hartmark viser at de største arbeidsplassene innen farmasi, apotekene, ikke synes Vetts tilbud om farmasifaglig oppdatering faller inn under deres ønske om kompetanseheving. Når myndighetene ikke følger opp med kompetansekrav, vil bedriftseiere se på kursing som en luksus og ikke som en driftsnødvendighet, tror hun.

— Og når det i tillegg ikke er meritterende å være flinkest, fordi det er mangel på farmasøyter, så havner vi i denne uheldige situasjonen.

Sollihagen Hauge synes å observere en tydelig segmentering i bransjen.

— Dette til tross for at det bare er ca. 3000 yrkesaktive farmasøyter her i landet. Jeg opplever at det finnes en uttalt skepsis mellom farmasøyter med sitt virke i primærapotek, sykehusapotek, farmasøytisk industri, forvaltning og universitet og høgskoler. Når denne segmenteringen også følges av konkurranse innen flere av disse segmentene, blant annet ved å holde kunnskap tett til brystet, så mister vi en levende, delende, søkende, lærende og trygg profesjon, sier hun.

— Farmasøyter «konkurrerer» innad mens samfunnsutviklingen foregår der ute – og mens andre profesjoner og aktører står klare til å overta vårt felles arbeid som legemiddeleksperter.

Sollihagen Hauge bemerker også at det i rapporten fra Hartmark Consulting påpekes at Farmasøytisk institutt har valgt å legge sin nye videreutdanning i klinisk farmasi utenom instituttets egen avdeling for videre- og etterutdanning.

(Publisert i NFT nr. 12/2009 side 7–8.)