For å få vite mer om prosjektet er vi blitt invitert til instituttet av Skjelberg, som også kan vise oss det ferdige produktet, eller smykket om du vil. Men, før vi kommer så langt vil vi få vite mer om bakgrunnen for at man nå har fått en egen farmasiring.

Skatten i safen
— Det hele startet da jeg ryddet i ­foreningens eiendeler i forbindelse med at jeg tok over som leder. Jeg spurte ­ekspedisjonen på instituttet om det ­fantes noe i safen der, og fikk til svar at det trodde man ikke det gjorde. Men, det ble sjekket, og her fant vi en ring og en lapp fra tidligere formann Tone Otterhaug. Hun håpet ringen ville bli til glede for ­Veneficus, og det dreier seg om en svensk apotekare-ring, forklarer Skjelberg.
Han kan fortelle at det også tidligere har vært forsøkt å få etablert en ­ordning med en slik ring i Oslo, men dette har ­strandet på grunn av praktiske og ­økonomiske årsaker.
— Selv lot jeg ideen ligge litt, men da vi startet arbeidet med å gjenopprette Den Gyldne Slanges Orden ble arbeidet med ringen også tatt opp igjen.
Det er ingen hverdagslig aktivitet å få produsert en helt ny type ring, og følgelig var det en og annen utfordring å ta tak i for Veneficus.
— Vi trengte blant annet en stanse for å produsere ringene, noe som er kostnads­krevende. Løsningen var å søke penger fra Norsk Farmasøytisk Selskap, som valgte å støtte prosjektet, forteller Skjelberg.

Tøffe tak
Nå foreligger ringen i ulike metall­kvaliteter, og med mulighet for både edelsten og gravering. Men, før Skjelberg og Veneficus så mye som så snurten av noen ring, blåste det opp til storm.
— Vi ble møtt med enorm kritikk da vi lanserte ideen. Ikke fra ­Universitetet i Oslo, men fra kandidater på de andre studiestedene da det ble klart for dem at ­ringen skulle være eksklusiv for ­farmasøyter uteksaminert fra FI. Men, dette var jo Veneficus’ stiftelsesring, og et symbol som ikke skal deles, mener Skjelberg, og trekker parallellen til ­sivilingeniørenes ring fra NTNU.
— Det gikk så langt at jeg fikk ­hatbrev på Facebook som følge av dette, men i etterkant er jeg veldig glad for at vi holdt på vår beslutning om eksklusivitet – dette bidrar til å styrke identiteten til ­universitetet, legger han til.
Avgjørelsen var støttet av samtlige i styret, personalet på FI og studentene på generalforsamling. Og, etter at den ­verste stormen av kritikk har blåst over, fører Veneficus’ initiativ nå til ­ringvirkninger – bokstavlig talt.
— Man var som nevnt svært opprørt over at dette ble en ring kun for Oslo i både Bergen og Tromsø, men etter hva jeg vet er man allerede i gang med å lage en egen ring i Tromsø – inspirert av Oslo, sier Skjelberg.

Lov å skille seg ut
Slik Skjelberg ser det, er Janteloven på vikene front og det er følgelig mer ­akseptabelt å skille seg ut.
— Ringen blir et identitetsskapende virkemiddel, og det er jo lov å skille seg ut. Dette kan også stimulere til økt ­konkurranse mellom studiestedene, noe jeg ser på som positivt, sier han.
— Jeg mener fortsatt at vi har det beste studiestedet i Norge, og studentene her ved FI legger ned en enorm mengde arbeid. Da vil farmasiringen være et ­symbol de fortjener å bære «efter fem hårde år».
Selv er farmasistudenten i ferd med å avslutte tredjeåret, og neste post på ­programmet er praksis.
— Jeg skal være praktikant på ­Rikshospitalet, og har allerede fått ­tilbud fra en professor når det gjelder ­masteroppgave. At jeg har arbeidet i studentforeningen, og for å gjenopprette æren og stoltheten til FI, har åpnet andre dører for meg, medgir Skjelberg.
Og, om et par år kan safen til Veneficus åpnes og en farmasiring finne veien til hans egen hånd etter at siste studieøkt er gjennomført.

(Publisert i NFT nr. 6/2015 side 18-19.)