KUPP er en ny metode for å tilby ­produsentuavhengig legemiddel­-­infor­masjon, og den er basert på ­metoden academic detailing som er utviklet og ­dokumentert ved Harvard Medical School i 1983.
«Metoden går ut på at en fokusgruppe utarbeider en kortfattet sammenfatning av ­tilgjengelig kunnskap på et konkret tema. Ut fra denne sammenfatningen utarbeides et undervisningopplegg som så formidles direkte til legen – én til én – på dennes ­kontor i arbeidstiden. Hensikten er å gi legen en ­kunnskapsbasert oppdatering på et tema som er direkte anvendbart i den kliniske ­hver­dagen», opplyser RELIS på sine nettsider.
Pilotprosjektet som gjennomføres er et ­samarbeid mellom RELIS Midt-Norge, ­Avdeling for klinisk farmakologi ved St. Olavs ­Hospital, RELIS Nord-Norge og Avdeling for klinisk farmakologi ved Universitetssykehuset ­Nord-Norge. Helsedirektoratet er oppdrags­giver, og hensikten er å teste ut om KUPP er egnet for innføring på nasjonalt plan.

Riktigere legemiddelbruk

På politisk nivå har man fått øynene opp for viktigheten av riktig legemiddelbruk, noe også KUPP-metoden vil bidra til.
— Riktigere forskrivning har vært en ­avgjørende faktor for at man har ønsket å ­gjennomføre dette pilotprosjektet. Det er ­overlege Roar Dyrkorn ved St. Olavs ­Hospital som har vært primus motor, og som har holdt hånden på rattet under gjennomføringen, ­forteller Nilsen.
Selv er farmasøyten ansatt ved RELIS ­Nord-Norge, og har i den forbindelse blitt ­trukket inn i prosjektet.
— Dette har vært et veldig spennende ­prosjekt, og selvsagt utfordrende for både meg og de øvrige farmasøytene her å skulle jobbe på en ny måte. Det har vært givende å sette seg inn i temaet for deretter å formidle dette videre, så det har vært meningsfullt personlig og samtidig et tiltak legene har satt pris på, sier Nilsen.
Temaet for pilotprosjektet har vært riktigere bruk av NSAIDs, da med trykk på riktigere.
— Dette er legemidler fastlegene ­allerede har i verktøykassen, og målet er altså å ­formidle hva som er kommet til av forskning på dette området de seneste årene. Informasjonen kan potensielt føre til endret forskrivningspraksis, og at man dermed får riktigere bruk av disse legemidlene, påpeker farmasøyten.
— Og, det må understrekes at det er gjort mye godt arbeid fra fastlegenes side fra før, legger Nilsen til.
Som omreisende i informasjon har han blant annet diskutert forskjeller i bivirkningsprofiler basert på store studier, interaksjons­problematikk og hvordan disse legemidlene innvirker på pasienter som har andre lidelser i tillegg.

Mer og til flere

Som nevnt har dette vært et pilotprosjekt, og vi spør Nilsen om hvor KUPP-veien går videre?
— Ut fra signalene regjeringen gir i ­legemiddelmeldingen, og hvordan «stortings­farmasøyt» Sveinung Stensland omtaler KUPP, ser dette ut til å være en metode ­myndighetene vurderer som ett av verktøyene for å sikre ­riktigere bruk av legemidler. Prosjektet skal nå evalueres, og jeg håper vi får fortsette med dette og at det satses på KUPP. Som farmasøyt ser jeg på det som en forlengelse av arbeidet vi allerede gjør, sier han.
Hvor viktig mener farmasøyten RELIS’ ­uavhengighet er i dette?
— Etter mitt syn er det svært viktig å ha en aktør som er uavhengig, og det settes også stor pris på fra legene. RELIS er et merkenavn som er kjent for nettopp dette, slår Nilsen fast.
På det meste har han gjennomført fire møter med fastlege i løpet av halvannen time, så det har ikke vært noen latmannstilværelse å være KUPP-pilot.
— Vi har avtalt med den enkelte lege, ­ventet på venterommet og blitt tatt inn på legens ­kontor for samtale. Der prater vi i femten til tjue minutter, slik at det er mulig for legen å ­gjennomføre dette i løpet av en normal arbeidsdag. Strategien har vært å få avtale med flere leger ved samme legekontor for å gjøre det så effektivt som mulig, men ­samtalene foregår allikevel én til én, understreker farmasøyten.
— I samtalen forsøker vi å tilnærme oss den enkelte leges forhold til temaet, og ­tilpasser dermed materialet ut fra leges ståsted. Det er viktig å understreke at det skal være ­toveiskommunikasjon i disse møtene, tilføyer Nilsen.
Det betyr også at farmasøytene og legene som har reist rundt i KUPP-sammenheng har måttet være svært godt oppdaterte på ­materialet de formidler ut fra, slik at ­tilpasningen skal bli optimal.
— I forkant var vi på kurs og øvet på å ­gjennomføre disse samtalene. Academic ­detailing er stort i Australia, og det var en ­farmasøyt derfra som var kursholder. ­Eksamen var lagt opp som et møte med en fastlege, og dette ble i tillegg filmet slik at man kunne se seg selv i aksjon. Det var utfordrende å skulle gjøre det på denne måte, hvor også flere av de andre kursdeltakerne var til stede under eksamen, så her måtte man evne å by på seg selv, ­forteller Nilsen.
— I det første reelle møtet med en fastlege må jeg innrømme at det kriblet litt i magen, men etter å ha gjennomført over tjue møter var garden senket litt, medgir han.
Nilsens håp er at det skal bli nye KUPP-­runder for RELIS.
— Dette kan bli et nytt og svært ­interessant arbeidsområde for farmasøyter, slår Terje ­Nilsen fast avslutningsvis.

(Publisert i NFT nr. 7-8/2015 side 12.)