Da Legemiddelverket hadde opp­heving av legemiddelforskriften §13-4 på høring, altså forbudet mot reklame for ­legemidler på TV, var Farmaceutene blant høringsinstansene som uttalte seg mot opphevelse.

Små konsekvenser

«Allmennheten eksponeres slik det er i dag for videobasert reklame for reseptfrie legemidler på digitale plattformer og TV-kanaler basert i utlandet. Legemiddelverket anser derfor at en oppheving av reklameforbudet på TV vil ha små konsekvenser for folkehelsen», skriver Legemiddelverket i høringsnotatet.
I sin høringsuttalelse peker Farmaceutene på at undersøkelser gir grunn til å tro at det er en sammenheng mellom økt tilgjengelighet av reseptfrie legemidler, mer liberale holdninger og dermed også økt bruk.
«Det å tillate mer reklame for reseptfrie legemidler er ikke med på å tilrettelegge for riktigere legemiddelbruk. Det er heller ikke et viktig argument at det er fritt frem for ­legemiddelreklame i TV-sendinger fra ­utlandet. Vi lager lover for Norge som skal regulere hvordan vi ønsker å ha det her», skriver Farmaceutene.

Klare motiver

Vi ber Ytterbø kommentere forskriftsendringen som nå blir et faktum, og hun griper fatt i ­reklamens vesen.
— Hensiktene med reklame er klare. Man ønsker å bygge merkevare og samtidig øke salget, så her er det altså ikke snakk om ­folkeopplysning, slår hun fast.
— Kan du se noen hensikt for å tillate reklame for legemidler på TV?
— Etter min oppfatning er det en klar ­politisk føring som ligger bak. Man ønsker å tillate denne formen for reklame.
Ytterbø peker på verdier som ligger ­regjeringspartiene nært.
— Her ser man nok til individets frihet. Ja, vi er selvsagt for å ha opplyste pasienter, og er klare over at det er snakk om egenpleie når det kommer til reseptfrie legemidler, men man må samtidig ha feilbruk med i regnestykket. Her er jeg ikke så bekymret for reseptfrie ­legemidler som kun selges i apotek, men mer for de som omfattes av LUA-ordningen ­(legemidler utenom apotek), sier Ytterbø.
— Se bare på dine egne venner og bekjente. Hvor mange av dem leser ­faktisk ­bruks­anvisningen når de kjøper et nytt ­produkt? Det går nok i hovedsak bra når man ­eksempelvis har anskaffet en ny stikksag, og det er for all del greit å ha tro på befolkningen, men ­legemidler er ikke sukkertøy, legger hun til.
Lederen kommer tilbake til egenpleien man foretar ved å bruke reseptfrie legemidler.
— Etter mitt syn må reklamen i det minste være nøktern, saklig og fremme riktig bruk av legemidler. Den må med andre ord ikke føre til bruk som ikke er medisinsk begrunnet, og her skal altså folk selv avgjøre.

Informasjon på ville veier

I sitt høringsnotat peker Legemiddel­verket på at befolkningen allerede utsettes for ­lege­middelreklame via en rekke ulike kanaler, også på TV sendt fra utlandet.
— Noe av det som skremmer meg mest er nok hva man finner i enkelte internettfora og på blogger (se skjermdump). Her gis det ­legemiddelråd villig vekk av folk som ­overhodet ikke har tilstrekkelig kompetanse til å uttale seg. Jeg oppfatter det som noe av et ­eksperiment når man nå velger å slippe ­TV-reklamen løs, og parallelt skal forsøke å holde tritt med utviklingen den vil føre til, sier Ytterbø.
Lederens bekymring er at vi kan få en holdningsendring når det kommer til legemidler.
— Vi har erfart at folk gjerne tar en Paracet til dersom de første to ikke har effekt, og slik skal det ikke være. Den jevne forbruker er ikke kritisk når det gjelder kilder, påpeker hun med henvisning til en viss fotballfrues blogg.
Og, Ytterbø har liten forståelse for at man på legemiddelområdet er så reformvillig, ­spesielt med tanke på hvordan reguleringen er for andre produkter som potensielt kan skade.
— I andre tilfeller tenker man at ­tilgjengelighet og reklame vil øke forbruket, som for eksempel alkohol og tobakk. Denne tankegangen evner man ikke å overføre til legemiddelområdet, og denne holdningen må kunne kalles naiv. Regulering av tilgang og reklame har vist seg å fungere, og det er bekymringsfullt at man ikke tar hensyn til dette, mener hun.

Sitt ansvar bevisst

Farmaceutenes leder gir klart uttrykk for at det er liten vits å gråte over spilt forskriftsbevaring, og vi spør samtidig hva hun mener blir viktig for den jevne farmasøyt å tenke på i forbindelse med TV-reklamen som kommer?
— Både farmasøyter og apotekteknikere må være seg sitt ansvar bevisst, og gi god ­informasjon om legemidler når de kjøpes i ­apotek. Farmasøyter kan stille kunden de spørsmålene han eller hun ikke visste at de lurte på, og bidra med rapportering av feilbruk og eventuelle bivirkninger til RELIS, svarer hun.
— At denne forskriftsendringen vil ha små konsekvenser for folkehelsen, er vi ikke helt enige i. Vi forventer at Legemiddelverket ­følger utviklingen i salg og rapportert ­feilbruk som kommer inn til meldeordningen og ­Giftinformasjonen, legger Ytterbø til.
I midten av november arrangerer ­Legemiddelverket idédugnad om befolkningens kunnskapsnivå om egenomsorg og ­riktig legemiddelbruk. Men, da er allerede det famøse toget gått for de som mener TV-­reklame for reseptfrie legemidler ikke er en spesielt god idé.
— Når man først har gitt markeds­kreftene handlingsrom, vil det være vanskelig å holde tritt med utviklingen. For meg ­fremstår det som brist i logikken når man ­velger å åpne for TV-reklame, og samtidig må ­igangsette ­skadebegrensende tiltak. Hva er ­samfunnsgevinsten av å åpne for denne typen reklame? spør Tove Ytterbø.

(Publisert i NFT nr. 11/2015 side 10–11.)