Apotek 1 Gruppen eier lege­middelgrossisten Apokjeden ­Distribusjon AS og landets ­største apotekkjede, Apotek 1. Påstander om at grossistenes ­parallellhandel med ­legemidler fører til legemiddelmangel er hva juridisk direktør Øystein Askim ønsker å komme til livs.

Forklarer ikke svikten

Askim henvender seg til HOD og ­stats­sekretær Cecilie Brein-Karlsen, og ­direktøren takker nettopp ­Brein-­Karlsen for hennes bidrag til å balansere ­årsaksbildet som ligger til grunn for ­legemiddelmangelen i det norske markedet.

«Vi sikter til din e-post til VG, hvor du påpeker at «eksport av legemidler ­forklarer lite av leveringssvikten til det ­norske ­markedet». Dette utsagnet er helt riktig, og det er faktisk grunnlag for å være enda ­tydeligere: eksport av legemidler har ­ingenting med den mangel­situasjonen vi opplever i legemiddelmarkedet nå», ­skriver Askim.

Direktøren påpeker at Apotek 1 ­Gruppen fra sitt ståsted som ­grossist har det hele og fulle bildet av alle transak­sjoner i sin ­virksomhet når det gjelder de ­aktuelle varene som VG har referert til fra ­Legemiddelverkets ­­mangelliste. Ifølge Askim er det kun ett av legemidlene på mangellisten de har hatt noe eksport av de siste årene.

«Det er legemiddelet Spiriva, hvor vi har hatt noe eksport før dette legemiddellet ble satt på mangellisten. Siden 2013 har vi importert 62 000 pakninger Spiriva og eksportert 48 000 pakninger. Vi har altså til overmål hatt en større parallell­import av dette ene ­legemiddelet enn hva vi har eksportert», understreker direktøren.

Tråler markedet

Askim forsikrer myndighetene om at ­Apotek 1 Gruppen gjør sitt for å avbøte leveringsproblemene på det norske markedet.

«Vi tråler det ­globale legemiddel­markedet i et stort nettverk av ­alternative leveran­dører, og tar inn ­uregistrerte ­legemidler som bidrar til å dempe effekten av mangelsituasjonen (…)», skriver han.

Direktøren påpeker samtidig at dette er et ressurskrevende arbeid som Apotek 1 Gruppen prioriterer tungt.

«Gjennom dette arbeidet har vi ­funnet alternativer til 16 av de lege­midlene som er oppført på Legemiddelverkets ­mangelliste. (…) Det er viktig for oss at våre apotek skal ha et alternativ å tilby sine kunder, dersom det er mulig å ­oppdrive», fremholder Askim.

Og, nettopp her viser direktøren til at det vil være brist i logikken å eksportere ­legemidler i så stor grad at det går ut over deres egen apotekkjede.

«I tillegg til beliggenhet er et ­apoteks leveringsevne det viktigste ­konkur­ranse­parameter i apotek­næringen – vi vil aldri eksportere et legemiddel som et av våre apotek har etterspørsel etter. Det ­undergraver ­apotekets ­konkur­ranseevne, og det er heller ikke økonomisk ­fordelaktig», understreker han.

Frustrert av medias vinkling

At media forklarer mangelsituasjonen med blant annet grossistenes parallell­eksportvirksomhet, oppleves som ­frustrerende for Apotek 1 Gruppen, ifølge Askim.

«Det er altså direkte galt, og vi bidrar gjerne med ytterligere dokumentasjon og informasjon om dette temaet overfor HOD», skriver han.

Direktøren gjør videre HOD og ­Brein-­Karlsen oppmerksom på at han har ­kopiert inn stortingsrepresentantene Torgeir ­Micaelsen (Ap) og Sveinung ­Stensland (H) i e-posten. Dette velger Askim å gjøre på bakgrunn av at disse har uttalt seg i det samme medieoppslaget, og for å sikre at debatten i så stor grad som mulig baseres på riktig faktagrunnlag.

- - -

Ønsker mer presis årsaksrapportering

Apotekforeningen henvender seg til statsråd Bent Høie for å få på plass mer presis årsaksrapportering og kunnskap om legemiddelmangel i Norge.

Det er Apotekforeningens direktør for næringspolitikk, Oddbjørn Tysnes, som har henvendt seg til Høie og HOD i ­anledning den økte oppmerksomheten rundt mangelsituasjonen.

Spesifisering

Tysnes skriver at slik Apotekforeningen ­oppfatter situasjonen er det i hovedsak produkter som benyttes i sykehus som står oppført på Legemiddelverkets mangelliste.

«Vi har gått igjennom Legemiddelverkets liste over 118 produkter med forsyningssvikt i 2015. Dette er den samme listen som har vært grunnlag for medieoppslagene. Det kan være av interesse å spesifisere bedre hva som ligger bak tallene i ­kategoriene Leveringsproblemer og Ikke oppgitt», ­skriver Tysnes.

Han mener det videre, ut fra medie­oppslagene, bør opprettes en egen kategori med tittelen Parallelleksport.

«På den måten kan man raskt avdekke om parallelleksport forårsaker forsyningssvikt. Vi kan ikke se at Legemiddelverket nevner parallelleksport som årsak for noen av de 118 mangelsituasjonene», påpeker direktøren.

Apotekforeningens mann mener dess­uten man bør ha en kolonne som angir hvor mange av problemene som er løst.

Oppdrag til Legemiddelverket

I brevet ber Apotekforeningen HOD gi Legemiddelverket i oppdrag å utrede omfang og årsak til tilfellene av ­forsyningssvikt i 2014 og 2015.

«Utredningen bør skille mellom produkter som benyttes i og utenfor sykehus», ­skriver Tysnes, som også ber om at ­virke­midlene som i dag benyttes i forbindelse med ­leveringssvikt beskrives.

«Utredningen bør beskrive problemet før og etter korrigerende virkemidler er ­benyttet. I de tilfeller der forsyningen fortsatt er et problem etter virkemidler er benyttet, må nye virkemidler skaffes til veie», mener Apotekforeningen.

Videre ønsker Tysnes og foreningen at Legemiddelverket bør få i oppdrag å ­arrangere et seminar der leveringssikkerheten utenfor sykehus er tema. 

«Formålet med seminaret er å få belyst problemstillingen fra flere vinkler. ­Kunnskapen fra seminaret kan inngå i utredningen nevnt over», skriver Tysnes.

(Publisert i NFT nr. 12/2015 side 8–9.)