– Det offentlige må ta ansvar

Det er VG som omtaler den skremmende statistikken som Legemiddelverket har kommet med. Blant legemidlene som har manglet, finner vi flere vanlige preparater som smertestillende og allergipiller, men også flere typer kreftmedisiner.

– Et skifte i fokus

Norges Farmaceutiske Forening ser fortsatt alvorlig på situasjonen, og er klare på at det må gjøres tiltak for å sikre adekvat legemiddelforsyning i landet.

– Det er viktig å få til et skifte i fokus fra billigst til riktig pris. Dette er nødvendig for å sikre at legemidler og råvarer skal være tilgjengelige også på det norske markedet. I tillegg må vi i et beredskapsperspektiv sikre fortsatt produksjonskompetanse og produksjonssteder i Norge, sier Farmaceutenes leder Tove Ytterbø til Farmatid.no.

Hun er klar på at man ikke bør bli overrasket over at markedskreftene fungerer.

– Et av hovedproblemene er at ingen vil sitte på store lager, og i bransjen snakkes det om "just in time"-logistikk. Hele forsyningskjeden blir sårbar, når ingen av produsentene/grossistene har tatt høyde for at det kan bli mangelsituasjoner av ulike grunner utenfor Norges grenser.

For billig i Norge

Selv om en av årsakene til legemiddelmangelen som regel dreier seg om forhold rundt produksjon i utlandet, er det også spørsmål knyttet til pris som gjør at enkelte legemidler ikke finner veien til norsk brukere. Grossister i Norge har nemlig ved flere anledninger sendt medisiner til andre land for å tjene mer penger. På grunn av den statlige prisreguleringen på legemidlene, kan grossistene få en høyere pris for legemidlene i andre land enn Norge. At legemiddelprodusenten Teva også trakk seg ut av markedet for generiske legemidler, hjalp heller ikke på mangelen. Apotekforeningen er allikevel klare på at ingen av medisinene på listen over manglende medisiner var borte på grunn av såkalt parallelleksport.

– Parallelleksport trekkes frem som et problem i VG-artikkelen, men denne er jo også en forutsetning for at Norge kan få kjøpt inn ekstra legemidler når vi har behov for det, sier Ytterbø. 

Hun tror det kan være uheldig at Legemiddelinnkjøpssamarbeid (LIS) velger å inngå avtaler med en enkeltleverandør av et medikament.

– Ved en mangelsituasjon  vil ikke andre produsenter kunne levere, fordi de har justert ned sine lager og behøver tilsvarende lang tid på å oppjustere produksjon og leveranse  av aktuelt preparat til landet.

Lederen mener dagens system er uoversiktlig og lite transparent.

– Samtlige av aktørene skylder på hverandre i forhold til  hva som er årsaken. Det blir også feil om man gir hele bransjen skylden når det er et fåtall som er verstingene. Kan sanksjoner overfor slike være veien å gå? spør Ytterbø.

Nære-på-hendelser

Steinar Madsen i Legemiddelverket forteller til VG at det i fjor var flere nære-på-hendelser knyttet til mangel på spesifikke legemidler.

– Legene har måttet velge mellom hvilke pasienter som skal få behandling. Det er en svært vanskelig situasjon for en lege å komme i, og selvfølgelig forferdelig for pasientene. Det er dette man frykter aller mest, sier Madsen til VG.

Problemet blir nå adressert nasjonalt, og flere av landets største sykehus ansetter egne medarbeidere som skal jobbe med legemiddelberedskap.

Ytterbø mener det må utarbeides en konkret plan for hvordan vi skal opprettholde produksjonskompetanse og produksjonssteder i Norge.

Når markedskreftene ikke ser ut til å sørge for god forsyningssikkerhet, må det offentlige ta et ansvar for dette.