Studietilbudet ved Senter for farmasi ved Universitetet i Bergen (UiB) står på spill. Samtidig opplever bransjen en enorm farmasøytmangel, ikke minst på Vestlandet. Svein Haavik, professor og leder av senteret, har i årevis påpekt behovet for tilsvarende finansiering som farmasiutdan­ningene ved universitetene i Oslo og Tromsø. Men verken han eller
støttespillerne blir hørt.

— Nå er det på høy tid å heve stemmen, vi kan rett og slett ikke akseptere å behandles slik år etter år, sier professoren.

Trenger fullfinansierte studieplasser

Haavik har vært leder av senteret hele tiden siden starten i 2003. Bakgrunnen for opprettelsen av studiet var den enorme farmasøytmangelen på Vestlandet. Studiet ble opprettet på eget initiativ fra Universitetet i Bergen, og fikk dermed ikke tilsagn om fullfinansiering av studieplassene, noe som betyr at de kun finansieres med rundt 40 prosent av hva fullfinansierte studieplasser får.

— Det har vært en utfordring å skape et fagmiljø under slike betingelser, men situa­sjonen har gjort oss effektive, og vi har kjørt enkelte felles emner med kjemi- og medisin­studentene, forklarer Haavik.

Men nå ønsker både politikere og senter­et selv å legge om til en 3 + 2 studie­modell, og det er i tillegg behov for å utvikle de farmasøytiske fagene. 

— Slik det er nå, har vi ikke ressurser til å utvikle studiet innen farmasirettede fag som for eksempel klinisk farmasi og samfunnsfarmasi. Vi mangler dessuten ressurser til undervisning og ikke minst til å tilpasse oss en 3 + 2 studiemodell. Vi blir i år etter år økonomisk straffet for at vi selv tok initiativet til å etablere farmasiutdanningen i Bergen fremfor å vente på et politisk vedtak, noe som ville gitt oss fullfinansierte studieplasser, poengterer han.

Blir ikke hørt

For å gjøre senteret mer effektivt og utdanne flere farmasøyter mener han også at antall studieplasser bør økes fra dagens 24 til minst 35.

— Det er et stort behov for flere farmasøyter. Det er i stor grad utenlandske farmasøyter som bemanner vestlandsapotekene. Situasjonen er labil, da disse farmasøytene kan reise på kort varsel. I tillegg til behov for flere apotekere og apotekfarmasøyter trengs farmasøyter til nye arbeidsområder innen for eksempel havbruk, forklarer han.

Haavik har gjennom alle år opplevd stor grad av støtte for sin argumentasjon om fullfinansierte studieplasser ved Senter for farmasi ved UiB, både fra politikere og de farmasøytiske fag- og bransjeorganisasjonene. Men arbeidet med å få flere og fullfinansierte studieplasser har ikke gitt resultater. I løpet av de tolv årene som har gått siden oppstarten har ingen av universitetets nye studieplasser gått til farmasi. 

— Nå begynner jeg å bli svært utålmodig, sier senterleder Haavik.  

(Publisert i NFT nr 1/2016 side 17.)