Klinisk farmasi

•    Kan defineres som farmasøytisk legemiddelkunnskap anvendt på pasientens farmakoterapeutiske problemstillinger, basert på kliniske data der farmasøyten har direkte eller indirekte kontakt med pasienten.

•    Det finnes ikke noen nasjonal enighet om en norsk, felles definisjon.

•    Nærmere 75 årsverk arbeider som kliniske farmasøyter i norske sykehus.

•    Utdanning innen klinisk farmasi inngår i alle masterprogrammene i farmasi, men antall studiepoeng varierer.

•    Den tidligere erfaringsbaserte master i klinisk farmasi ved Universitetet i Oslo (UiO) blir gjeninnført fra høsten 2016 som EVU-basert program.

Kilder: UiO, Norske Sykehusfarmasøyters Forening (NSF), Sykehusapotekene,
Sjukehusapoteka Vest, Sykehusapotekene i Midt-Norge, Sykehusapotek Nord,
Diakonhjemmet Sykehusapotek og
Lovisenberg sykehusapotek.

Inn gjennom vestibylen på Bevegelses­senteret ved St. Olavs Hospital i Trondheim, videre opp heisen til ortopedisk traumeseksjon, et stykke bort i korridoren og bak en dør finner vi klinisk farmasøyt og konstituert avdelingsleder for klinisk farmasi ved Sykehusapoteket i Trondheim, Lene ­Lilleås. Her sitter hun i et tverrfaglig visittmøte, og vi får komme inn en liten stund for å se hva det går ut på. I tillegg til Lilleås, deltar en sykepleier og en lege på møtet, hvor de gjennomgår status for de 18 pasientene som er innlagt på avdelingen denne dagen. 

Pasientnær farmasi

Lilleås gir en rask innføring i en klinisk
farmasøyts hverdag.

— Dagen starter med at vi får en ­oversikt over de innlagte pasientene. Deretter går vi i gang med å kartlegge deres faktiske legemiddelbruk, primært ved å snakke med pasienten hvis det er mulig. Dessuten innhenter vi ofte også opplysninger fra hjemmetjeneste, ­sykehjem, fastlege, kjernejournal og på-
rørende, forklarer den kliniske farmasøyten.

Listen over faktisk legemiddelbruk ­sam­stemmes så med legemiddel­oversikten som ble registrert i journalen ved innleggelsen. 

— Når samstemmingen er gjort, kan vi starte legemiddelgjennomgangene. Da identifiserer vi legemiddelrelaterte problemer (LRP), og tar de opp med lege og sykepleier i tverrfaglige visittmøter, sier Lilleås.

Solveig Andersen, Nina Hassel og Janne Kutschera Sund
Prosjektstart: Helsepersonell ved kirurgisk 
klinikk på St. Olavs Hospital er endelig i gang med å samarbeide med kliniske farmasøyter. Fra v. klinisk farmasøyt Solveig Andersen, avdelingssjef Nina Hassel og 
stipendiat Janne Kutschera Sund. Foto: Kristin Rosmo

De kliniske farmasøytene lager også et utskrivningsnotat for pasientene som skal skrives ut. Det er en komplett medisinliste, som følger epikrisen til pasienten.  

— I utskrivningsnotatet kommer vi i tillegg av og til med anbefalinger til fastlegen om forhold som det ikke har vært hensiktsmessig å ta opp under sykehusoppholdet, som for eksempel behandling av blodsukker og blodtrykk, forteller hun.

Strukturert arbeidsmetode

De kliniske farmasøytene i Midt-Norge, som ved sykehusapotekene ellers i landet, arbeider etter den forskningsbaserte og strukturerte arbeidsmetoden Integrated Medicines Management (IMM). 

— IMM har som målsetting å sikre god og trygg legemiddelbehandling hos inne­liggende pasienter i sykehus og korrekt informasjon om pasientens legemiddelbruk ved skifte av omsorgsnivå, sier Lilleås.

For å finne sin plass som klinisk farmasøyt i det tverrfaglige teamet, har de kliniske farmasøytene ved Sykehusapoteket i Trondheim erfart at det kreves tett samarbeid, god kommunikasjon og at man er mye til stede ute på avdelingene. 

Områdetegning kliniske farmasøyter St Olavs Hospital Trondheim
Figur 1: Kliniske farmasøyter fra sykehusapoteket arbeider nå ved ortopedisk traumeseksjon, nevrologisk avdeling, revmatologisk avdeling, kirurgisk avdeling og ved slagenheten på St. Olavs Hospital. Illustrasjon: St. Olavs Hospital

— Etter å ha vært på ortopedisk traumeseksjon i snart fem år, er vi kliniske farmasøyter blitt en integrert del av driften her. Kliniske farmasøyter fra sykehusapoteket arbeider også ved nevrologisk avdeling, revmatologisk avdeling, kirurgisk avdeling og ved slagenheten på St. Olavs Hospital. Det er fint å kunne bidra med farmasøytisk kompetanse i tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell, og ikke minst å arbeide så nært pasienten, fastslår hun.

Strategisk forankret millionbevilgning

I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er farmasøytisk kompetanse definert som en innsatsfaktor for å nå målet om bedre pasientsikkerhet og kvalitet. I strategien står det blant annet at «Den farmasøytiske kompetansen skal bygges tettere inn i forløpene i tråd med internasjonale erfaringer». Et av tiltakene i strategien består i å videreutvikle tverrfaglige, kompetente og bærekraftige fagmiljøer.

Helt konkret har dette munnet ut i at Helse Midt-Norge RHF har øremerket 20 millioner kroner hvert år i perioden 2015–2019 for å sikre et klinisk farmasøytisk fagmiljø i regionen. I løpet av 2015 har derfor Sykehusapotekene i Midt-Norge HF hatt en stor økning i antall ansatte kliniske farmasøyter, selv om de allerede i flere år har hatt stor klinisk aktivitet. Per januar 2016 har Helse Midt-Norge RHF 31 årsverk med kliniske farmasøyter som jobber i sykehusene i regionen. De er organisatorisk plassert ved sykehusapotekene i Namsos, Levanger, Trondheim, Kristiansund, Molde og Ålesund.

Tilpasset legemiddelbehandling

Ved Sjukehusapoteket i Ålesund er Anne-Lise Sagen Major avdelingsleder for seks av dem. Vi møtte henne under Farmasi­dagene i november, hvor hun holdt foredrag om hva satsingen på klinisk farmasi betyr for pasientene.

— Klinisk farmasi skal bidra til at legemiddelbehandlingen er tilpasset den enkelte pasient, og at pasienten har kompetanse til å kunne følge opp egen legemiddel­behandling, sier hun.

Hun mener Sykehusapotekene i Midt-Norge har fått en historisk bevilgning til å videreutvikle en tjeneste for å heve kvaliteten på legemiddelbehandlingen. Hun poengterer at midlene må forvaltes med de samme verdiene som helsetjenesten har, med pasienten i fokus.

— Det innebærer å bygge opp sterke team av kompetente farmasøyter, å ha kontinuerlig fokus på kvalitet og å evaluere det vi gjør. Vi måler kvalitetsindikatorer som blant annet opplevd kvalitet hos pasient, opplevd kvalitet hos helsepersonell, egenvurdering av klinisk farmasøyt og system­etterlevelse, forklarer Sagen Major.

Doktorgrad skal dokumentere

Også en doktorgrad skal bidra til å dokumentere effekten av satsingen på kliniske farmasøyter i Midt-Norge. Høyt oppe i etasj­ene på Gastrosenteret ved St. Olavs Hospital i Trondheim treffer vi universitetslektor og ph.d.-stipendiat Janne Kutschera Sund. Hun har gjennom mange år vært med på å bygge opp det kliniske farmasimiljøet ved Sykehusapotekene i Midt-Norge. Som en del av sin doktorgrad i klinisk farmasi, er hun nå i ferd med å implementere bruk av kliniske farmasøyter ved kirurgisk klinikk ved St. Olavs Hospital.

— Prosjektet skal se nærmere på effekt hos pasienter som skrives ut til primærhelse­tjenesten. Vi ser blant annet nærmere på reinnleggelser og om anbefalingene vi gir blir fulgt opp, opplyser Kutschera Sund.

Strekker ikke til

Når ph.d.-prosjektet ved kirurgisk klinikk er avsluttet, vil kliniske farmasøyter fortsette arbeidet der som en del av den ordinære driften. Det er avdelingssjef sykepleie Nina Hassel veldig glad for. 

— Vi har innsett at vi verken har tid eller kompetanse nok til å gjøre den lovpålagte legemiddelsamstemmingen med tilfreds­stillende kvalitet, erkjenner hun.

Samstemmingen skulle sikre en rød tråd i behandlingen av pasientene, men Hassel sier de ikke har lyktes godt nok med dette. Hun løfter frem pasientsikkerhet som noe svært bra og viktig, men understreker at det også er ressurskrevende.

— Det er derfor av uvurderlig betydning at folk med farmasøytisk kompetanse kommer inn og hjelper oss, sier Hassel.

Farmasøyter må utfylle hverandre

Inne på Sykehusapoteket i Trondheim forteller apoteker Martin Grotnes om sine tanker om hvordan klinisk farmasi kan utvikle seg videre i Norge. Han ønsker at farmasøyter i Norge i fellesskap må løfte folks forventninger til hva en farmasøyt er, og han mener farmasøytisk kunnskap og kompetanse kan bringes nærmere pasientene gjennom to trinn.

Martin Grotnes, apoteker
Kompetansen bør brukes: Apoteker Martin Grotnes. Foto: Kristin Rosmo

— Det første trinnet er at kliniske farmasøyter møter inneliggende pasienter, slik vi nå er godt i gang med i Norge. Trinn to er at også utskrevne pasienter får møte kliniske farmasøyter ute i primærapotekene, sier Grotnes.

Han mener at sykehusfarmasøyter og farmasøyter i apotek i mye større grad enn i dag må arbeide for å utfylle hverandre, akkurat slik sykehusleger og fastleger gjør. 

— For at arbeidet de kliniske farmasøyt­ene gjør i tverrfaglige team ute på avdelingene skal ha langsiktig effekt, må samme type pasientoppfølging fra farmasøyt også være tilgjengelig etter sykehusoppholdet. Dette er eneste farbare vei dersom norske apotek skal overleve som leverandører av farmasøytisk kunnskap i fremtiden, konstaterer Grotnes.  

(Publisert i NFT nr 1/2016 side 6-8.)