Kritiske til manglende avfallsansvar

— For meg går engasjementet i denne saken tilbake en 12–14 år, lenge før jeg begynte i Norsk Vann, forteller Arne Haarr på telefonen.

Rådgiveren i Norsk Vann, en ikke-­kommersiell interesseorganisasjon for vannbransjen i Norge, har den siste tiden engasjert seg i arbeidet med lege­middelmeldingen. Foreningen med Haarr i spissen er spesielt glad for at det kom inn et eget lite kapittel i meldingen om et tema han brenner spesielt for – legemiddelavfall og destrueringen av dette (se også NFT nr. 10/2015).

Drev research

Interessen for legemidler og deres effekt på miljøet startet da Haarr jobbet ved Norges største renseanlegg, VEAS, som er et felles renseanlegg for Oslo, Asker og Bærum.

— I en ny revidert forskrift om avløpsslam dukket det opp en formulering om at produktet ikke måtte inneholde antibiotika/kjemoterapeutika eller andre miljøfremmede organiske stoffer i mengder som kunne medføre skade på helse eller miljø ved bruk. Jeg reagerte, siden ingen på det tidspunkt hadde undersøkt innholdet av antibiotika eller kjemoterapeutika. Det var det som fikk snøballen til å rulle for meg, forteller Haarr.

Haarr er også medlem av Norsk vannforening, som allerede i 2004 satte temaet legemidler og miljø på agendaen.

— Litt research den gang viste meg at alle de store sykehusene i Oslo-området var tilknyttet renseanlegget VEAS. Men ingen hadde oversikt over hva de slapp ut, og ingen hadde gjort noen undersøkelser eller etterlyst rutiner for avfallshåndtering – heller ikke myndighetene, forteller han. 

Haarr var også interessert i hvordan ­privatpersoner kvittet seg med legemidler. Han tok kontakt med en farmasøyt på et lokalt apotek og spurte hva han skulle gjøre med ubrukte medisiner han hadde med seg.

— Da fortalte vedkommende meg at noe ble levert tilbake til grossist, mens noe bare ble helt i avløpet. Da hun så hvordan jeg reagerte på det, sa hun at det hadde de fått beskjed om at de hadde lov til, sier Haarr. 

– Skal ikke i avløpet

Kommunikasjonssjef Jostein Soldal i ­Apotekforeningen er klar på at legemiddelavfall som havner i do eller avløp, ikke skal være praksisen.

— Vi er utvetydige på at medisinrester skal returneres til apotek, som deretter skal sørge for at det leveres tilbake til grossist, som så sørger for forbrenning. Skulle det allikevel havne noe annet sted enn apotek, så skal også restavfallet forbrennes. Det skal i alle fall ikke havne i avløpet, påpeker han. 

Hvorvidt det bør finnes overordnede rutiner for destruering av legemiddelavfall, vil ikke Soldal spekulere i.

— Det må helse- og miljømyndighetene ta seg av. Vi som bransje tilpasser oss det de kommer frem til. 

Apotek 1-kjeden er en av kjedene som har klare retningslinjer for retur og ­destruksjon av legemidler.

«Legemidler og legemiddelrester skal ikke kastes i vanlig søppel eller i toalettet. Dette gjelder spesielt legemidler som for eksempel p-ring, p-plaster, hormonplaster og antibiotikamiksturer», skriver apotek­kjeden på sine nettsider.

De går også i detalj på hva som skjer etter at forbrukerne har levert legemiddelavfallet på sitt lokale apotek.

«Apotekene tar imot legemiddelrestene, sorterer dem og sender dem til forsvarlig destruering. Noe sendes til forbrenning, mens andre medisiner behandles som spesialavfall. Slik unngår vi at legemidlene skader naturen eller havner i feil hender», skriver Apotek 1 i informasjonen på nett. 

Anbefalte avfall i avløpet

Haarr i Norsk Vann oppdaget også at det i Felleskatalogens medisinhåndbok på internett tidligere sto at hvis det ikke dreide seg om store mengder, så kunne man helle legemidlene i do eller avløp.

— Der sto heller ingen form for rangering av legemidlene. Da startet saken for fullt for min del, og jeg tok den med videre inn i arbeidet i Norsk Vann.

I Felleskatalogens medisinhåndbok fra 2003, som er den siste utgaven firmaet kom ut med i bokform, står det et eget kapittel om håndtering av legemiddel­avfall. Den har ­følgende presisering: «Mindre mengder legemidler kan vanligvis tømmes i klosettet.»

Administrerende direktør Bente By ­Jansen i Felleskatalogen blir overrasket over at dette var en anbefaling fra Felleskatalogen for bare 13 år siden.

– Dette er så klart ikke noe vi står inne for nå, og det er vanskelig å si hvorfor det har stått i det hele tatt, sier hun.

Jansen forteller at Felleskatalogen ­generelt skriver lite om legemiddelavfall.

— Det er ikke helt vårt bord, så det er vel mer aktuelt hva Legemiddelverket mener om det. Det vi sier er at det skal leveres på apotek, og hva som skjer etter det har ikke vi noe kunnskap om.

Jansen tror allikevel ikke den uheldige formuleringen har ført til for mye skade.

– Svarene fra undersøkelsen som ble gjort i forbindelse med den nye legemiddelavfallskampanjen (se side 11), viser at mindre enn tre prosent av de spurte kaster legemidler i toalettet, sier hun. 

Tett på EU

På oppdrag fra Klima- og forurensningsdirektoratet (nå Miljødirektoratet) ­gjennomførte Det Norske Veritas i 2006 en undersøkelse om forekomstene av ­legemidler og kosmetikkingredisenser i ­miljøet. Flere stoffer fra legemidler og kosmetikk ble gjenfunnet i sjøen og på sjøbunnen.

Gjennom arbeidet i Norsk Vann har Haarr jobbet tett med EurEau – den europeiske paraplyorganisasjon for nasjonale interesseorganisasjoner på vannområdet. 

— Gjennom EurEau jobber vi tett opp mot det som skjer i Brussel. Legemidler og miljø er et stort tema i EU-systemet. Under siste vurdering var det tre ­substanser som var foreslått av fagmiljøene tatt inn på listen over prioriterte stoffer under ­vanndirektivet. Etter politiske dragkamper kom ikke ­stoffene inn på listen i ­første omgang, og står ­foreløpig på en venteliste. Dette er ­miljøskadelige stoffer som er vurdert i kategorien stor ­alvorlighetsgrad, der det er behov for tiltak for å begrense spredningen til vannmiljøet.

Legemiddelavfall ble dessuten omtalt i kjemikaliemeldingen som kom i 2010, og Haarr og Norsk Vann har også etterpå jobbet for at temaet legemidler og miljø skulle inn i Klima- og miljødepartementets handlingsplaner.

— Det er fortsatt et tema som bør opp på agendaen.

Lanserte ny kampanje

Ifølge Haarr har Norsk Vann gjentatte ­ganger forsøkt å få med myndighetene på en nasjonal kampanje for å informere folk om viktigheten av å returnere ubrukte legemidler til apoteket. I forbindelse med fremleggelsen av legemiddelmeldingen i mai 2015 lanserte helsemyndighetene en ny kampanje med dette som tema. Norsk Vann er involvert i kampanjen, i samarbeid med Legemiddelindustrien, Apotekforeningen og Legemiddelverket (se side 11). 

— Denne retter seg mot både publikum og apotekene, og skal få folk til å rydde medisinskapene og ta med legemidlene tilbake til apotekene, sier Haarr.

I forbindelse med legemiddel­avfalls­kampanjen «Rydd skapet» ble en ­undersøkelse utført av Opinion i forkant av lanseringen. Den viser at hele 40 ­prosent sjeldent eller aldri rydder i ­medisinene. Undersøkelsen viser også at bare ­halvparten returnerer medisin til apoteket. Rundt 30 prosent vet heller ikke hvordan de bør kvitte seg med gamle og ubrukte medisiner.

Spørsmålet mener Haarr fortsatt er det samme: Hva skjer så med legemiddel­avfallet når det blir levert inn til apoteket?

— Det pussige er at ingen har tall på hvor mye legemiddelavfall som samles inn. Før en slik kampanje burde det jo være målbare tall, så man kan se hva som er status nå, og hva slags effekt en kampanje vil ha. På meg virker det som om de tallene ikke finnes. Og jeg blir mistenksom hvis det ikke finnes en oversikt. Det er lite tillitsvekkende, sier han.

Rådgiveren i Norsk Vann tror ikke ­problemet med manglende rutiner ligger hos grossistene.

— Det er tre store legemiddelgrossister i Norge i dag, og alle disse har avtaler med nærmeste forbrenningsanlegg. Det virker som om de har god kontroll.

Rutiner hos helseforetakene

En større bit av engasjementet til Haarr og Norsk Vann går på hvilke rutiner for ­legemiddeldestruering som er etablert ute i helseinstitusjonene.

— Jeg vet at det har vært et stort prosjekt som heter Grønt sykehus (se side 10), og det har kommet en rapport om det prosjektet. Der er håndtering av legemidler som avfall nevnt, og denne inneholder mange gode anbefalinger om tiltak, forteller Haarr.

Han mener likevel det ikke er tilstrekkelig at hvert enkelt helseforetak skal ha ansvar for riktig destruering av legemiddelavfall.

— Det kan ikke være god vilje å ­overlate det fulle ansvaret til dem. Dette er et så ­viktig tema at myndighetene bør inn og regulere, sier Haarr. 

Norsk Vann savner et klart svar på ­hvilket departement som har ansvar for å følge opp og etablere rutiner for destruering av legemiddelavfall.

— Det ligger en slags gråsone mellom helse- og miljømyndighetene når det ­gjelder denne saken. Jeg tror ikke noen ønsker å tråkke i hverandres bedd med tanke på ansvarsområde. Men det må avklares hvem som skal gjøre dette, for vi kan ikke bare stole på at det blir gjort noe med det.

Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget etterlyste også en tydelig ansvars­myndighet på legemiddelavfall i sin innstilling til legemiddelmeldingen:

«Komiteen mener det er behov for avklart myndighetsansvar på området, samt klare og entydige regler for hvordan ubrukte medisinrester og medisinsk avfall skal håndteres i alle deler av helsevesenet».

Haarr tror det finnes mange forskjel­lige strukturer for destruering av lege­-
middelavfall.

— Men vi mener det ikke er nok at de ulike helseforetakene etablerer Grønt sykehus. Myndighetene må ha en hånd på dette, og etablere klare rutiner, sier han.

En vei å gå

Norge har en vei å gå på temaet legemidler og miljø, skal vi tro Haarr.

— I enkelte land og forskningsmiljø er de langt fremme når de diskuterer tekniske rense­løsninger for å fjerne legemiddel­rester. Dit har vi ikke kommet i Norge ennå. Vi må først sørge for at ubrukte legemidler ikke havner i kloakken, fastslår Norsk Vanns mann. 

Han trekker frem vårt naboland som et eksempel.

– Vi skal ikke lenger enn til Sverige for å se en helt annen oppmerksomhet om dette temaet. Alt fra øverste myndighetsnivå (helse- og miljømyndigheter) til forskning, industri og andre aktører er involvert.

Haarr mener flere miljø burde engasjere seg i saken. Norsk Vann var selv med under høringen om legemiddelmeldingen i ­­Helse- og omsorgskomiteen i desember i fjor. 

— Det virker ikke som om noen andre miljø bryr seg om dette temaet. Det er jo rart at vi skal måtte være pådrivere for å bedre kontrollen på flyten av legemidler. Men vi er glade for initiativet fra Helse- og omsorgskomiteen, bemerker han. 

Fortsatt usikkerhet

Da NFT tok opp temaet i oktober 2015, var det vanskelig for tidsskriftet å få et klart svar på hvilken myndighet som har det øverste ansvaret for legemiddelavfall i Norge.

«Når det gjelder legemiddelrester og ubrukte legemidler, er reglene at disse skal oppbevares forsvarlig. Apotek har ifølge apotekloven plikt til å sende ubrukte ­legemidler i retur», opplyste Helse- og omsorgsdepartementet til NFT den ­gangen. Der nevnes det også at medisinsk avfall ­faller utenfor legemiddellovgivningen.

Helsedirektoratet skriver i denne ­runden i en e-post til NFT at spørsmålet om ansvar for legemiddelavfall hører hjemme hos Statens legemiddelverk. De ­nevner også at spørsmålet kan tas opp med ­Miljødirektoratet. Også Helsetilsynet mener det er Statens legemiddelverk som er rette instansen å stille spørsmålet.

Statens legemiddelverk har derimot ­tidligere sagt at de kun fører tilsyn med ­legemiddeldestrueringen til tilvirkere, ­grossister og apotek.

«Det er Helsedirektoratet, ansvarlig for legemiddelhåndteringsforskriften og Helsetilsynet som fører tilsyn med helsepersonell, som antakelig er ansvarlig for sykehusenes håndtering av risikoavfall», sa legemiddelinspektør Line Saxegaard i NFTs oktorberutgave.

Ifølge seksjonsleder Pål Spillum hos ­seksjon for avfall og gjenvinning i Miljødirektoratet, er det avfallsbesitter som har ­ansvaret for at eget avfall blir tatt hånd om på en måte som er i tråd med forurensningsloven.

— Det er ikke lagd en særskilt regulering av legemiddelavfall, slik det er for en rekke andre spesifikke avfallstyper (for eksempel batterier, elektronisk avfall, biler etc.) som er regulert med egne kapitler i avfalls­forskriften. Det betyr at helseforetakene er ansvarlige for eget avfall, både ordinært avfall og ­kasserte legemidler, sier Spillum til NFT.

Han legger også til at han ikke er kjent med at det er problemer med håndtering av kasserte legemidler i helseforetakene, som tilsier at det må etableres en særskilt regulering på dette området.

(Publisert i NFT nr 2/2016 side 6-10)